Finanskrise og eurokrise: maktforskyvninger i internasjonal økonomi

1. Finanskrise og eurokrise: maktforskyvninger i internasjonal økonomi Erik S. Reinert The Other Canon Foundation & Tallinn University of Technology. Stavanger, 19. september, 2011.

2. Kriser på rekke og rad… • Finanskrise • Eurokrise • Kina-får-for-mye-makt-krise • Energikrise • Miljøkrise • For-høye-matvarepriser-krise

3. Konkurrerende prinsipper for virkelighetsforståelse: ’Noe av det fine med økonomifaget er at det bare er en måte å tenke på, faktisk viten finnes ikke’. Professor Victor Norman, Dagens Næringsliv, 31. desember 1994, s. 21. ’Roten av alt vi kan kalle teori er å observere ting som de er’. Hans-Georg Gadamer, Lob der Theorie. Reden und Aufsätze, 1991, s. 43.

4. Medskyldige: ’De forferdelige forenklerene’ Jacob Burckhardt (1818-1897)

5. Delvise forklaringer: • Vesten begynte (i motsetning til Kina) å tro på sin egen propagandaversjon av økonomisk teori. • De samme ‘blinde flekkene’ finnes på begge sider av høyre-venstre-aksen. • ‘The chickens are coming home to roost’: man blir hjemsøkt av feil man begikk for lenge siden.

6. To alternative typer kunnskap for å forstå virkeligheten: Lærd (’latin’ / kodifisert) Oppnås ofte gjennom ’et bedre forstørrelsesglass’, ligninger Normal (’vernacular’) / ukodifisert) Oppnås ofte gjennom ’connecting previously unconnected facts’, lignelser (historisk, erfaringsbasert, The Other Canon)

7. Økonomifagets syklisitet: Det må bli riktig ille før teorien snur, i 1848-øyeblikkene School Starting point Peak Death Physiocracy Quesnay 1758 1760s 1779 (’Rule of Nature’) Classical Ricardo 1817 1846 1848 Economics Neoclassical Samuelson 1948 1990s NÅ synthesis

8. Noen økonomer innrømmer fagets utilstrekkelighet: ‘I think there’s a pretty good case to be made that the stuff that I stressed in the models is a less important story than the things that I left out because I couldn’t model them…’ Paul Krugman i The New Yorker, 1. mars, 2010.

9. Joseph Schumpeter (1883-1950)

10. Korea (Rep.)-Somalia, GDP per Capita 1950-2001 Korea (Rep.) Somalia 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2001 Et eksempel på hva økonomifaget ikke forstår godt: Source: original data extracted from Angus Maddison, OECD, Paris, 2003

11. Å forstå økonomisk veksteller ikke: FORSTÅR TEKNOLOGISK DYNAMIKK • Washington • Lincoln • Mussolini • Stalin • Hitler • Gerhardsen • Pinochet • Kina FORSTÅR IKKE TEKNOLOGISK DYNAMIKK • David Ricardo • Thatcher • Nyklassisk økonomi, standard textbook economics • Nyliberalister • Vesten

12. Hva er kapitalisme, I & II. • Kapitalismen definert som et samfunn der en klasse eier produksjonsmidlene og en annen klasse er arbeidere (Marxismen). • Kapitalismen definert som et samfunn der all koordinasjon utenfor bedriftene foregår gjennom markedet (nyklassisk økonomi og nyliberalismen)

13. Hva er kapitalisme, III. Kapitalismens tre hovedingredienser: • Entreprenørskap • En moderne stat • Teknologisystemet (det nasjonale innovasjonssystemet) Werner Sombart & kontinental-europeisk økonomisk teori før 2. Verdenskrig. En nå (nesten) utdødd forståelse.

15. Kina. Ricardos handelsteori (1817) ble opprinnelig skapt for at England skulle beholde sitt verdensmonopol på industri. Alle land som senere industrialiserte brøt med Ricardo (brukte Sombarts kapitalismedefinisjon, selv før Sombart). Vesten taper nå for Kina fordi Vesten har begynt å tro på propagandaversjonen av sin egen økonomiske teori (Ricardo).

17. Det Økononomiske Kretsløpet Realøkonomien “Die Güterwelt” Finansøkonomien “Die Rechenpfennige” ”Black Box” Produksjon av varer og tjenester Penger/kapital

18. DISSE FORSTOD FINANSKRISER: • Karl Marx (’Kapitalen’, bind 3) • Vladimir Lenin • Rudolf Hilferding (sosialdemokrat) • John Maynard Keynes (stemte konservativt) • Joseph Schumpeter (meget konservativ) • Torkel Aschehoug (Det Konservative Parti) Forståelsen av finanskriser døde ut langs hele den politiske aksen. En hel type økonomisk teori (’The Other Canon’) døde (nesten) ut.

19. Tre ulike men komplementære mekanismer som skaper konfliktene mellom realøkonomien og finansøkonomien (finanskriser): HAMMURABI-EFFEKTEN (Babylon ca. 1795 – 1750 f. Kr.) Effekten av rentesrenten. PEREZ-EFFEKTEN (Carlota Perez, Venezuelansk økonom) Teknologiske revolusjoner skaper finansbobler. MINSKY-EFFEKTEN (Hyman Minsky, US, 1919-1996) Vendepunktet i likviditetspreferansen + ‘Ponzi-prosjekter ’ tørker ut kreditt til sunne prosjekter (Forutsetning: Lovendringer som gjør Ponzi-prosjekter lovlige)

20. HAMMURABI-EFFEKTEN ‘En shilling investert til 6% rente og rentesrente ved Jesu fødsel ville . . . ha økt til en sum (gull) større enn det ville vært plass til i hele solsystemet, forutsatt at dette dannes av en sfære med samme diameter som Saturns bane rundt solen’. Richard Price, engelsk økonom, 1769.

21. PEREZ-EFFEKTEN I • Finansmarkedene blir – med en viss logikk – hodestups forelsket i en grunnleggende ny teknologi (US Steel, Ford, Microsoft). • En innovasjon på finansmarkedene – i 1720 aksjer og på 1990-tallet hedge funds – skaper etter hvert en illusjon om at ’tyngdekraften’ er opphevet. • Helt uten noen bakenforliggende logikk vil markedet by opp prisen på alle aksjer som om de skulle være høyteknologiaksjer (US Leather). • Svindel blir i en kort periode usedvanlig lønnsomt: Parmalat & ENRON. • Tyngdekraften gjenoppdages: kollaps.

22. PEREZ-EFFEKTEN II. • Nyttige bobler som fornyer produksjons-apparatet og skaper infrastruktur: kanalboblen, jernbaneboblen, IT-boblen (NASDAQ 1999) • Unyttige bobler som oppstår sekundært fordi man ikke har klart å ta luften ut av den forrige (NÅ!)

23. TVILSOMT PROSJEKT UNDER 1720-BOBLEN (Amsterdam, Paris og London)

24. TVILSOMT PROSJEKT UNDER IT-BOBLEN

25. MINSKY-EFFEKTEN Ulike typer finansiering: Sikker finansiering (Hedge financing), lav risiko. Spekulativ finansiering betyr at gjelden krever fremtidig refinansiering (rollover). En typisk spekulativ posisjon er å finansiere en langsiktig investering med kortsiktige lån. Ponzi-finansiering er når forventede inntekter ikke engang er i stand til å dekke renteinnbetalinger, slik at låntagerne nødvendigvis må synke dypere og dypere i gjeld. Dette blir en boble som før eller siden må sprekke. DA FÅR HELLER IKKE SUNNE PROSJEKTER FINANSIERING, OG EN NEDADGÅENDE SPIRAL ER STARTET.

26. HVORDAN DEREGULERING SKAPTE PONZI-FORHOLD Bankvesenets historiske rolle har vært å bedømme risiko og bære denne risikoen i sine regnskaper. I 1999 ble lover fra 1930-tallet opphevet slik at bankene fikk lov å selge ’pakker’ av subprime-lån som ikke var i deres regnskaper. Bankene fikk lov å slutte å gjøre det som alltid hadde vært jobben deres. Istedenfor å bære risiko selv lastet bankene denne risken over på systemet, på samfunnet som helhet. Fortjenesten ble privatisert og kostnadene ble sosialisert.

27. Krisen i Europa: Bakgrunn. • Sjokkterapi 1: Øyeblikkelig frihandel, avindustrialisering og fallende sysselsetting i tidligere Østblokkland etter 1990. • Sjokkterapi 2: Øyeblikkelig integrering i EU, 1. mai 2004. En vinner i Baltikum tjente 1 Euro i timen på å montere mobiltelefoner i konkurranse med Kina. En taper i Frankfurt feiet gatene for 10 Euro timen: tendens til fallende lønninger i hele EU.

28. To ulike økonomiske regimer: • Amerikansk regime: felles valuta over et stort område. Eneste justeringsmulighet ved kriser (som Detroit, Michigan): folk flytter på seg. • Tradisjonelt Europeisk regime: Ulike valutaer. Land som gjør det dårlig finner sin valuta under press, devaluerer, og gjør dermed landet konkurransedyktig igjen. Uten å være seg konsekvensene bevisst er Europa gått over til det amerikanske regimet.

29. Krisen i Europas periferi ligner på krisen i Argentina på 1990-tallet. • Land som burde devaluert reduserer isteden lønningene (’intern devaluering’). • ’State of Denial’: Vi vil ikke devaluere. Redder finanssektoren istedenfor å redde arbeidsplasser og lønnsnivå. • Da devalueringen til slutt kom i Argentina ble resultatet en reduksjon i reallønningene på 40 prosent.

30. Problemet begynte i den Tredje Verden: Avindustrialisering reduserer lønninger som prosent av BNP: Peru.

31. Utfordring: forstå forskjellen på produksjonskapitalisme, finanskapitalisme, og handelskapitalisme. • Produksjonskapital: schaffendes Kapital (skapende kapital) • Finanskapital: raffendes Kapital (kapital som bare krafser til seg uten å skape noe i realøkonomien) • Handelskapital: nødvendig, men innflytelsen på levestandarden minimal.