Matvaresikkerhet og jordvern

1. Matvaresikkerhet og jordvern Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø

2. Bakteppe • Matbehovet ventes å øke med 70 % innen 2050 • Mulighet for avlingsøkning er begrenset: • 70 % av jordbruksarealet finnes i I-land • Konkurranse mellom mat og bioenergi • Areal med dyrket jord må øke • Dyrkbar jord er en begrenset ressurs • Klimaendringer kan forsterke problemene

3. Matvaresikkerhet = jordvern • = mer enn matvaresikkerhet: • Landskapsvern • Kulturminnevern • Naturvern • Miljøvern • Klimatiltak Hvorfor? Innlysende for de fleste Mer enn jordvern

4. Matvaresikkerhet – et grunnleggende behov • Hvis det er nødvendig, vil vi skaffe oss mat på bekostning av andre miljøhensyn • Nedbygging av dyrket jord vil føre til økt behov for nydyrking av jord, med de konsekvenser det medfører: • Tap av naturområder og biotoper • Større og mer marginale arealer må dyrkes – mer erosjon og forurensning • Økte klimagassutslipp: • CO2-utslipp fra jord og biomasse • Redusert karbonbinding i skog, eller store CO2- og N2O-utslipp fra dyrket myr

5. Dyrkbar jord i Norge Potensiell dyrkbar jord Datakilde: Institutt for skog og landskap

6. Hvor fins dyrkbar jord i Norge? Soner for produksjons-tilskudd Sone Soner for produksjons-tilskudd 1-4: Lavlandet Østlandet, Jæren, Tondheimsfjorden 5-7: Dalbygder Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge

7. Jordvern høyt prioritert i Norge? • Regjeringer de siste 10 årene har hatt som mål å halvere nedbyggingen av dyrkbar jord • Virkemiddel i begynnelsen av 2000-tallet: • Ansvaret for arealdisponeringer skal i større grad overlates til de enkelte kommunene • Begrunnelse: Vedtak skal fattes der man kjenner problemstillingen best

8. Kjenner kommunene problemstillingen? • Kommunene kjenner: • Sitt eget utbyggingsbehov • Konsekvensene for kulturlandskapet • Kommunene merker ikke konsekvensene for: • Matvaresikkerhet – mat flyter fritt over kommunegrensene • Tapte naturområder og økte klimagassutslipp som følge av dyrking andre steder • Dyrkbar jord er attraktiv byggegrunn for mange utbyggere: • Lave kostnader til opparbeidelse • Prisen beregnes som tapt framtidig inntekt til grunneierne, som kapitalverdi av dekningsbidrag eller jordleie • Ingen betaler for redusert matvaresikkerhet og andre miljøkostnader

9. Kan vi unngå nedbygging av jord? • Vi må akseptere nedbygging av dyrkbar jord ved utbygging av veier og jernbane • Men boligbygging på dyrkbar jord er både unødvendig og ulønnsomt: • Verdien av en bolig er betinget av beliggenhet • De mest attraktive tomtene ut fra lysforhold, utsikt og lokalklima ligger på udyrkbar jord • Merverdien av en bolig med attraktiv tomt er større enn merkostnadene ved opparbeidelse av tomtene

10. Matsikkerhet er mer enn jordvern Betinget av hvordan vi bruker dyrket jord • Hvilke vekster som dyrkes: • Dyrking matvekster gir mest mat per arealenhet • Dyrking fôrkorn gir 50 % mer mat, men bare halvparten så mye klimagasser per arealenhet, som dyrking av gras • Gras bør ikke dyrkes på bekostning av korn • Intensitet og avlingsnivå • Høy avling innebærer at vi kan produsere den maten vi trenger på et mindre areal • Fornuftig bruk av kunstgjødsel er helt nødvendig for å opprettholde avlingsnivået på kort og lang sikt • For sterk gjødsling er ressurssløsing som skader miljøet • Mål for intensitet: Minst mulig miljøbelastning per produsert enhet mat

11. Målkonflikter i landbruket Vern av dyrkbar jord Mellom produksjonsmål og miljømål Et mål som er sammenfallende med alle andre mål Mellom ulike miljømål