260 likes | 424 Views
Bør det være en erklært Bellona-tilhenger i hver anestesiavdeling? I så fall - finnes de? - hvordan jobber de? - og hvordan blir deres engasjement oppfattet?. Bruk av narkosegasser. I et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Visjonen om det gode arbeidsmiljø….
E N D
Bør det være en erklært Bellona-tilhenger i hver anestesiavdeling?I så fall - finnes de?- hvordan jobber de?- og hvordan blir deres engasjement oppfattet?
Bruk av narkosegasser I et forebyggende og helsefremmende perspektiv
Visjonen om det gode arbeidsmiljø… • Forutsetter at arbeidet tilrettelegges på en slik måte at det ikke gir helseplager eller andre negative effekter
Arbeidsmiljølovens formål • skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet
Arbeidsmiljølovens formål forts. • arbeidsgiver pålegges å tilrettelegge for et forsvarlig arbeidsmiljø der hensynet til sikkerhet og helse skal utvikles og forbedres. § 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare. (1) Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare.
WHO’s konsept for Health Promoting Hospitals ( Forebyggende Sykehus) • Der inngår ikke bare sykehusenes forpliktelse i forhold til en helsefremmende innsats over for pasientene. • Som et av konseptets fem del-elementer presiseres ledelsens ansvar for at skape en helsefremmende arbeidsplass for de ansatte. • Det er utviklet en standard som innebærer, at alt personale skal sikres mulighet for å tilegne seg og benytte viten om de nasjonale direktiver i forhold til så vel det fysiske som det psykiske arbeidsmiljø.
Narkoseforurensning – like aktuelt i dag? • I så fall ikke aktuelt bare for anestesipersonell, men også for andre som arbeider med narkosegasser eller i miljøet rundt operasjonspasienten • Kirurger • Operasjonssykepleiere • Intensivsykepleiere • Tannleger • Jordmødre • Andre
Hvor aktuelt er dette problemet • Mange opplever at det verserer mye antagelser og uklare oppfatninger • Til tider mye diskutert ….også i media • Enkelte pasienter har fått leverskader etter halothan-narkoser • U.s. av store grupper har vist en økt risiko for spontanabort hos yrkesdisponerte grupper • Mye tretthet og hodepine….kan ha andre årsaker? • Økt risiko for utvikling av MS hos disponerte individer?
Health risks and occupational exposure to volatile anaesthetics - a review with a systematic approach (R.Nilsson m.fl. 2004)-hensikt - å bidra med evidence based kunnskap for å vurdere risiko ift. å arbeide med potente anestesimidler- 413 abstracts ble screenet, hvor av 31 artikler ble vurdert ut fra gitte kriterier
Artiklene viste.. • De 31 artiklene dekket områder som genotoxic effects, neurobehavioural effects, immunology, og general health effects Resultatene av studiene var tosidige • ingen bevis for at yrkesmessig eksponering for anestesigasser utgjør en helserisiko (innenfor anbefalte normer) eller at det er uskadelig • studiene beskriver metodisk utfordringer i design av studier • De understreker også et behov for å utvide kunnskapene innenfor dette feltet • understreker nødvendigheten av å benytte utstyr for evakuering av overskuddsgasser
Faktorer som kan påvirke både opplevd risiko og bedømmelsen av tallfestet risiko • Graden av frivillighet og tvang • Tidligere erfaring med aktuell risiko • Muligheten til å forstå risikoprosessen • Tiltro til den som har vurdert risikoen • Publisitet om risikoen • Opplevd evne til å kontrollere risikokilden • Rettslige og etiske aspekter • Risiko for barn og framtidige generasjoner
Tillit og troverdighet til den informasjon som gis • Opplevd kompetanse • Objektivitet • Erkjent og adekvat representasjon av alle relevante aspekter • Konsistens • Förtroande
Om et kjemisk stoff er skadelig avhenger av • stoffets egenskaper • hvor stor dosen er i løpet av tiden man blir eksponert • hvem som eksponeres • hvor godt avgiftningssystemer fungerer (lever, lunger og nyrer) og reparasjonssystemer fungerer
Eksponering, dose og effekt • Eksponering skjer gjennom menneskets kontaktflater med omgivelsene, • som utgjøres av epitelet i luftveier og lunger, huden og mage-tarmkanalen • evne til å trenge igjennom cellene i disse kontaktflatene bestemmes blant annet av stoffets kjemiske struktur, fett- og vannløselighet • Den dose man eksponeres for kan inndeles på følgende måte • Eksponeringsdose, opptatt dose og effektdose
Administrative normer • Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger, ikke ut fra kun yrkeshygieniske vurderinger • Selv om normene overholdes, er man derfor ikke sikret at helsemessige skader og ubehag kan oppstå. • Konsentrasjonen angis som volum/volum, den betegnelse som brukes er ppm, parts per million, og som tilsvarer volumet av forurensningen mål i cm3 i 1m3 luft. • I listen over administrative normer er det angitt om stoffene har karsinogen eller mutagen effekt, og om de regnes som allergener • Biologisk overvåking brukes i liten grad, luftmålinger foretrekkes fordi de er enklere å gjennomføre
Forebygging av kjemisk helserisiko • Helserisiko avhenger av både stoffets toksisitet og graden av eksponering • Generelt gjelder følgende punkter: • Substitusjon – bytt ut et farlig stoff med et mindre farlig stoff • Omlegging av arbeidsprosessen. Kan åpne prosesser lukkes? • Bedre ventilasjon. Avsug ved kilden er bedre enn almenventilasjon • Bruk av personlig verneutstyr
Hva kan gjøres for å redusere risikoen? • Valg av anestesimetode • Unngå lekkasjer • Administrative lekkasjer • Tekniske lekkasjer • Gassevakueringssystemer • Allmenventilasjon • Næravsug • Punktavsug • Omplassering av risikogrupper
Hva kan gjøres for å redusere risikoen? • Gassanalysatoren - gassen i ”sampleslangen” bør føres tilbake i systemet • Unngå søl ved fylling av fordamper • Rutinemessig tetthetskontroll av anestesiapparat, slå alltid på punktavsug • Plassering av næravsug • Riktig maskestørrelse – holde tett maske • Stopp tilførsel av gass før maske/tube fjernes • Fast undervisningsopplegg
Lekkasjetyper • Administrativ lekkasje • Forårsakes pga. håndtering/administrering av narkose – anestesipersonalet • Kan forebygges til en viss grad ved undervisning/bevisstgjøring og drilling i gode rutiner • Teknisk lekkasje • Utett utstyr, flakser som lekker • Operativ lekkasje • Forårsakes av det operative inngrepet
Ved endring av påfyllingsadapter.. • Apoteket er efter min opfattelse kun moralsk men ikke juridisk forpligtet til at følge resultatet af Amgros-licitationen. Da et skifte av leverandør vil være et teknologisk tilbageskridt samt formentlig medføre en væsentlig forringelse af arbejdsmiljøet for anæstesiafdelingernes personale, vil apoteket derfor være indstillet på fortsat at indkøbe og levere den vi har benyttet tidligere
Svensk studie kan vise en sammenheng? • Anestesisykepleiere har tre ganger så stor risiko for MS som den øvrige befolkning • Tidligere forskning har også vist at løsemidler er en tilleggsfaktor som kan utløse MS hos arvelig disponerte personer • Gassene som brukes er nært beslektet med løsemidler
Resultatene av den svenske studien • Hvor stor risiko er det? • Tar sykehusledelsen det nødvendige ansvar? • Hvor bevisst er jeg i mitt daglige arbeid? • Hvilken oversikt finnes i forhold til mulige skadevirkninger?
”Føre var”- prinsippet • består i at man ved mistanke om alvorlig eller uopprettelig skade handler før man er sikker • man velger de handlingsalternativer som minimaliserer de irreversible og skadelige konsekvenser nå/eller i fremtiden • manglende vitenskaplig visshet skal ikke kunne brukes for å utsette tiltak for å forhindre miljøforringelse eller forebygge sykdom.
I vurdering av nytteverdi av forebyggende tiltak må en vektlegge følgende forhold: • Hva vet vi om sammenhengen mellom en eller flere påvirkningsfaktorer og fremtidig helse (epidemiologisk kunnskap) • Hva vet vi om påvirkningsmuligheter (intervensjonskunnskap) • Hva vet vi virkningene av påvirkningsfaktorene (effektkunnskap) • Hva vet vi om omkostningene av våre tiltak (økonomisk kunnskap, etiske overveielser)
Jeg tenker at moralen bør væreat vi skal satse på å være på den sikre siden og la tvilen kommehelsa til gode
og kanskje ALNSF bør danne en underavdeling i Bellona?