Sjumilssteget,- et verktøy til barn og unges beste !

1. Fylkesmann Svein Ludvigsen Tromsø,28. mai 2013 Norsk Helse og Velferdsforum Sjumilssteget,- et verktøy til barn og unges beste !

3. «It is easier and cheaper to build a child than to repair a broken man» • 135.000 barn med foreldre med rus eller psykiske problemer • 52.000 barn får hjelp fra barnevernet • 50.000 elever i grunnskolen får spesialundervisning • 5,5 % av barna i lever i lavinntektsfamilier • Økende antall mobbesaker i skolene • Frafall i vgs starter mye tidligere • Kommunal knapphet på helsestasjon/skolehelsetjenesten • Kommunal innsats psykisk helse for barn ikke økt siden 2009 • Økt antall voldssaker hvor barn er involvert • Universiell utforming og barns behov lite påaktet i pbl-saker

4. Jeg spurte,- hvem ser hele ungen ? • Opptrappingsplan for psykisk helse er over – barna er taperne – grunn til å frykte hva som skjer når midler overføres i ramme • Det er sterk økning av henvisninger til BUP(7% i region Nord mot 5% i landet for øvrig) • De nordnorske fylkene har høyest andel frafall i videregående skole • Antall barnevernmeldinger øker 10% pr. år • Mobbetallene vil ikke ned jf. elevundersøkelsene • Vi har høy andel av barnefattigdom Status i Troms og andre fylker i 2008/2009

5. Høsten 2008 • En arbeidsgruppe hos Fylkesmannen tok grep ! • Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Det ble et Sjumilssteg – et verktøy for kommunene Fylkesmannens løfte til ungene i Troms: «Ingen er så små at ikke Fylkesmannens og kommunene ser hele ungen».

6. er et program og en metode utviklet av Fylkesmannen i Troms som handler om hvordan FN’s Barnekonvensjon, «barnas grunn-lov», kan flyttes fra teori til virkelighet for barna i kommunen.

7. Hva så vi ? Manglende helhet ! Dårlig koordinering ! Tråkk ikke i mine sirkler ! Sektorisering ! Taushetsplikten beskyttet fagpersonellet ! • Barna ble rubrisert og diagnostisert etter symptom og atferd • Barna var stafettpinner som ble sendt videre fra tjeneste til tjeneste • Faglige revir og «smal» forståelse av barna førte til et endimensjonalt apparat • Tjenestene kom alt for sent inn. Med andre ord; Ingen så hele ungen

8. Hdir Avdir BLD KD/ Udir

9. Dep/ dir

10. Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

11. Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Mål for kommunal innsats Magefølelse Innsats

12. Gode regler for sein intervensjon • Stol aldri på magefølelsen – vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! • Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! • Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! • Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! • Husk for all del å ivareta taushetsplikten! • Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! • Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

13. Her er oppfatningen vi slet med: • Å, han veks det vel av sæ! • Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over… • Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! • Æ trur egentli at ongan veks av å ærfare litt motgang i live…. • Det har no blidd folk av mæ og! • Er dette svaret for unger som sliter ?

14. Barnekonvensjonen mfl. Barnehageloven Barneloven Utlendingsloven Barnevernloven Opplæringsloven

15. Hvorfor bruke barnekonvensjonen i den kommunale hverdag? • Først det opplagte – gjelder som norsk lov og kommunene har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter – på lik linje som ved annen lovgivning • Retter fokus på barns rettigheter med en bred tilnærming • Barnekonvensjonen er ”tverrfaglig” – bredt etisk og verdimessig rammeverk • Tenke helhet i tjenestetilbud • Å satse videre kun på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen»

16. hovedprinsipper 4 • Barnets rett til ikke-diskriminering, jf art 2 • Barnets beste som et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn, jf art 3 • Barnets rett til liv og utvikling, jf art 6 • Barnets rett til å bli hørt og til å si sin mening, jf art 12 • Konvensjonen har forrang foran våre nasjonale lover!

17. Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!! • 10 artikler i FN’sBarenkonvensjon ble i 2009 knyttet til7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere • Vi utviklet en analysemodell for kommunene om nåsituasjonen a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser - • Følger kommunen din barnekonvensjonen?

19. Kommunenes kommuneanalyser • Kommunene i Troms har nå analysert seg selv – tverretatlig i både 2009 og 2012 på basis av nå 43 kontrollspørsmål knyttet til de i alt 7 stegene. • Kartleggingen viser tilstanden på 2 ulike tidspunkter og på hvordan kommunenes arbeid samsvarer med kravene som følger av barnekonvensjonen. • Svarene gir et bilde av hvor skoen trykker og på hvilke områder vi må bistå kommunene i det videre arbeidet.

20. Virkemidler forøvrig • Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon • Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler) • Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune) • Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper (ordfører/rådmann-fagfolk i alle sektorer - barn og ungdom – frivillig lag og organisasjoner) • En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

21. Nasjonal pilotering • Fylkesmannen i Troms fikk i 2012 et oppdrag fra BLD, Hdir og Avdir om nasjonal pilotering av Sjumilsstegsmodellen. • Tilbudet rettes mot embetsledelsen og alle embetets fagavdelinger som har ansvar for barn og unge (hvem har ikke det?) • Dermed kan vi tilby alle landets fylkesmenn og dermed også kommunene i landet innføring i Sjumilssteget/ bruk av barnekonvensjon som del av sitt råd- og veiledningsansvar. Metoden har stor «elastisitet» og kan tilpasses lokale forutsetninger og behov. • Det er utviklet ulikt materiell og en egen nettside for programmet. Her ligger bl.a. veilederen «Selvhjelpspakken»

22. Sjumilsstegsmodellen i andre fylker • Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga – vårres fremtid» i fylkets 44 kommuner • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. • I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen • Totalt har ca 100 kommuner ved utgangen av året 2012 gjennomført egenanalyser med basis i barnekonvensjonen • Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Rogaland har fått presentasjoner av opplegget. • Vi er i kontakt med Oslo/Akershus, Aust-Agder og Finnmark med tanke på opplegg for høsten 2013. Alle skal få tilbud innen 01.07.2014!

23. Ser vi resultater ? Omorganiseringer Nivåhevet oppmerksomhet Det tverrfaglige møtet Barnas kommunestyre Mer tverrsektorielt samarbeid Ungdomsråd Tidligere intervensjon Fokus barnevern, mobbing, spesialundervisning, fattigdom

24. www.sjumilssteget.nowww.facebook.com/sjumilssteget