Praksiskonsulentordningen som veiledningsarena – eksempler fra Telemark

1. Praksiskonsulentordningen som veiledningsarena – eksempler fra Telemark Erfaringskonferanse, 25. november 2010 Bjørnar Nyen

2. Gjensidig veiledning - en forutsetning for god og sunn utvikling av en helhetlig helsetjeneste

3. Ulike typer kompetanse • Spiss- • kompetanse • Bredde- • kompetanse • Samhandlings- • kompetanse

4. Verdier og holdninger Grunnleggende respekt for hverandre Snakker vi • om hverandre - og ev. hvordan? • til hverandre? • med hverandre?

5. Frigjørende pedagogikk ”At en lærer og en elev lærer av hverandre er det grunnleggende i all undervisning” Paulo Freire 1921 – 1997

6. ” ... saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke” • «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.» Søren Kierkegaard (1813–55)

7. Eksempler fra Sykehuset Telemark HF

8. Arbeid med avviksmeldinger • Fremmer positiv bruk av avvikssystemet

9. Avviksmeldinger fra fastleger til STHF 2009

10. Avviksmeldinger fra STHF til fastleger 2009

11. Arbeid med avviksmeldinger • Fremmer positiv bruk av avvikssystemet • Praksiskoordinator har jevnlige samtaler med kvalitetssjefen om avvik som er meldt på tvers mellom 1. og 2. linje

12. Samhandlingen mellom fastlegene og poliklinikkene – Rett behandlingsnivå • Mål: Kortere ventetid på nyhenviste pasienter til sykehusets poliklinikker • Bedre kommunikasjon mellom fastlege og poliklinikk • Riktigere bruk av kontroller på poliklinikkene • Økt trygghet for pasientene

13. Lungepoliklinikken Fastleger/PK og poliklinikkens ansatte har utviklet sammen • Hva fastlegen kan ta av kontroller • påvist potensiale etter kartlegging: 10-12 % av konsultasjonene på poliklinikken • Hvordan lungepoliklinikken kan gi tilbakemeldinger på henvisninger som har vesentlige mangler • Hvordan lungelegene kan veilede fastleger om håndtering av noen viktige pasientgrupper • Utforming av/kvalitet på epikriser

15. ØNHpoliklinikken Fastleger/PK og poliklinikkens ansatte har utviklet sammen: • Hva fastlegen kan ta av kontroller • Tilbakeføring ved allergivaksinering • Oppfølging av barn med dren • Innhold av epikriser/epikrisekvalitet • Hva gjør vi med ”unødvendige henvisninger” • Tilbakemelding på henvisninger med vesentløige mangler – har gitt bedrede henvisninger!!

16. BREV OM MANGLENDE OPPLYSNINGER I HENVISNING ØNH-poliklinikken får et stort antall henvisninger - mer enn 100 pr. uke. Alle henvisninger vurderes individuelt og prioriteres etter behov. Pr. idag er det kun unntaksvis at pasienten venter mer enn 2 måneder på konsultasjon. God kvalitet på henvisningene med tilstrekkelige opplysninger sikrer en bedre, raskere og riktigere vurdering. Enkelte henvisninger er mangelfulle og vi tillater oss derfor å returnere disse med ønske om ytterligere opplysninger. Pas får likevel time. Aktuell henvisning vurderes mangelfull og vi ber om flere opplysninger vedr.: o Diagnose o Anamnese m/aktuell problemstilling o Undersøkelse/kliniske funn hos henv. lege o Supplerende undersøkelser; lab, rtg, osv. o Tidl. sykdommer o Opplysninger om medisiner o Cave/medikamentallergi o Annet(f.eks.: legens forslag til tiltak - hastegrad - pasientens motivasjon) …………………………………………………………………………… Det er fint om de nye opplysningene merkes som "supplement til tidligere henvisning" og sendes på papir (ikke elektronisk). Da unngår vi registrering som ny henvisning. Hilsen Overlege ØNH, Sykehuset Telemark HF (underskrift/stempel)

19. Barnepoliklinikken

21. Syn på endring i komplekse systemer For å få til grunnleggende forandringer i et komplekst system (og det er helsevesenet!), må man vurdere forbindelsen mellom og forandringene i systemets strukturer systemets prosesser systemets mønstre Etter Fritjof Capra

22. 5 sentrale kulturelle mønstre Mønstrene påvirker organisasjonens evne til å gjennomføre grunnleggende endringer: Relasjoner – skaper relasjonene energi? Beslutninger – hvem tar beslutninger og hvordan? Makt – hvordan brukes makten: ”makt over” eller ”makt med”? Konflikter/uenighet – som muligheter for utvikling eller som noe negativt/destruktivt? Læring – naturlig nysgjerrig og ivrig etter å lære?

23. Radiologi PKO og fastlege har deltatt i en prosess for riktigere bruk av billeddiagnostikk ved ryggplager – våren 2010. Deltakere: • Radiologisk seksjon ved STHF (leder + radiolog) • Privat røntgeninstitutt (Curato) • Ortoped • Fysikalsk-medisiner • Fastlege • Praksiskoordinator

24. Liten Fem typer av ”konflikt”-håndtering, avhengig av grad av selvhevdelse og samarbeid mellom partene Høy Samarbeider Konkurrerer Grad av selv-hevdelse • Ideer uttrykkes tydelig • Kreativitet og logikk • fører oss framover • Enhver konflikt er • invitasjon til nyskapning Kompromisser Unnviker Tilpasser seg Ikke samarbeid Tett samarbeid Grad av samarbeid Etter Thomas og Kilmann

25. Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater