Produktkalkulasjon - metoder Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 9

1. Produktkalkulasjon - metoderHoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analysekap. 9 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004 Harald Romstad ØSIR

2. Produktkalkulasjon: Metoder Om kalkulasjon: 1. Det er ikke noe som er så lett å overse (glemme) som kostnader 2. Det er ikke noe som er så lett å forskuttere (ta til inntekt) som inntekt 3.Det er mange bedrifter som har tatt på seg for store byrder pga manglende kunnskaper om og manglende kalkulasjon Harald Romstad ØSIR

3. Produktkalkulasjon - læringsmål • Sette opp og forklare en selvkostkalkyle • Utarbeide selvkostkalkyler basert på divisjons- og ekvivalenskalkulasjon • Forklare begrepene materialkost, foredlingskost og tilvirkningskost • Utarbeide selvkostkalkyler på tilleggskalkulasjon • Sette opp og forklare bidragskalkulasjon og utarbeide bidragskalkyler basert på tilleggskalkulasjon • Forklare styrker og svakheter ved selvkost- og bidragskalkulasjon Harald Romstad ØSIR

4. Direkte og indirekte kostnader • For å lette kalkylene deler vi opp kostnadene i direkte og indirekte kostnader • Med direkte kostnader menes kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som uten for store registreringsproblemer kan knyttes direkte til produktet • Indirekte kostnader er kostnadsarter som ikke kan knyttes direkte til produktet, er av uvesentlig betydning eller det er registreringsproblemer knyttet til å forankre kostnadene i detalj direkte til produktet. (felleskostnader) Direkte kostnader Variable kostnader Indirekte kostnader Faste kostnader Harald Romstad ØSIR

5. FOR- OG ETTERKALKYLER • Forkalkyler • formålet er å beregne hva et produkt eller en ordre forventes å koste før et evt. tilbud eller produksjon igangsettes • Etterkalkyler (dette kapitlet og kapittel 9) • formålet er å vise hva virkelig skjedde • sammenligninger danner grunnlaget for analyser av avvik, for dermed å lære og gjøre det bedre neste gang • Avviksanalyser er ulike metoder for å sammenligne for- og etterkalkyler • Avviksanalyse er særdeles viktig i arbeidet med å forbedre bedriftens konkurransekraft • Avviksanalyser vil dere få i driftsregnskapet Harald Romstad ØSIR

6. FORMÅL - PRODUKTKALKYLER Produktets enhetskostnad danner utgangspunktet for bedriftens produktkalkyle som brukes ved: • Fastsettelse av produktets pris • gir salgsprisen full kostnadsdekning og ønsket fortjeneste? • Budsjettering • Lønnsomhetsvurderinger • generelle lønnsomhetsvurderinger må brytes ned på produktnivå • hvilke produkter tjener bedriften penger på og hvilke taper den på? • Lagervurderinger og resultatberegninger • enhetskalkylene benyttes ved “prising” av varebeholdninger -forkalkyle -forkalkyle -etterkalkyle og forkalkyle -etterkalkyle Harald Romstad ØSIR

7. SELVKOSTKALKYLEN + MVA = Salgsprisinkl. MVA Det prinsipielle oppsettet for en selvkostkalkyle: Direkte materialer VK Direkte lønn VK Indirekte tilvirkningskostnader VK + FK = Tilvirkningskost + Salgskostnader VK + FK + Administrasjonskostnader VK + FK = Selvkost + Fortjeneste = Salgspris ekskl. MVA Harald Romstad ØSIR

8. SELVKOSTKALKYLEN • Indirekte tilvirkningskostnader: • materialhåndteringskostnader • indirekte materialer • indirekte lønnskostnader, inkl. sos. kostnader • lokalkostnader for produksjonsavdelingene • avskrivninger på maskiner og inventar • reparasjon og vedlikehold • renter på kapital investert i maskiner og utstyr • elektrisk kraft • Tilvirkningskost: summen av de kostnader som går med til å produsere - tilvirke - varen Harald Romstad ØSIR

9. DIVISJONSKALKULASJON Totale kostnader Total produksjonsmengde (liter, timer, tonn) • Divisjonskalkulasjon benyttes i virksomheter som har ensartet produksjon: • ett produkt • ensartet produksjonsprosess • prosessindustri som treforedling, smelteverk, meierier som produserer ett halvfabrikata • Alle kostnader betraktes som direkte i forhold til produksjonsmengden; dvs. i forhold til antall produkter produsert, ant. tonn produsert eller antall timer fakturert i en gitt periode • enhetskostnad = Harald Romstad ØSIR

10. Eksempel - divisjonskalkulasjon • I oktober måned 20x2 produserte et teglverk 200 000 murstein. Totale kostnader for måneden var kr 1 200 000 fordelt som følger: • En enkel divisjonskalkyle gir enhetskostnaden: Det er lett å regne fortjeneste, men .... Harald Romstad ØSIR

11. Eksempel - divisjonskalkulasjon • Divisjonskalkulasjonen kan utarbeides i mer detalj, f.eks. vise virksomhetens tilvirkningskostnad og/eller splittes opp på ulike avdelinger. • Til eksempel vil tilvirkningskostnaden pr. murstein være: • Salgs og administrasjonskostnader uttrykkes ofte for seg selv som et påslag i prosent på tilvirkningskostnaden. Harald Romstad ØSIR

12. Eksempel - divisjonskalkulasjon Harald Romstad ØSIR

13. EKVIVALENSKALKULASJON • Benyttes når bedriften fremstiller flere produkter basert på de samme innsats-faktorer og den samme produksjonsprosess, men hvor innsatsfaktorenes sammensetning varierer fra produkt til produkt • Mengdene av de forskjellige produkter omregnes til en felles benevning slik at de kan sammenlignes; • EKVIVALENSENHETER • feks kostnadene ved enkeltfag kan uttrykkes som en studentekvivalent = 20 vekttall på ett år Harald Romstad ØSIR

14. Eksempel - ekvivalenskalkulasjon • I november måned 20x4 fremstillte teglverket både murstein og takstein. 100 000 murstein og 200 000 takstein. Råmaterialene er de samme og produksjons-prosessen krever kun mindre omstillinger ved skifte av produkt. • Bedriften har beregnet at en takstein krever 40% av de råvarer som medgår pr. murstein, 60% av direkte lønn og 50% av de indirekte tilvirkningskostnader som medgår til mursteinsproduksjonen. • Salgs-og administrasjonskostnadene regnes som et prosenttillegg på tilvirkningskost. Harald Romstad ØSIR

15. Eksempel - ekvivalenskalkulasjon. • Totale kostnader i november var: • Beregning av salgs- og adm.kostnaders prosenttillegg: Harald Romstad ØSIR

16. Eksempel - ekvivalenskalkulasjon. • Følgende ekvivalenstall er oppgitt for de forskjellige produksjonsfaktorene: Prodmengde = 100.000 murstein og 200.000 takstein Harald Romstad ØSIR

17. Eksempel - ekvivalenskalkulasjon. • Tilvirkningskostnadene pr. produktenhet finner vi ved å multi-plisere kostnadene pr ekvivalensenhet med ekvivalenstallene: Harald Romstad ØSIR

18. Kostnadssted og kostnadsbærer • De indirekte kostnader fordeles på de enkelte avdelinger for å få mer ensartede kostnadsgrupper • Industribedriften har en svært sammensatt kostnadsstruktur. • Å fordele de indirekte kostnadene er derfor en stor utfordring • Kostnadssted • Et kostnadssted er en avdeling eller et arbeidssted hvor kostnader oppstår • Kostnadsbærere • de produkter eller ordrer som blir belastet kostnadene Harald Romstad ØSIR

19. FORDELING AV KOSTNADER • De fleste industribedrifter • tilvirker mange ulike produkter av ulik foredlingsgrad • har mange tilvirkningsavdelinger med ulik og sammensatt kostnadsstruktur • De direkte kostnader kan relativt enkelt knyttes til de enkelte produkter • De indirekte kostnadene er felleskostnader og må fordeles på de enkelte produkter iht. et fordelingsgrunnlag • De indirekte kostnader varierer normalt med forskjellige typer aktivitetsmål og kostnadsdrivere Harald Romstad ØSIR

20. Fordeling av kostnader - AKTIVITETSMÅL • Eksempler • dir. materialforbruk er aktivitetsmålet som materialhåndteringskostnadene varier med • maskintimer er aktivitetsmålet som rep. og vedlikehold varierer med • arbeidstimer eller dir. lønn er aktivitetsmålet som indirekte lønnskostnader varierer med • AKTIVITETSMÅL ER MÅLBARE UTTRYKK FOR OMFANGET AV EN ØKONOMISK VIRKSOMHET (TOTALT ELLER EN DEL AV VIRKSOMHETEN) SOM FOREGÅR I EN GITT PERIODE Harald Romstad ØSIR

21. TILLEGGSKALKULASJON Direkte Direkte kostnader kostnadstilknytning Kostnads- bærer Indirekte kostnader Kostnads- fordeling i.h.t. fordelingsgrunnlag • De fleste bedrifter har en sammensatt produksjon og forskjellig foredlingsgrad i de forskjellige avdelinger • Tilleggskalkulasjon gir oss en metode for fordeling av bedriftens indirekte kostnader på de enkelte produkter eller ordrer Forholdet mellom direkte-og indirekte kostnader og kostnadsbærere: Tilleggssats * aktivitetsmål aktivitetsmål = kostnadsdriver el. Kronebeløp * aktivitetsmål Harald Romstad ØSIR

22. TILLEGGSSATSER • De indirekte kostnader fordeles på bedriftens avdelinger iht. hvor kostnadene er forbrukt • Summen av de indirekte kostnader pr. avdeling regnes ut som et prosent- eller kronetillegg av et forutbestemt fordelingsgrunnlag i avdelingen • avdelingsvis tilleggssats = Fordelingsingsgrunnlaget må relateres til det “viktigste” aktivitetsmålet (kostnadsdriveren) for avdelingen Harald Romstad ØSIR

23. TILLEGGSSATSER Innkjøpsavdelingen • direkte materialer • + indirekte material-og innkjøpskostnader1 • = materialkost 1 som tilleggssats: f.eks. de indir. kostnader i % av dir. mat Tilvirkningsavdelingene (foredlingsavdelingene) • direkte lønn, maskinavdeling • + indirekte tilvirkningskost i maskinavdeling2 • + direkte lønn, monteringsavdeling • + indirekte tilvirkningskost i monteringsavdeling3 • = foredlingskost 2 som tilleggssats f.eks. de indir. kostnader i % av maskintimer 3 som tileggssats: f.eks de indir. kostnader. i % av dir. lønn Harald Romstad ØSIR

24. TILLEGGSSATSER Aktivitetsmål Innkjøpsavdelingen • direkte materialer • + indirekte material-og innkjøpskostnader1 • = materialkost Tilvirkningsavdelingene (foredlingsavdelingene) • direkte lønn, maskinavdeling • + indirekte tilvirkningskost i maskinavdeling2 • + direkte lønn, monteringsavdeling • + indirekte tilvirkningskost i monteringsavdeling3 • = foredlingskost 1 som tilleggssats: f.eks. de indir. kostnader i % av dir. mat 2 som tilleggssats f.eks. de indir. kostnader i % av maskintimer 3 som tileggssats: f.eks de indir. kostnader. i % av dir. lønn Harald Romstad ØSIR

25. TILLEGGSSATSER SELVKOSTKALKYLEN • materialkost • + indirekte tilvirkningskostnader • = tilvirkningskost • + salgs-og administrasjonskostnader 1 • = selvkost • + tillegg for fortjeneste og tillegg for risiko2 • = kalkulert salgspris, ekskl. mva. 1 som tilleggssats: de indir. kostnader i % av tilvirkningskost 2 risiko tas normalt ikke med i et teoretisk oppsett, men bør være med i praktisk forkalkulasjon Harald Romstad ØSIR

26. BIDRAGSKALKULASJON Direkte kostnads- Direkte kostnader tilknytting Kostnads- bærer Kostnadsfordeling Indirekte variable kostnader iht fordelings- faste Indirekte kostnader grunnlag • I bidragskalkylen knyttes de direkte kostnadene direkte til kostnadsbæreren, mens kun de variable indirekte kostnader fordeles på kostnadsbæreren iht. en tilleggssats • De faste indirekte kostnader fordeles ikke på kostnadsbærere, men behandles som en ren periodekostnad Forholdet mellom direkte og indirekte kostnader, og kostnads-bærere og periodekostnader Periodekostnader (bedriftens driftsuavhengige (faste) kostnader) Harald Romstad ØSIR

27. BIDRAGSKALKYLEN Terminologiskille mellom bidragsmetoden og selvkostmetoden Det prinsipielle oppsettet for en bidragskalkyle: • Direkte Materialer (VK) • + Direkte lønn (VK) • + Indirekte var. tilvirkningskostn. (VK) • = Tilvirkningsmerkost (VK) • + Salgskostnader (VK) • + Administrasjonskostnader (VK) • = Salgsmerkost (minimumskost) (VK) • + Dekningsbidrag • = Salgspris ekskl. MVA Harald Romstad ØSIR

28. Resultatregnskapet etter bidragsmetoden Harald Romstad ØSIR

29. PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE kost./ enhet Totale enhetspris etter selvkostprinn-sippet enhetskostnader (TEK) Faste enhetskostnader (FK) Var. enhetskostnader (VEK) x1 Produsert mengde • Selvkostmetoden: • enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet • en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen Harald Romstad ØSIR

30. PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE Totale kostnader etter selv- kostmetoden Totale kostnader (TK) Sum faste kostnader (FK) Feilestimat Sum var. kostnader (VK) x1 Produsert mengde • Selvkostmetoden, totale kostnader: • enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet • en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen Totale kostnader (TK) etter bidragsmetoden Harald Romstad ØSIR

31. PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE • Selvkostmetoden: • enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet • en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen • en tilstrekkelig metode for å kalkulere pris på et produkt innenfor små endringer i produksjonsvolumet • Bidragskalkulasjon: • markedspris på alle bedriftens produkter minus variable kost-nader gir nødvendigvis ikke full dekning av bedriftens faste kostnader • dette løses ved tilleggskalkulasjon • bidragsmetoden blir mer og mer brukt også i Norge Harald Romstad ØSIR

32. Nærmere om kostnadskalkulasjon og kostnadsfordeling • Målsatt produsert kvantum, x • Faktorkvanta som følge av salgsmålsettingen x. av og at er standarder (fabrikkasjonskoeffisienter) som kan ha basis i erfaring, kalkulasjon, teori, produksjonsprosessen • faktorkvanta materialer, v = av x • faktorkvanta tidsmengde, t= at x • av og at er størrelser som er normsatt og betraktes som en fast standard (jfr. forrige overhead) • Nå kan en bestemme de variable kostnadene • forventet manterialkostnad = pv v • forventet lønnskostnad = wt • Ta stilling til behandling av de indirekte variable kostnadene • Ta stilling til behandling av interne leveranser Harald Romstad ØSIR

33. Nærmere om kostnadsfordeling v1 isoklin v2 Neo-klassisk ett produkt og to produksjonsfaktorer Forholdet mellom V1 og V2 er konstante Substitusjonsbrøken er konstant der hvor vi kan tegne parallelle tangenter på isokvantene Dekningsbidraget pr enhet er her konstant, isoklin kalles derfor også for en isobidragslinje Substitusjon V1 og V2 isokvanter Den kombinasjonen av faktorene V1 og V2som gir samme produksjonsvolum Harald Romstad ØSIR

34. Nærmere om kostnadskalkulasjon v1 v2 Neo-klassisk Faste standarder = fabrikkasjonskoeffisienter isoklin isokvanter v1 isoklin substitusjon L-formede isokvanter v2 gitt teknologi gir en fast kombinasjon av faktorinnsatser Harald Romstad ØSIR

35. Nærmere om kostnadsfordeling v1 isoklin isokvanter omkostningslinjer v2 Neo-klassisk ett produkt og to produksjonsfaktorer • V1 koster q1=1krone • V2 koster q2=2 kroner Substitusjon V1 og V2 =substitumalen Harald Romstad ØSIR

36. En økonomivits • Two economists were walking down the street when they noticed two women yelling across the street at each other from their apartment windows. • Of course they will never come to agreement, stated the first economist. • And why is that, inquired his companion, • Why, of course, because they are arguing from different positions. Harald Romstad ØSIR