1 / 31

Smertevurdering hos pasienter med demens Februar 2012

Smertevurdering hos pasienter med demens Februar 2012. Bettina.Husebo@isf.uib.no Universitetet i Bergen Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling Kavli's forskningssenter for aldring og demens. Temaoversikt.

breena
Download Presentation

Smertevurdering hos pasienter med demens Februar 2012

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Smertevurdering hos pasienter med demensFebruar 2012 Bettina.Husebo@isf.uib.no Universitetet i Bergen Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling Kavli's forskningssenter for aldring og demens

  2. Temaoversikt Smertevurdering hos pasienter med demens – hvorfor er det så vanskelig? Forekomst av demens og smerte Smertevurdering ved demens MOBID-2 smerteskala Psychometric properties Smertebehandling Effekt av individuell smertebehandling på atferdsproblemer hos pasienter med demens

  3. Forventet økning i antall personer med demens i Norge Total befolkning: 2005 : 4 606 363 /2060 : 6 061 301

  4. Demens - klassifikasjon 1. Degenerative hjernesykdommer (50%) Alzheimers Type (AD), tidlig eller sen start Frontotemporallappsdemens Demens med Lewylegemer M. Parkinson, Chorea Huntington 2. Vaskulær demens (VaD) (40%) Apopleksiacerebri, TIA, hjerteinfarkt Småkarsykdom Kombinasjon ADVaD (hyppigst på sykehjem) 3. Sekundær demens (10%) Tumor, traume, vitaminmangel, infeksjon Engedal K. Demens 2006

  5. Demens Kronisk irreversibel kognitiv sviktpga. en hjernesykdom, som fører til Hukommelsessvikt Endret personlighet Atferdsforandringer Reduserte daglige aktiviteter Orienteringsvikt Forandringer i språk, læring, dømmekraft, motivasjon, emosjonell kontroll Minst 2 symptomer ≥ 6 måneder Engedal K. Demens 2006

  6. Pasienter på sykehjem: kognitiv svikt/ smerte Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte (AGS-Panel 1998; Weiner 1999; Frampton 2003). 83% av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet (Ferrell 1995). Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn pasienter med demens (Cohen-Mansfield 2002).

  7. Evaluering av smerte ved alvorlig demens Hvorfor er det vanskelig? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning av smerte Proxy tester Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel- og skjelettsystemet vs. indre organer Smertenettverk i hjernen kan rammes av demensutviklingen Smerteatferd kan ligne på demensatferd

  8. ”Smertenettverk” i hjernebarken

  9. Stilt til rådighet av professor Per Brodal, Anatomisk institutt, UiO

  10. Pain assessment instruments

  11. Assessment as prerequisite for treatment Procedures to assess the of pain components Pain intensity Pain affect Pain quality Pain location Patients history Physiological changes Pain behaviour

  12. Instrumenter for smerteatferd DS-DAT (Hurley 1992) ADD (Kovach 1999) CNPI (Feldt 2000) (N) PAEP (Manfredi 2003) PAINAD (Warden 2003) PADE (Villanueva 2003) Abbey (Abbey 2004) PACSLAC (Fuchs-Lacelle 2004) DOLOPLUS 2 (Lefebvre-Chapiro 2001) (N) NOPPAIN (Snow 2004) ECPA (Morello 2007)

  13. Hvorfor et nytt instrument? De etablerte instrumenter Viser begrenset klinisk anvendbarhet (Stolee et al., 2005; Herr et al., 2006; Hadjistavropoulos et al., 2007) Skiller ikke mellom ulike smertelokalisasjoner Tester bare i ro eller ved ADL funksjoner Skiller ikke mellom demensatferd og smerteatferd

  14. I. Verbal Smerteuttrykk Verbal smerteuttrykk og smertelyder må registreres Lyder eller ord: “Au”, “det gjør vondt”, stønning, roping, klaging MEN: Du kan ikke stole helt på dette! Afasi, repetisjoner, fremmed språk

  15. II. Ansiktsuttrykk Ansiktsuttrykk • rynker på pannen • lukker øynene • presser munnen MEN: • hud, rynker, gebiss, parese, M. Parkinson • kronisk (80%) – akutt smerte • tilvenningseffekt • ANGST

  16. III. Avvergereaksjoner Kroppsspråk • Stivner, holder pusten • avverger • beskytter seg • slår MEN: • immobilitet (parese) • kontraktur, M. Parkinson • manglende evne, til å forvente smerte

  17. Pleiepersonalet • Tettest kontakt med pasient under morgenstell - eksperter • Observasjon er avhengig av utdannelse og oppmerksomhet • “Vi ønsker ikke å såre pasienten!” Tilvenningseffekt? Selvbeskyttelse? • „Hvorfor skal jeg registrere smerte, når det ikke har konsekvenser? Turn over/ legedekning? Undervisning - til alle!

  18. MOBID-2 smerteskala Husebo et al. Pain Sympt Manage 2007; JAMDA 2008; SJCS 2009; SJCS 2010 Mobilization Observation Behaviour Intensity Dementia

  19. bettina.husebo@isf.uib.no

  20. Psychometric property testing RELIABILITY Inter-rater reliability Intra-rater reliability Test-retest reliability Internal consistency VALIDITY Construct Concurrent Content RESPONSIVENESS(in preparation) Husebo et al. Pain Sympt Manage 2007; JAMDA 2008; SJCS 2009; SJCS 2010

More Related