1 / 15

Kulturmøter i skolen

Kulturmøter i skolen. PPU v/ Ronald Nolet. Kulturmøter i skolen. Skolen er et av statens viktigste arenaer for utvikling av kulturell samhørighet og fellesskap Mye av sosialiseringen foregår i skolen Over tid har skolen overtatt mer og mer av den private sfæren

adair
Download Presentation

Kulturmøter i skolen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kulturmøter i skolen PPU v/ Ronald Nolet

  2. Kulturmøter i skolen • Skolen er et av statens viktigste arenaer for utvikling av kulturell samhørighet og fellesskap • Mye av sosialiseringen foregår i skolen • Over tid har skolen overtatt mer og mer av den private sfæren • Den befinner seg i dag i en gråsone mellom det private og det offentlige

  3. Primær og sekundær sosialisering • Den primære sosialiseringen foregår først og fremst i hjemmet (familien) • For barn er hjemmet den viktigste referanserammen i sin oppvekst • Et norsk barn anno 2000 vokser opp med barne-tv, går i barnehage og snakket norsk hele livet • Et typisk pakistansk barn i Norge har vært hjemme, snakker punjabi, ser på pakistansk TV har pakistanske venner osv….

  4. Innvandrerbarns kunnskaper om det norske samfunnet er ofte svært begrenset • Det de kan av regler, leker osv. er ikke relevant i den norske konteksten • De risiker å gå glipp av både den uformelle kommunikasjon (i friminutter) og av mange av konnotasjonene i timene • Overgangen fra den primære til den sekundære sosialiseringen blir enorm

  5. Klasse og kultur • Innvandrer barn står i en særstilling i slik (før)skolesammenheng • Mange innvandrere kommer fra arbeiderklassen og tilhører en minoritet • Det er denne kombinasjonen av klasse og kulturbakgrunn som er bekymringsverdig i skolesammenheng

  6. Middelklasse barn har lettere for å sitte rolig, rekke opp hånden, lytte til (førskole)læreren osv. enn arbeiderklasse barn • Bråkebøtter fra arbeiderklassehjem blir mindre tolerert • Og de kommer fra ”dårlige hjem” • Innvandrer barn har flere handikap • Foreldre som ikke behersker norsk språk og kultur og som ikke tør/kan/får lov til å møte opp

  7. Mange foreldre vet ikke hvilken rolle de spiller i (før)skolen • De har ofte et annet syn på hva denne institusjonen gjør og bør enn hva nordmenn har • En lærer har en annen posisjon i klassen i deres hjemland enn her • Tiltale formene er svært forskjellig

  8. ”Dere skal plukke opp søppel” kontra ”syns dere det er fint å leve i en svinesti?” • Innvandrerbarn tiltales av foreldrene i stor grad i bebudende form • Norske (middelklasse) barn læres mer opp til forhandlinger

  9. Antall typer bofellesskap har økt de siste århundre • Vi kjenner til: énpersonshusholdninger, enslige foreldre med barn (mor og far), storfamilien, kjernefamilien, fosterhjem m.m. • Tidligere eksisterte kun den patriarkalske storfamilien i Norge • Denne familietypen eksisterer ennå, men først og fremst blant våre nye landsmenn

  10. Både kjernefamilien og storfamilien har vært og er idealtyper • I en kjernefamilie, der jenter og gutter er likestilte i forhold til arv og odel , vil det være likegyldig om en får en jente eller gutt til barn • Kjernefamilien er et økonomisk og omsorgsmessig selvstendig hushold • Svært ofte har begge foreldre inntekt

  11. Velferdsordninger gjør kjernefamilien uavhengig av storfamilien • Pensjonsordninger og institusjoner sikrer alderdommen • I tilfelle skilsmisse og andre familiære problemer kan en henvende seg til sosialkontoret, trygdeetaten osv. • Individet er klart definert (i Norge) og likhet og likeverd er et ideal

  12. Dette gjenspeiles også i kjernefamilien • Barn oppdras til selvstendighet, egne meninger og løsrivelse fra sine foreldre • Storfamilien består av mor, far, sønner og døtre og deres koner og barn • Sønner er familiens økonomiske og omsorgsmessige forsikring for alderdommen • Det er en klar arbeidsdeling der kvinner tilhører den private sfæren og menn det offentlige

  13. Familiestrukturen i storfamilien er hierarkisk • Barn har ikke først og fremst rettigheter, men plikter overfor fellesskapet • De er også forpliktet til å delta for å få giftet bort sine søstrer og forsørge ugifte, yngre søsken • Selv om en sønn ikke bor i heimen (men for eksempel bor i Norge) opprettholdes pliktene

  14. Moderne samfunn (gesellschaft) tenderer å være industrialiserte, egalitære, byråkratiske, sekulære, kjernefamiliebaserte, individ-, skyld- og rettighetsorientert • Tradisjonelle samfunn(gemeinschaft)er basert hovedsakelig på primærnæringen, de er hierarkiske (underordner seg gruppen og Gud), personlig og familiebasert organisasjon, religiøse, slektsbaserte, kollektivistiske, skam og pliktorientert • Ære og skam er viktige elementer i ens liv

  15. Selv om denne dikotomien synes å prege ulikheten mellom Nord og Sør, er virkeligheten mye mer nyansert • Fortsatt vil mange i Norge også ha et nært og tett og forpliktende forhold til familien • Og du vil finne innvandrere fra ikke-vestlige samfunnsom slettes ikke lever i en slik beskrevet virkelighet

More Related