1 / 46

Psykologi

Psykologi. Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland nov . 2010. Psykologiens temaer. Kognisjon Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, … Endring Utvikling, læring, motivasjon, terapi, … Det emosjonelle individ

brynn-miller
Download Presentation

Psykologi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal UiTø Rogaland nov. 2010 FRODE SVARTDAL

  2. Psykologiens temaer • Kognisjon • Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, … • Endring • Utvikling, læring, motivasjon, terapi, … • Det emosjonelle individ • Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, … • Det sosiale individ • Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, … • Individuelle forskjeller • Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet • Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, … FRODE SVARTDAL

  3. Sansning og persepsjon Sansning = stimulering av et sanseorgan Persepsjon = tolkning av sanse- inntrykk FRODE SVARTDAL

  4. Sansning: Synssansen FRODE SVARTDAL

  5. Persepsjon • Persepsjon er • påvirket av vår erfaring • konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen • automatisert • “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning) FRODE SVARTDAL

  6. Persepsjon: Påvirket av erfaring FRODE SVARTDAL

  7. Persepsjon: Påvirket av erfaring Lys Lys FRODE SVARTDAL

  8. Persepsjon: Konstruktiv Kontekst avgjør hvordan noe oppfattes FRODE SVARTDAL

  9. Persepsjon: Konstruktiv • Gestaltpsykologene • (Wertheimer, Köhler, Koffka) • Prinsipper for persepsjon • Nærhet • Likhet • Closure  FRODE SVARTDAL

  10. Persepsjon: Konstruktiv hukommelse • Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess • Folk leste en historie/så på bilder  senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning • I dag: Vitnepsykologi (Loftus) FRODE SVARTDAL

  11. Persepsjon: Konstruktiv FRODE SVARTDAL

  12. Persepsjon: ”Selvsagt” FRODE SVARTDAL

  13. Persepsjon: ”Selvsagt” Se: http://www.michaelbach.de/ot/sze_shepardTables/index.html FRODE SVARTDAL

  14. Persepsjon - illusjoner FRODE SVARTDAL

  15. Persepsjon - illusjoner FRODE SVARTDAL

  16. Sosial persepsjon • Persepsjon kan være av • objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, … • sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, … FRODE SVARTDAL

  17. Sosial persepsjon • Inntrykksdannelse av en annen person • Førsteinntrykk • Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”) • Sosial persepsjon/sosial kognisjon • Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner? • Attribusjon • Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser? FRODE SVARTDAL

  18. Attribusjon: Eksempel • Sosial hendelse: • Per strøk til eksamen i matte • Hvordan forklarer vi slike hendelser? • Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle årsaker • Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” • Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum” FRODE SVARTDAL

  19. Attribusjon: Betydning • Betyr det noe hvordan vi attribuerer? • Eksempel: • 1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs. • 2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret” • 1 er disposisjonell, stabil vanskelig å endre • 2 er situasjonell, ustabil  lett å endre FRODE SVARTDAL

  20. Attribusjon: Betydning • Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori) • Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør” • Attribusjon ved suksess og fiasko (skole) • Effekter av attribusjoner (B. Weiner) • Attribusjon i tolkning av andres atferd • En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt FRODE SVARTDAL

  21. Attribusjon: Betydning • Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter • Nye studenter  startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene. FRODE SVARTDAL

  22. Læring • Læring • Endring av atferd som følge av erfaring • Erfaring • Egenerfaring • Andres erfaring • Erfaring • Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, … • Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag”  senere forkjølelse FRODE SVARTDAL

  23. Læring: Ulike læringsformer • Klassisk betinging • Operant/instrumentell betinging • Kognitive læringsformer FRODE SVARTDAL

  24. Læring: Klassisk betinging Pavlov En etablert refleks knyttes til en ny stimulus FRODE SVARTDAL

  25. Læring: Klassisk betinging 1. Mat  sikling 2. Ringing  mat 3. Ringing  sikling FRODE SVARTDAL

  26. Læring: Klassisk betinging Ulike nøytrale stimuli kan knyttes til en stimulus … som utløser en ulært ubehags- reaksjon FRODE SVARTDAL

  27. Læring: Klassisk betinging Klassisk betinging • En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe • Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte • Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning” • Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin • Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon FRODE SVARTDAL

  28. Læring: Klassisk betinging Effekt av morfin tidlig i behandlingen Effekt av morfin etter gjentatt administrasjon Forklaring: Kroppen “lærer” ved å etablere en mot- reaksjon som hemmer effekten av morfininjeksjon FRODE SVARTDAL

  29. Læring: Klassisk betinging Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig: • Læring av frykt, fobier • Læring av aversjon mot smak, lukt • …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår • Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon FRODE SVARTDAL

  30. Læring: Læring ved konsekvenser • Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser • Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger • Kjøper flakslodd, skraper  gevinst • Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd • Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet FRODE SVARTDAL

  31. Læring: Læring ved konsekvenser • Viktige forskere: Thorndike, Skinner • Prinsipper: • Belønning - forsterkning • Straff - reduksjon • Ekstinksjon – avlæring av lært respons FRODE SVARTDAL

  32. Læring: Læring ved konsekvenser • Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst • Belønning av og til gir vanligvis sterk læring • Eksempler • Masing hos en 4-åring • Spilleatferd • Nevrotisk atferd • … FRODE SVARTDAL

  33. Bevissthet, ubevissthet • Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud) • Viktig tema i moderne psykologi • Hva er bevissthet (og det motsatte)? • Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll • Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll FRODE SVARTDAL

  34. Bevissthet, ubevissthet • Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot” • Sosiale ritualer (hilsing) • Svar på anmodninger • … • Hvorfor? • Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring) • Viktig skille: • Automatisert (lav grad av bevissthet) • Kontrollert (høy grad av bevissthet) FRODE SVARTDAL

  35. Hukommelse, glemsel • Alt vi ”kan”, er lært  huskes • Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting • Vi ”kan” ting på ulike måter • Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere • ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre” • Episodisk:Erindring om noe som har hendt • ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde” • Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter • ”Jeg kan lage vafler” • Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker • Eksplisitt (husker bevisst) • Implisitt (husker indirekte) FRODE SVARTDAL

  36. Hukommelse, glemsel • Former for hukommelse • Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser • “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang” • Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at) • “New York er en av verdens største byer” • Prosedyriell: Vet hvordan • “Jeg kan lage byens beste brød” FRODE SVARTDAL

  37. Hukommelse, glemsel Konstruktiv hukommelse • Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd • Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter • Vitneutsagn • False memory syndrome FRODE SVARTDAL

  38. Tenkning, skjemaer • Skjema: En forestilling om hvordan noe er • “En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live • “Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live • Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, … • men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet FRODE SVARTDAL

  39. Sekunder Minutter Timer Dager Uker Måneder År Hele livet Emosjoner • Emosjonelle • uttrykk • Fysiologiske • reksjoner Selv-rapporterte følelser Humør (mood) Affektive lidelser Personlighets trekk FRODE SVARTDAL

  40. Emosjoner Komponenter: • Kognitive • Fysiologiske • Atferdsmessige FRODE SVARTDAL

  41. Motivasjon • Det som driver oss til handling • Ulike faktorer • biologiske (eks. mangeltilstand) • kognitive (eks. balansetenkning) • emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes) • handling (eks. balansetenkning) • incentiver (noe som lokker) • … FRODE SVARTDAL

  42. www.psyk.cc/gbok.htm Og MYE MYE mer Ny utgave 2011!! FRODE SVARTDAL

  43. Teori: Et eksempel FRODE SVARTDAL

  44. Dissonansteori • Leon Festinger (1957) • Dissonans • en ubehagelig emosjonell tilstand • oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller • mellom tenkning og handling • Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”) • Dissonans • motivert til å få denne redusert • enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller • underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”). FRODE SVARTDAL

  45. Dissonans anvendt • Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei • Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende: • “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller • “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING) • Du spiser altså • Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best? FRODE SVARTDAL

  46. Dissonans anvendt II En parallell studie: To grupper barn: • En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) • En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv? FRODE SVARTDAL

More Related