Spiseforstyrrelser

2. Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no

3. den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet

4. Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse

7. HVORFOR UNDERVISE DERE? • Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om detspesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser • Når man vet noe om det spesielle, er det lettere å se det allmenne • Således: Å forsøke å fremme terapeutisk selvtillit og få dere til å bruke den kunnskapen dere allerede har

8. Mer enn jenter • Gutter har også kropper • Voksne har også kropper • Mer enn hvite Vesten • Obs: multikulturelt • Mer enn spiseforstyrrelser • Atypiske former • Subkliniske former • Blandingsformer

9. Hva er nervosa? • Overopptatthet av utseende, vekt og form • Psykiske plager • Mye mer enn å skulle likne skjønnhetsidealer • Vansker med å takle følelser; sultes eller spises vekk • Kroppen er et symbolsk instrument for mestring/men kroppen tåler ikke

11. ANOREXIA NERVOSA • Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde, som resulterer i 15% vekttap under forventet normalvekt. • Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt. • Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benekter at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende. • Fravær av minst tre påfølgende menstruasjonssykluser. DSM-IV

13. ANOREXIA NERVOSAUndergrupper • Ikke-bulimisk (restriktiv) type: Personen som har anorexia nervosa har ikke gjentatte episoder med overspising • Bulimisk type (bingeing): Gjentatte episoder med overspising

14. BULIMIA NERVOSA • Gjentatte episoder med overspising. Overspising defineres som både 1) spising innenfor et avgrenset tidsrom, innenfor hvilken matmengden er større enn det som kan oppfattes som vanlig, og 2) at man ikke føler kontroll over spisingen. • Renselse: Oppkast, streng faste, fysisk aktivitet, avførende preparater eller vanndrivende medikamenter. • Selvfølelse er svært knyttet til vekt og utseende.

15. OVERSPISING -BINGE EATING DISORDER • Hyppige episoder med overspising uten renselse, med vekt på opplevelse av å ikke ha kontroll. • Ofte overvekt, men kan også være svingende vekt. • Kan være ”spisekicks” eller jevn spising spredt ut over døgnet.

16. Spiseforstyrrelser • Slik det viser seg • Problemer med å kjenne og identifisere følelser – alexithymi og problemer med selvregulering og å regulere følelser – affektregulering • Symptomene som ”nyttige” • Konkretisere følelser

17. Kjernetemaer • Selvfølelse • Opplevelse av kontrol • Ytrestyrtl

18. Hilde Bruch HILDE BRUCH • Beskrivelser: • Uutviklet ”sense of self” • Flere mangler i begrepsutvikling, kroppsbilde og –opplevelse, og individuering • Kognitive and perseptuelle forstyrrelser, ”interoceptive confusion” • Alexithymia • Teori: • Foreldres feiltolkning eller feilsetting av navn på barnets emosjonelle tilstander • Konsekvenser for psykoterapi: • Ikke ”gi innsikt’” men fremme årvåkenheten for egne følelsesmessige og kroppslige signaler

19. “To these patients, ‘receiving interpretations’ … represents in a painful way a re-experience of being told what to feel and think, confirming their sense of inadequacy and thus interfering with the development of a true self-awareness and trust in their own psychological abilities” (Bruch, 1985)

21. SKAM Skam er en viktig affekt i kroppsbildeforstyrrelser - både som årsak og virkning • Skammen over å være den man er • Skammen over ikke å nå de mål som er satt • Skammen over ikke å evne å spise normalt • Skammen over overspising og oppkast • Skammen etter overgrepet

22. Er det umoderne å skamme seg?

23. Skam • Tradisjonell skam: Å realisere seg selv for mye utover en norm • Moderne skam: Å realisere seg selv for lite • Hva er nok selvrealisering? Hvordan måles det? • Imperativet om selvutvikling? • Den løgnaktige voluntarismen

24. FLERE ”INDRE SYMPTOMER” • Avhengig av de andres anerkjennelse • Mangler gode ord • Affektegulering

25. ”Det uverdige selvet” • Lav selvfølelse • Ineffektivitet og hjelpeløshet • Ustabil identitet • Søker ytre bekreftelser • Ekstrem følsom for kritikk • Konflikter omkring autonomi og avhengighet

26. ”Det ’perfektible’ selvet” • Perfeksjonisme • Grandiositet • Asketisme

27. ”Det overbelastede selvet” • Søker enkelthet • Søker visshet • Trekker seg tilbake fra komplekse sosiale relasjoner • Unngår sterk affekt • ”Selvforglemmelse” • Dissosiasjon?

28. MOTIVASJON Motivasjon er ofte et stort behandlingsproblem - snarere et resultat enn et utgangspunkt - og skal være et tema i behandlingen

29. SÆRTREKK • Å være i kroppen ”Konkrete metaforer” • Blandete følelser ”Blandet motivasjon”

31. ’konkrete’ metaforer

33. rom tung/lett tom/full renhet fasthet beskyttelse kontroll ’konkrete’ metaforer

34. patologi Problemet er ikke at hans/hennes tenkning er metaforisk, men snarere at han/hun er som besatt av kroppsmetaforer… At han/hun er brukt av snarere enn bruker det kritisk i tenkning og handling…

35. RISIKO • Disponerende faktorer ”En sårbarhet” •  • Utløsende faktorer ”Dråpen som får begeret til å flyte over” •  • Vedlikeholdende faktorer • ”Vondt blir verre”

36. DISPONERENDE FAKTOREREn sårbarhet • genetiske forhold • personlighet (rigid, perfeksjonistisk) • tidlig interaksjon med foreldre (kommunikasjonsvansker) • familiære forhold (familiehistorie av psykiatri, rusmisbruk, konflikter, tap) • traumer (overgrep, incest) • sosiokulturelle forhold (slankepress, kroppsopptatthet, dårlige måltidsrutiner)

37. UTLØSENDE FAKTORER • Tap og konflikt • Mobbing og erting • Tidlig pubertet • Skader – meget relevant for idrettsutøvere • Endrete livsvilkår – flytting, språkkurs i utlandet • Biologisk stress av hasardiøs slanking

38. VEDLIKEHOLDENDE FAKTORER • Psykiske symptomer av underernæring • Psykiske symptomer som følge av fysiologiske konsekvenser av bulimisk overspising og renselse • Lidelsene utløser familiekonflikter • Miljøets negative reaksjoner

39. FORDELING BLANT KJØNN • 90% jenter og kvinner • UNNTAK: FLERE GUTTER/MENN • Blant stoffmisbrukere • Spiseforstyrrelser før pubertet • Binge Eating Disorder - overspisingslidelse

40. FOREKOMST • I RISIKOBEFOLKNING AV JENTER/KVINNER: • Anorexia nervosa: 0,2 - 0,5% • Bulimia nervosa: 2 - 5% • Andre ?

41. MER OM FOREKOMST • Jevn sosial fordeling • Bakgrunn med overgrep: 20 - 30% • Vestlig lidelse, men økte forekomster i ”vestlig-influerte” miljøer i resten av verden • Betydelig økt dødelighet for anoreksi: SMR 7-10. Vår mest dødelige psykiatriske lidelse!

42. BEHANDLING NYTTER • Om lag 60% blir helt friske. • Mest effektivt er samtalebehandling. • Forskjellige former for samtaleterapi er stort sett like effektivt. • Men for barn under 18 er det funn som viser at familiearbeid/terapi er noe mer effektivt.

43. Psychotherapy Brands CBT MI DBT MBT EMDR TFP EFT DIT CAT SIT CPP CBT-E MBCBT IPT PCT

44. My brand of psychotherapy CBT PE DBT MBT EMDR TFP EFT DIT POT ADEP CFP SIT CPP ERP RLX MBCBT TPP IPT PCT

46. TERAPEUTISK HOLDNING • Aktiv • Tydelig • Konkret • Romme ambivalens og arbeide med motivasjon

47. SAMTALEBEHANDLING • Integrert samtalebehandling. • Å endre kostvaner. • Pedagogikk. Undervise om ernæring og spiseforstyrrelser. • Tanker (kognisjon). Å utfordre sentrale tankemønstre. • Følelser. Knytte mat og kropp til følelser - ”å oversette tilbake”. • Relasjoner. Forholdet til andre.

48. Psykoterapeutiske behandlingsmål • Affektbevissthet og evne til adekvate affektuttrykk • Dannelse av sammenhengende selvfølelse • Restrukturering og modifikasjon av representasjoner av andre • Restrukturering av defensive mønstre • Selvforståelse og evne til å danne trygge relasjoner (Bateman & Fonagy, 2002)

49. MEDIKAMENTER • Ingen spesifikk behandling for anoreksi. Om det brukes medisiner, er det på andre indikasjoner, som angst, depresjon m.m. • Anti-depressive medisiner har dokumentert - men begrenset effekt - ved bulimi. • Hovedregel er at medisiner ikke skal brukes alene, men i tilknytning til samtalebehandling

50. Miller & Rollnick (1991): Motivational interviewing. New York: The Guilford Press