Studieretningene Samfunnsøkonomisk analyse og Økonomi og statistikk

1. StudieretningeneSamfunnsøkonomisk analyseogØkonomi og statistikk Presentert av Diderik Lund professor ved Økonomisk institutt

2. StudieretningeneSamfunnsøkonomisk analyseogØkonomi og statistikk 54 stp matematikk 45 stp statistikk 6 stp informatikk før hovedfag og PhD i samfunnsøkonomi Presentert av Diderik Lund professor ved Økonomisk institutt

3. Forskning og undervisning ved Økonomisk institutt • Forskningsfelt: sterkeste felt, fra egenevaluering avgitt til Norges forskningsråd i 2007 • Undervisningsfelt, se http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/, tilsammenca. 40 ulike emner på bachelor- og masternivå hvert år (utenom emner i matematikk og statistikk) • I tillegg til samfunnsøkonomi har vi ansvar for faget demografi, der det undervises i fire 10-stp-emner under bachelorgraden

4. Konsekvenser av valg i tredje semester for studieretninger og masterstudier Tredje semester Masterstudier Studieretninger Matematikk MAT1120 ECON2310 ECON3610 Matematikk og optimering Anvendt matematikk og mekanikk Samfunnsøkonomisk analyse Economics MAT1120 ECON2310 STK1110 Økonomi og statistikk Finans, forsikring og risiko Modellering og dataanalyse

5. Obligatoriske økonomikurs

6. Hvorfor velgeSamfunnsøkonomisk analyse • Ønsker jobb på bakgrunn av ba-grad eller en master i samfunnsøkonomi • Ønsker jobb i grenselandet mat/øk, spesielt kvantifisering av økonomiske sammenhenger • modellering og simulering av makroøkonomien • modellering av spesielle markeder (f.eks. marked for mobiltelefoni): konkurranseforhold, regulering m.m. • modellering og simulering av produksjon i spesielle virksomheter (f.eks. olje og gass) og virkning av offentlig skattlegging og regulering der

7. Hvorfor velge Økonomi og statistikk • Ønsker jobb på bakgrunn av ba-grad eller en master i statistikk el. samfunnsøkonomi • Ønsker jobb i grenselandet øk/stat, enten • med økonomiske problemstillinger omkring beslutninger under usikkerhet, virkninger av usikkerhet i ulike markeder, eller • med økonometri eller statistiske analyser av økonomiske data, inkludert simulering og utvikling av analyseverktøy

8. Jobbmuligheter • Med master i samfunnsøkonomi med bakgrunn i MAEC: Alle slags jobber som samfunnsøkonom: Offentlig forvaltning, banker, organisasjoner, store selskaper, forskning og utredning, f.eks. Statistisk sentralbyrå, særlig jobber som involverer arbeid med økonomiske data, simuleringer, større modeller (makroøkonomi, optimalisering), eller med økonomisk teori • Med master i Modellering og dataanalyse, studieretning statistikk, anvendelser i økonomi: Forskning og utredning på økonomiske data, inkludert utvikling av analyseverktøy, bl.a. i banker, store industriselskaper og konsulentselskaper, forskning og utredning, f.eks. Norsk regnesentral

9. Matematiske metoder i økonomi:Optimering, simulering • Ønsker å forstå samspillet mellom økonomiske aktører: Forbrukere, bedrifter, myndigheter (spill, simulering) • Standard teori: Private aktører optimaliserer i egen interesse • Myndighetenes oppgaver: • Korrigere når utfallet av frie markeder ikke er gunstig • Sørge for tilbud av fellesgoder • Sørge for akseptabel inntektsfordeling

10. Eksempel: Skatt på utvinning av olje og gass • Myndighetene i Norge og mange andre land deler ut konsesjoner (omtrent) gratis, men ønsker å trekke inn verdien av ressursene gjennom skatt på selskapene • Samfunnets ressurser: Ta inn hele nettoverdien (?) • Ville det ha vært bedre å auksjonere bort konsesjonene? • Langt fra opplagt at verdien fra en auksjon blir «riktig» • Ved skattlegging: Risikerer at høy skattesats påvirker selskapene slik at de velger mindre leting og bare utvinner de mest lønnsomme forekomstene • Avveining for myndighetene: Optimal skattesats? • Eller mulig å utforme et nøytral system som ikke påvirker valg?

11. Statistiske metoder i økonomi:Økonometri • Forskjell mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap/medisin: Ikke kontrollerte eksperimenter • Hvordan trekke konklusjoner ut fra observasjoner når ikke alle betingelser er kontrollert? • Dessuten mange spesielle metoder for estimering og testing av økonomiske modeller

12. Eksempel:Estimere etterspørselsfunksjon? pris mengde

13. Eksempel:Estimere tilbudsfunksjon pris mengde pris mengde

14. Trygve Haavelmo Nobelprisvinner 1989, professor ved UiO

15. Eksempel:Subsidiertilny, klimavennligenergi • I privat sektor: Beslutninger under usikkerhet • For å framskynde FoU-investeringer kan staten subsidiere for å motvirke utslipp av klimagasser • For å forutsi virkningene av subsidier trenger vi en teori for bedriftenes beslutninger • Bør staten subsidiere bare de mest lovende teknologiene, eller mange, for å diversifisere? • Med tanke på globalt mål: De mest lovende? • For å øke sjansen for å nå nasjonalt mål: Diversifisere?

16. Eksempel:Prisendringmidlertidigellervarig • Hvis vi ser en prisendringpåråolje, vil vi tolkeeffektensomvarig, slik at framtidigforventetprisogsåendres? Like mye? • Viktig for demsomvilinvestereiolje • Hvis vi ser en prisendringpåaksjer, vil vi ... (sammespørsmål)? Sammesvar? • Viktig for demsomvilinvestereiakjser • Bådestatistisk problem (tolketidligereobservasjoner) ogbeslutningsproblem