Fokusgruppeintervju med pasienter DPS

1. Fokusgruppeintervju med pasienter DPS Et viktig innspill til vårt arbeid som praksiskonsulenter

2. Litt om pasientrollen • Det er vanskelig å beskrive egne plager • Det er vanskelig å slippe maska • Må finne ut og ordne opp selv i stor grad • Må være sterk for å være syk • Det er noe med å være klar og motivert for behandling også for pasienten • Pasienten må ta ansvar for sin egen helse • Det er viktig å kunne lese dokumentasjon om seg selv for å forstå • Burde bytte lege før når en ikke får respons

3. Litt om fastlegenes rolle • Får ikke nok tid inne hos fastlegene og lang ventetid på venterommet. • Fastlegene må være mer imøtekommende og mer oppmerksom på pasienten ved timene • Fastlegene må etterstrebe å huske historien din ved konsultasjonen • Fastlegene ”leker” psykolog for lenge • Fastlegene prøve medisiner for lenge • Får ikke god nok medikamentinformasjon hos fastlegene ved medisinoppstart

4. Mer om fastlegens rolle • Fastlegene henviser for sent til DPS • Henvisningen blir ”liggende for lenge i hylla” • Fastlegene må følge opp i ventetiden • Fastlegene vet ikke nok om behandlingstilbud/DPS • Fastlegene gir for sent informasjon om hva slags behandlingstilbud som finnes • Noen leger snakker et annet språk • Når fastlegene ikke finner noe fysisk bør de legges fokus på det psykiske

5. Litt om nettverket ellers • Det er mange års kamp for å få hjelp • Det er viktig å ha en pårørende som kan stå på for deg, også til konsultasjoner • Andre i nettverk kan vite mer: helsesøster, familieteamet etc. Disse må snakke med fastlegene om tiltak • Må noen ganger via Akutt-team/akutt avdeling for å komme dit en skal

6. Litt om DPS sin rolle • Det er vanskelig når en ikke har kjemi med terapeuten en får • Det er vanskelig når denne blir sykemeldt og en må bytte eller vente lenge på ny • Det er vanskelig med ny runde og nytt intervju med ny terapeut • Hvorfor skal det være forskjellig hva slags opplegg pasientene får ved et DPS? • Det er viktig å lese egen henvisning, epikrise og journal for å kunne skjønne seg selv utenifra. Lettest å lese sammen med terapeut.

7. Litt om samhandling • Fastlegene og DPS er to forskjellige verdener • Det må sendes skriftlige tilbakemeldinger fra DPS til fastlegene • De bør ha møter sammen,med pasienten • Det er enkelt å samarbeide- det er bare å ringe hverandre !! • Det bør lages en handlingsplan for behandlingen og samarbeidet

8. Litt om samhandling videre • Det bør være et avsluttende møte ved DPS • Det bør være en midtevaluering og gjerne et møte da. Møter ellers ved behov. • Noen dialog møter er med NAV ,men uten fastlege og det oppleves rart. Fastlegen kjenner meg jo best • Det er positivt når NAV ,fastlege og terapeut møtes • Hjemmebesøk viser at fastlege eller behandlere bryr seg.

9. Sitater fra gruppeintervju • ”Det er oppfølging nå for nå har jeg begynt i gruppa. Jeg har opplevd psykiatrien som vanskelig, i hvert fall for meg . • Jeg har vært veldig mye kasta fram og tilbake pga visse ting og jeg har blitt hivd mellom systemene så de vet lissom ikke hvem av systemene som skal ta seg av meg . • Så det har vært slitsomt, men nå etter at jeg begynte her i gruppa så har det i hvert fall skjedd litte grann.”

10. Om å være kasteball i psykiatrien • ”Jeg var veldig mye kasteball i systemet for jeg ligger midt i mellom to stoler med sykdomshistoriene mine. Jeg er ikke så syk sånn, og så er jeg ikke så syk sånn.” • ”Det hjelper meg veldig mye bare denne behandlingen hos DPS, og så det å ha en fastlege som også er veldig interessert i å følge opp… Ja, jeg følte at han brydde seg veldig, var interessert i å høre hvordan det gikk, framgangen og sånn. Jeg hadde veldig, veldig god erfaring med det .”

11. Betydningen av en fastlege • ”Jeg var veldig hjelpesløs og hadde ikke noen foreldre rundt meg, men jeg hadde noen andre voksne personer som hjalp meg litt . Det å ha en lege som var på lag med deg og jobba for at du skulle få det bedre, det var veldig viktig for meg. For da følte jeg at jeg hadde en annen voksen person i livet mitt som prøvde å hjelpe meg med ting som du kanskje ikke vet hvor du skal begynne med sjøl når du er 17 år. Det synes i hvert fall jeg er veldig viktig. Jeg kjenner at jeg sitter igjen med en annen følelse med han enn det forholdet jeg har til legen jeg har nå”

12. Om interesse og oppfølging hos fastlegen • ”Men det kan virke som at legene har pasienter over kapasiteten sin noen ganger. Det er sånn jeg føler en forskjell på de 2 legene jeg har brukt. Jeg føler at lege nr 2 ikke har tid til å følge meg opp så mye som lege nr 1 gjorde. Jeg vet at lege nr 1 også har veldig lang liste, men jeg følte at han tok seg mer tid til å ta vare på pasientene. Jeg føler at lege nr 2 ikke har tid til meg. Og da blir det også galt. Jeg skjønner at det er mange pasienter, men jeg føler at de har flere pasienter enn de har kapasitet til.”

13. Fastlegenes oppfølging • ”Folk er forskjellige også. Noen mener at de nye legene gjør jobben sin til punkt og prikke, mens de som har jobbet i 25-30 år kikker ikke på pasientene engang! ” • ”Man kan spørre om legene vil endre på det systemet de driver med, mange synes nok at det er bra som det er nå. De vil ikke involvere seg så mye med pasientene for de har et liv ved siden av.”

14. Om medikamentinformasjon • ”Jeg leste om Cipralex og det står der at det er farlig og bråkutte hvis man har stått på de lenge. Disse skulle trappes ned, det var stor selvmordsfare hvis man kuttet de brått. Da blei jeg veldig skuffet .Det var noe jeg ikke hadde fått beskjed om når jeg begynte på dem. Det synes jeg er en veldig vesentlige ting å bli informert om. . ..Det er viktig at legen og DPS informerer om hva bivirkningene kan være og hva som kan skje.”

15. Om telefonkontakt ved ikke-møtt • ”Jeg tenker også det at når jeg har hatt legetimer og har hatt problemer med å møte opp, så er det ingen som tar kontakt. Her på DPS er de veldig flinke til det. De ringer og sender melding, etterlyser deg, men hos legen så skjer det ingen ting.”

16. Om oppsøkende arbeid • ”Hvis jeg ikke møter opp til timen , så vil jeg gjerne at legen ringer for å høre hva som skjer, etterlyse meg.” • ”Det er vårt ansvar å ta de medisinene, ikke legens. Men vi glemmer det! Kunne det vært en egen kontordame til å ta seg av disse sakene? En som kunne tatt den runden der og sagt at nå må du komme til legekontoret. Vi trenger et spark bak.”

17. Om oppsøkende arbeid • ”Ofte så er det mye en telefon kan gjøre. Du får det ekstra dyttet. Man føler at det ikke blir lagt merke til når man ikke kommer, for da hører man ikke noe fra dem.” • ”Faktum er jo at et par av oss faktisk trenger den oppfølgingen. Jeg har dager som jeg ikke greier å komme meg ut i det hele tatt, jeg har ikke lyst å gå til den timen”

18. Om samhandling • ”Jeg tror mer samarbeid generelt er viktig. Jeg husker når jeg sto mellom NAV og sosialen, så vet ikke de noen ting, de har ingen samkjøring. Jeg tror det er viktig at både DPS, leger, sosialkontor og NAV har mer kommunikasjon. Det virker som det er for lite, at det er der det svikter. Det skaper problemer.” • ”Jeg var der i går for å søke om avklaringspenger og da spurte jeg om det var vanskelig å fylle ut søknaden. Da fikk jeg til og med hennes mobilnummer hvis det var noe jeg trengte hjelp til.”

19. Om kommunikasjon mellom DPS og fastlege • ”Jeg tenker at det er viktig at de kommuniserer seg i mellom. Både i forhold til medisiner og sånne ting .Du er ikke så ofte hos fastlegen din lenger, men at han på en måte likevel skal vite hva som skjer med deg . Selv om jeg ikke er der så ofte som jeg er her , så er jo jeg her ofte og de vet på en måte mye om meg. Så sitter kanskje legen og har lite informasjon og da er det viktig at de prater i sammen ift. forandringer i sykehistorien og at han får den informasjonen som de har.”

20. Om informasjon fra DPS til fastlegen • ”De på DPS må ta litt ansvar for dette, det er jo de som ser endringene som skjer nå. Det er de som har ansvaret for meg nå. De må også kunne ta initiativ til å ringe til legen for å fortelle hvis noe skjer. Det er jo greit hvis legen er litt interessert også , evt. tar kontakt selv for å spørre hvordan det går hvis det er lenge siden han har hatt noen kontakt.”

21. Om kommunikasjon fra DPS til fastlegen • ”Mer kommunikasjon tror jeg er det viktigste. Jeg tror det er mangel på kommunikasjon, at den i mange tilfeller ikke er til stede i det hele tatt. Det kan skape mye problemer. Det første er at det må være mer kommunikasjon. Noen har kontakt med fastlegen bare 1 gang i året, det blir for lite.”

22. Felleskonsultasjoner • ”Jeg tenker litt på det som ble nevnt i stad, fellesmøter, for da har også pasienten mulighet til å si dette (noe). Da får man også snakket med begge to på en gang. At begge får litt innsyn i hvordan det er for pas.”

23. Om avslutning ved DPS • Intervjuer : • ”Når dere skal avsluttes her, hvordan ønsker dere at dere skal overføres tilbake til fastlegen/hjemmesykepleien. På hvilken måte skal det skje for at dere skal føle dere trygge og ivaretatt? • Pas: • Da tenker jeg at et fellesmøte ville vært en god idè. Da kunne legen fått den informasjonen som var nødvendig herfra. Det er ikke alltid like lett å tenke sjøl, å vite hva som er viktig videre. Da kunne de her på DPS sagt hva de tenkte om det.”

24. Overføringsmøte/felleskonsultasjon • ”Bare det å få et tilbud om en sånn fellestime, jeg har aldri hørt før at det går an å søke om det. Hva skal man videre når det er slutt her? DPS går jo da ut og kanskje legen kommer mer inn i bildet igjen. Jeg for min del skal søke om arbeidsavklaringspenger. Hva skal jeg til høsten, hva trenger jeg videre fra de forskjellige? Jeg føler at det er best for legen min å vite at nå har jeg gått i terapi, så kommer det til et punkt hvor det er avsluttet, det kommer til å være en oppfølgningsgruppe, men mye mindre intens enn det har vært nå. Da er det viktig at legen blir informert om at det skjer forandringer, at det skjer noe videre. Jeg kunne godt tenkt meg å ha en samtale med begge to.”

25. I forhold til NAV • ” Det er jo det eneste som funker, at dere som sitter litt høyere oppe enn oss kan tale vår sak. Vi får ikke gjort det aleine, vi blir ikke tatt på alvor. Vi blir sett på som sånn skattesnylter, at vi bare er ute etter penger. Hvis det er det de tror så er det veldig feil. Når man går på sosialen, så er det nød som regel. Du har ikke tid til å vente i 3 uker, NAV og sosialen er nå. Dette gjelder ikke større søknader. Jeg er sikker på det at hvis legen tar kontakt med en sosialkurator og sier at det er sånn og sånn med den pasienten, så kan de i enkelte tilfeller stemple og godkjenne den på dagen.”