SYNLIGGJØRE DET FLERKULTURELLE GJENNOM ESTETISKE UTTRYKK

1. SYNLIGGJØRE DET FLERKULTURELLE GJENNOM ESTETISKE UTTRYKK Fokusområde for de kommunale barnehagene i Oppdal 2010/2011

2. HISTORIKK • I barnehageåret 2010/2011 hadde Oppdal 3 kommunale barnehager; Høgmo, Pikhaugen og Sildrevegen kulturbarnehage (nedlagt 1. august 2011). • De kommunale barnehagene samarbeider om resultatledelse, og har felles fokusområder gjennom barnehageåret. • Vårhalvåret 2011 var fokusområdet: ”Synliggjøre det flerkulturelle gjennom estetiske uttrykk”

3. MÅL: • Barnet viser engasjement og lærelyst ved ulikheter • Barnet opplever gjenkjennelse og stolthet over egen kultur. • Barnet får styrket sin identitet • Barnet opplever seg som en betydningsfull deltaker i fellesskapet

4. Pedagogiske virkemidler • Det er de estetiske inntrykkene og uttrykkene som har vært formidlingsmåten. • Ved å formidle gjennom de estetiske fagområdene musikk, forming, dans og drama, har vi åpnet for et felles ”språk” som forstås på tvers av alder, kjønn, nasjonalitet og utviklingsståsted.

5. BETYDNINGSFULLE DELTAKERE I FELLESSKAPET

6. JAMBO • John fra Kongo setter rytmen an på jemben. Jambo betyr god dag på swahili, og man kan synge en hilsen til hvert enkelt barn. Det er med stolthet barna hører sitt navn. • John bruker også å fortelle Bukken Bruse på Swahili. Barn som ikke forstår språket, følger likevel nøye med gjennom kroppsspråk og tonefall til fortelleren.

7. ENGASJEMENT OG STOLTHET

8. BARNEHAGENES PROSJEKTER ”Slangen i brønnen” er en barndomshistorie for Shyamala fra Sri Lanka, som hun har fortalt til ungene. • Historien utviklet seg etter hvert til å omhandle forskjellige ville dyr – både fra Sri Lanka og Norge. Man kunne filosofere over likheter og ulikheter over våre dyr.

9. LÆRELYST VED ULIKHETER • Noen barn og voksne har lært seg Fader Jakob på 9 forskjellige språk. Sangen har en gjentagende tekst • Den bevisstgjør barn på at vi har ulike språk. • Den bevisstgjør barna på likheter og ulikheter i språkene. • De ansatte har fått et innblikk i utfordringer tospråklige barn og voksne møter når de skal lære seg norsk.

10. FADER JAKOB • Norsk • Fader Jakob, fader jakob . Sover du? Sover du? • Hører du ei klokken, hører du ei klokken • Ding dang dong..  • Bosnisk • Brate Jacob, Brate Jacob. • zar josh spis, zar josh spis. • Vectiuratuce, vectiuratuce • Ding dang dong, ding dang dong. • Engelsk • Are you sleeping? Are you sleeping? • Brother John, brother John. • Morning bells are ringing, morning bells are ringing. • Ding, ding, dong! Ding, ding, dong ! • Fransk • Frère Jacques, frère Jacques • Dormezvous? Dormezvous? • Sonnez les matines? Sonnez les matines? • Ding dang dong, ding dang dong! • Polsk • Panie Janie, panie Janie • Ranowstan? Ranowstan? • Wszystkiedzwonybija? Wszystkiedzwonybija? • Ding, dang, dong, ding dang dong. • Tamilsk • Sinnathampy!! Sinnathampy!! • Nithiraija? Nithiraija? • Maniyadikarathu? • Maniyadikarathu? • Alumpunkall, Alumpunkall • Tyrkisk • ArtikOjan , ArtikOjan • Djankardesh? Djankardesh? • Saba zilitsjaldi? Sabah zilitsaldi? • Ding, dang, dong! Ding, dang, dong! • Swahili • BabaYakobo, babaYakobo • Umelala, umelala • Saaikiliya,saaikiliya • Ti, ti, ti. Ti,ti,ti.

11. IDENTITET

12. INVOLVERING • I kommunal barnehageenhet er det mange familier fra ulike nasjoner og kulturer. For at personalet skal erverve seg nok kunnskap, er det viktig å involvere foreldrene. • Det ble etterspurt bilder av nasjonaldrakter og flagg, kjent kunst fra deres hjemland og de ble oppfordret til å skrive ord som hei, ha det, takk og noen tall på sitt eget språk. • På en del arrangement ble foreldrene bedt om å ta med mat fra eget hjemland. Det ble en stor sanseopplevelse for alle. Ved å kunne bidra til økt forståelse for hverandre i barnehagen, blir hver og en betydningsfull. Positive tilbakemeldinger og bekreftelser fører til stolthet over egen kultur.

13. GJENKJENNELSE OG STOLTHET OVER EGEN KULTUR Bilder av barna og/eller foreldrene i i nasjonaldrakter (oppdalsbunaden var også representert), gav rom for undring, positiv nysgjerrighet og spørsmål. Spørsmålene gav igjen rom for mulighet til å fortelle mere om seg selv.

14. SANSEOPPLEVELSER

15. UTTRYKK UTAD • Vårt arbeide i de kommunale barnehagene ble en del av en større utstilling i galleriet ved Oppdal kulturhus. I april hadde Barnas kulturfestival en felles utstilling som het ”Vi i verden”.

16. INNTRYKK OG UTTRYKK, OPPLEVELSER OG ERKJENNELSER • Vi har vært tre barnehager som har jobbet tett sammen gjennom flere år. Vi har hatt barn, familier og personale fra forskjellige land og ulike kulturer i en årrekke. Vi har skaffet oss mye erfaringer rundt det å være flerkulturelle barnehager. • Med klare mål og estetiske virkemidler har det vært viktig å sette fokus på gjensidig læring. Vi må ha en vekselvis kulturformidling der den norske og andre kulturer blir sidestilt. • Det er interessant å fokusere på alle likhetene som finnes. • Det er spennende å filosofere over ulikheter.

17. INNTRYKK OG UTTRYKK, OPPLEVELSER OG ERKJENNELSER forts. • Voksne og barn fra ulike nasjonaliteter har fått rom til å formidle egen kultur gjennom blant annet historier, klær, mat og kunstuttrykk. • Det har også vært fokus på den norske kulturen, og Oppdalskulturen. Det har vært en erkjennelse til både oss selv og andre at vi er en del av det flerkulturelle samfunnet. • Ved å sette fokus på det flerkulturelle i barnehagen, har de kommunale barnehagene bidratt til økt forståelse og nysgjerrighet for hverandre, større toleranse, forsterket selvbilde til mange og gitt rom for stolthet over egen bakgrunn.