Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning Presentasjon av ei undersøking

1. Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning Presentasjon av ei undersøking Vera Schwach

2. Språkvalg i høyere utdanning, dypdykk i én sjanger, hoved-/masteroppgaven • Frittstående fortsettelse av to pilotstudier om språkbruk i akademia • Her ble det etablert en forståelseshorisont, kategorier og termer som jeg har bygd videre på. • Kartlegging av faktisk språkbruk og endringer i språkvalg mellom norsk og engelsk • Tre forståelseshorisonter • Språk som kommunikasjon • Nødvendigheten av et lingua academia/lingua franca • Språk og tenkeevne (språkets kognitive funksjon) • Språkets sosiale, kulturelle og politiske symbolverdi • Språk markerer identitet, kulturell mestring og grenser • Fremmedspråkbrukeren inngår i en språkkultur uten å full oversikt over den • Språkvalg og -bruk inngår i en politisk sammenheng, en demokratisk offentlighet • På hvilke språk kan lekfolk vinne innsikt i forskningsresultater og stille seg kritisk til dem?

3. Analyse over perioden 1986 til 2006 med vekt på å kartlegge faktisk språkbruk endringer over en tjueårsperiode, 1986—2006 forholdet mellom norsk og engelsk men også forholdet bokmål og nynorsk bruk av øvrige skandinaviske- og fremmede språk. Hoved-/masteroppgaver på engelsk Hvem skriver på engelsk? kandidater med norsk som morsmål? kandidater med annet morsmål (utenlandske studenter i Norge) Hvor skrives det hyppig engelsk? Betydningen av disiplinære tradisjoner Særskilte masterprogrammer på engelsk Kilder til studien:www.bibsys.no; www.dbh.nsd.no (database for høyere utdanning); www.duo.uio.no (elektronisk base ved Universitetet i Oslo); Historisk tidsskrift; www.siu.no; NIFU STEP, akademikerregister; Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Universitetet i Oslo. Øker innslaget av engelsk i høyere utdanning?

4. Analysens hovedresultater • Bildet er mer broket i 2006 sammenlignet med 1986 • En sterk økning, 3339 avla høyere grads eksamen i 1986, mot 9138 i 2006 • flere institusjoner tildeler høyere grad i 2006 enn i 1986 • høyere grads eksamen tilbys i flere studieløp • ”globalisering” og ”internasjonalisering” påvirker høyere utdanning i Norge • Hoved-/masteroppgaven er en viktig sjanger i domenet utdanning og forskning • Rundt 70—75 prosent av studieløpene i 2006 ble avsluttet med en hoved-/masteroppgave.

5. Antall innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år

6. Prosentandel innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år

7. Oppsummering av foregående tabeller • De viser store endringer i valget mellom norsk og engelsk • i 1986 var nær én av ti oppgaver på engelsk • i 2006 var nær én av tre på engelsk • Forholdet mellom bokmål og nynorsk • Relativt stabilit, men svært lav andel oppgaver på nynorsk • Bokmålsandelen har falt betydelig, mens nynorskandelen er tilnærmet uendret • Nynorskbrukerne fordeler seg jevnt over fagdisiplinene • Universitetet i Bergen har relativt sett flest nynorskbrukere • Fravær av andre språk • Andre skandinaviske språk er nesten fraværende • De aller fleste som velger å skrive fransk eller tysk, skriver om et språkvitenskapelig tema eller et (skjønn)litterært tema.

8. Hoved- og masteroppgaver på engelsk • Hvem skrev og skriver på engelsk? • 1986 — tall basert på opptelling • 115 oppgaver, knappe 10 prosent • ”utenlandske navn”, 19 prosent (22 personer) • hovedoppgaver i disiplinen engelsk, 20 kandidater (17%) • sosialantropologi, 12 (10%) • geologi, 12 (10%) • fagfelter innenfor biologi, herunder zoologi, 16 (10%) • andre naturvitenskaper og teknologi, 29 (25%) • for øvrig 26 kandidater • 2006— tall basert på anslag, ca. 20—25 prosent av oppgavene • 2238 oppgaver, cirka 34 prosent • ”utenlandske navn”, anslagsvis 23% • En stikkprøve av fordeling mellom oppgaver på engelsk og norsk ble gjort for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo,

9. Bruk av norsk og engelsk i hoved-/masteroppgaver, for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo, utvalgte år 1986—2006

10. Særskilte masterprogrammer på engelsk – konkurranse eller supplement? • Sentralt spørsmål: omfatter engelske masterprogrammer (brede) emneområder der det ikke finnes tilsvarende på norsk? • Typer programmer • parallelle programmer til norske mastergrader • særskilte emner gjerne knyttet til områder der Norge har spesielle faglige og/eller forskningsmessige tyngdepunkter: for eksempel sjørett, energi, byplanlegging, internasjonal helse. • andre (forskningsmessige) spesialiseringer: eks. ”M. Phil. In Nordic Viking and Medieval Culture”; ”M.Phil in Higher Education”; ”M.Phil. In Ibsen Studies” • Omfanget av engelskspråklige programmer • cirka 190 programmer, av disse ble det avlagt eksamen i omkring 57 av dem, altså i 30 prosent av programmene • uteksaminerte kandidater var rundt 500 kandidater, det utgjorde fem—seks prosent av det totale antallet kandidater (ca 9100 i 2006). • Utenlandske studenter (totalt for høyere og lavere grad) utgjorde fire til seks prosent av det totale antallet registrerte studenter i 2003 og 2006.

11. Konkluderende punkter • Innslaget av engelsk i hoved-/masteroppgaver har økt betraktelig • Mot en språklig todeling mellom bokmål og engelsk? • Ligger nynorsken på sotteseng? • Andre fremmedspråk enn engelsk er nesten fraværende • Trolig har de fleste som skriver på engelsk, norsk som morsmål. Antallet utenlandske studenter alene kan ikke forklare den høye andelen med oppgaver på engelsk. • Kandidater i naturvitenskapelige og teknologiske fag skriver hyppigere engelsk enn i 1986. • Kandidater i andre disipliner/fagfelter velger hyppigere engelsk enn i 1986. • Når fant skiftet mellom norsk og engelsk sted?

12. Konklusjon, fortsettelse • Kvalitetsreformen kan ha hatt innflytelse på endringer i språk, men er ingen hovedårsak • viktige mekanismer for forskyvninger i språkbruk og -valg skjedde før, under og uavhengig av kvalitetsreformen • fagdisiplinære beveggrunner • masterprogrammene på engelsk er delvis en nyskapning, men av begrenset innflytelse på engelskbruk så langt • Ordinære norsk-språklige masterprogrammer der kandidater velger å forfatte oppgaven på engelsk er av stor betydning. • Språkbevissthet og andre faktorer • Ressurser brukt på ”internasjonalisering” i høyere utdanning er betydelige. • Hvor store ressurser er brukt på å sikre godt språk • for norsk? • for engelsk? • Parallellspråklighet, trussel og rikdom