Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994

1. Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994 Øivind Nilsen og Bodolf Hareide Folkehelseinstituttet 13. Juni 2003

2. Bakgrunn: NRK – Brennpunkt 6. Mai 2003 • Helseskandalen: 1000 – 1500 smittet av Hepatitt C ved blodoverføring før 1991. Ingen har gjort noe for å finne dem • Sentralt i kritikken: Rundskriv av 23. Mai 1990 (IK 20/90) ”Pkt. 3. Mottagere av blod fra anti-HCV-positive blodgivere bør vurderes undersøkt”

6. Utvikling: • Hepatitt C viruset identifisert i 1988 • Antistoffpåvisning 1989 – ELISA tester kommersielt tilgjengelig fra våren 1990 • 23. mai 1990 vedtar Helsedirektoratet etter råd fra RUFIM at alle nye og etablerte blodgivere skal testes en gang (IK-20/90) • I januar 1991 anbefales testing en gang per år • Fra slutten av 1991 vedtas testing ved hver donasjon

7. Faglige aspekter 1990: • Svært dårlige HCV-tester – 3 av 4 falskt positive blant blodgivere - 25% prediktiv verdi. 60 – 70% sensitivitet fram til 1993. • Ingen mulighet for å skille smittsomme (viruspos.) fra gjennomgått infeksjon (antistoff pos.) • Stor usikkerhet om infeksjonens alvorlighet og frekvens av kronisk bærerskap • Ingen behandling tilgjengelig • Holdepunkter for svært lav risiko for seksuell smitte

8. MSIS-rapport 9/1992 Om Hepatitt C – testing på antistoff: - ”Det er usikkert i hvilken grad symptomfrie personer og deres leger har nytte av at det påvises anti-HCV-positivitet. Formålet med testing bør vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Dersom testing gjøres, må legen på forhånd legge en strategi for oppfølging av anti-HCV-positiv person. -Kunnskapene om hepatitt C øker nå sterkt. Det kan ventes nye tester og bedre behandling innen få år. Da kan økt testing av risikoutsatte personer uten symptomer bli mer formålstjenlig”. (Aavitsland, Hasseltvedt, Ørstavik og Siebke)

9. Videre oppfølging nå: • Sosial- og Helsedirektoratet anmodet Folkehelse-instituttet om å nedsette arbeidsgruppe for å: - sammenstille de data som er samlet lokalt/regionalt vedrørende smitte med HCV i norske sykehus - utrede hvordan man rent praktisk bør iverksette tiltak for oppsporing og oppfølging av personer som fremdeles ikke er klar over at de er smittet • Blodbankene anmodet om rapport om status og råd for videre oppfølging av saken • Helsedepartementet nedsetter uavhengig gruppe som skal gjennomgå saken

10. Folkehelseinstituttet endrer kasusdefinisjonen i meldingsforskriften slik at transfusjonsassosierte tilfeller av hepatitt C er meldingspliktige

11. Hvor mange kan være smittet: • Forutsetning: - prevalens blodgiv. 1970-1990 0,05 - 0,1% -100 000 givere gir hver to ganger i året og hver donasjon blir fraksjonert til 1,2 mottagere • Gir 2400 – 4800 smittede i perioden 1970-1990 • < 1000 av disse lever idag

12. Informasjon til legene: • Tilby pasienter transfundert før 1994 som henvender seg informasjon og evt. HCV-us. • Benytt ditt vanlige laboratorium • Merk rekvisisjonen: Mulig smitte etter transfusjon, oppgi tid for transfusjon, antall og aktuelle sykehus • Undersøkelse og konsultasjon er gratis for pasienten (§ 3, pkt 7 i Forskrift om stønad….) • Ved positivt funn gis pasienten smittevern-veiledning og utredes videre på vanlig måte (henvises spesialist). • Meld tilfellet til MSIS på vanlig nominativt skjema

13. Informasjon til laboratoriene: • Ta imot og test pasientprøver etter vanlige rutiner • Ved positive funn (mistenkt transfusjonssmitte) meldes tilfellet til MSIS på vanlig måte ( kopi av prøvesvaret) og meldeskjema sendes rekvirenten

14. Informasjon til pasientene • Har du mottatt blod- eller blodprodukter før 1994 og lurer på om du kan være smittet med hepatitt C kan du ta kontakt med din lege og be om undersøkelse • Undersøkelse og konsultasjon er gratis • Er du smittet vil legen gi deg veiledning om videre oppfølging og evt. behandling • Spørsmål om erstatning kan rettes til Norsk pasientskadeerstatning (http://www.npe.no, telefon 22 99 45 00). • En brosjyre om hepatitt finnes her: http://www.fhi.no/nyhetsbrev/aidsinfo