Rekruttering og forskerutdanning i Norge Berit Hyllseth

1. Rekruttering og forskerutdanning i NorgeBerit Hyllseth

2. Disposisjon • Forskerrekruttering i Norge – status og komparative perspektiver. NIFU STEP 2/2007 • Forskerrekrutteringsbehov i Norge: fremskrivinger frem til 2020 basert på tre ulike vekstscenaria NIFU STEP 12/2007 • UHRs arbeid med forskerutdanning og rekruttering

3. Status i forskerrekrutteringen

4. Forskerrekruttering – status • Målet om 1100 doktordisputaser per år synes realistisk innen 2010, gitt at opptrappingsplanen følges • Beregnet underskudd på 660 stipendiatstillinger ved utgangen av 2007 • Beregnet udekket behov på ca 800 forskere • FoU-utgiftene svakere enn stipulert. Dersom målet hadde vært nådd, ville underskuddet vært større • Ambisjonsnivået for doktorgradsutdanning lavere i Norge enn for de andre nordiske landene

5. Status (forts.) • Doktorandene er fortsatt for gamle og bruker for lang tid: • Kun tre av fire har gjennomført doktorgraden etter ti år – MNT best i klassen (basert på opptak i 1995) • Medianalderen for avlagt doktorgrad 35,7 år for kvinner, 34,2 år for menn. • Hvordan er situasjonen for kandidater som har startet opp senere?

6. Status (forts.) Stort erstatningsbehov: Antall professorer over 55 år utgjør mer enn 50 prosent av alle professorer i alle fagområder Vekst på til sammen 2000 forskere i UoH-sektoren fra 2003-2005, men nedgang i næringslivet på 700 personer Antallet stipendiater har økt med 1300 fra 2003-2005 og sterk vekst i antall postdoktorer

7. Status (forts.) • Lav kvinneandel • utgjør 32 % av alle forskere. • størst andel i UoH-sektoren (39%), lavest i industrien (19%) • 43 % postdoktorer er kvinner, en nedgang på 7 prosentpoeng fra 2003. • Ledere i SFF sier at organiserte arbeidsformer synes å være bedre utgangspunkt for forskerutdanning – gjelder særlig kvinner?

8. Forskerrekruttering - fremskrivinger

9. Mål og grunnlag • Fremskriver behovet for forskerutdannet personell og konsekvensene for forskerutdanningen • Basert på målsettinger og prioriteringer i Forskningsmeldingen: • Målet om en økning i samlede FoU-utgifter • Økt kvalitet i forskningen • Nasjonale prioriteringer • Vurderer behovene i sluttårene 2010 og 2020

10. Tre scenarier • Scenario A: forutsetter nullvekst i forskningsbudsjettene • Scenario B: målene i Forskningsmeldingen nås delvis, bla. ved økning i offentlig finansiering (enprosentmålet nås) • Scenario C: Målene i Forskningsmeldingens ambisjoner nås fullt ut gjennom økning i både offentlig (enprosentmålet) og privat (toprosentmålet) forskningsfinansiering

11. Hvor realistisk? • Forskerutdanningen synes å være godt dimensjonert i forhold til dagens investeringsnivå i FoU (nullvekstalternativet) • 2010 ikke realistisk tidshorisont, gitt at det tar fire år å gjennomføre doktorgradsutdanning • Toprosentmålet ikke realistisk, myndighetene kan bare indirekte stimulere private finansi-eringskilder til å øke forskningsinvesteringer

12. Enprosentmålet 2020 Innenfor rekkevidde, men forutsetter på årsbasis: • 40% vekst i FoU-budsjettene • 2,6 mrd kr. til vitenskapelig utstyr frem til 2010 • 540 nye stipendiatstillinger frem til 2016 som gir • 2000 avlagte doktorgrader per år • Vil dekke behovet for 3 400 nye forskere innen 2020

13. Anbefalinger • Realisering av enprosentmålet forutsetter blant annet: • Målrettet politisk innsats • Samarbeid med næringsliv og offentlig sektor • Styrket veiledning • Mer forskningsorientert og bedre veiledet mastergrad • Mer attraktive yrkeskarrierer for doktorander • Økte investeringer i forskningsinfrastruktur • ”Handlingsregel” i norsk forskningspolitikk?

14. UHRs arbeid med rekruttering og forskerutdanning • Formelt rammeverk rundt forskerutdanningen (forskrift, avtale om veiledning, samarbeidsavtale) • Innspill til ny rekrutteringsmelding • Utredet ordning med forskerskoler i to omganger • Utredet ordning med nærings-PhD • Undersøkelse om doktorkandidaters karriereutvikling samt vurdering av doktorgradsutdanningens kvalitet og relevans • Ny pilot om næringslivets behov for doktorgradskompetanse under planlegging

15. UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding

16. UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding • Utgangspunkt i UoHs brede mandat og Forskningsmeldingens høye ambisjoner • Norge satser for lite på doktorgradsutdanning i forhold til enn våre naboland • Flere avlagte grader er bra, men økningen er ikke sterk nok • Konstaterer økt kapasitet for gjennomføring ved institusjonene • Rekrutteringsbehov, veiledningsressurser og forskningsinfrastruktur må sees i sammenheng

17. UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding (forts.) • Behov for tiltak for at forskning blir en attraktiv karrierevei for kvinner og menn • Karriereløpet: tenure-track eller to postdoktorperioder? • Ordningen med nasjonale forskerskoler bør bygges ut • Ordningen med nærings-PhD må komme raskt i gang – og med et større omfang enn opprinnelig foreslått • Stipendiatstillingene må fullfinaniseres

18. Nasjonale forskerskoler

19. Ny ordning med nasjonale forskerskoler • Oppdrag fra UFD til Forskningsrådet i brev av 13.09.05 • Utgangspunkt i føringer i St.m.nr.20 2004-2005 Vilje til forskning og det arbeidet som tidligere var gjort med forskeskoler, blant annet av UHR og ved institusjonene. • Utredet i tett samarbeid med UHR: • Forskningsutvalget som referansegruppe • Arbeidsgruppe med 2 representanter fra sekretariatet • Planlagt oppstart høsten 2007

20. Nasjonale forskerskoler - hva er det? • organiseres i nettverk • har en særskilt organisering • vektlegger det gode forskningsmiljø • vektlegger veilederrollen • har et forpliktende program for internasjonalisering • har faglig ansvar innenfor rammen av forskriften • mottar stipendiatstillinger fra deltakende institusjoner • har faglig ansvar innenfor rammen av forskriften

21. Nasjonale forskerskoler kan organiseres i nettverk • En vertsinstitusjon med en eller flere partnere • Rett til å tildele doktorgrad innen for det aktuelle området er en betingelse for å være vertsinstitusjon • Partnere kan være andre institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, høgskoler uten slik rett og forskningsinstitutter • Vertsinstitusjonene må ha faglig tyngde, og har sekretariatsansvaret • Oppgaver og ansvar fordeles etter hvor institusjonene er faglig sterke

22. Valg av fagområder • Alle fag og forskningsområder skal ha anledning til å søke - også områder som allerede er prioritert i andre sammenhenger • Forskerskoler kan inngå som element i andre satsninger og tiltak, for eksempel strategi for grunnforskning i naturvitenskap, realfag og teknologi (NRT) • Ordningen kan bli aktuell i forbindelse med en eventuell ny nærings-PhD.

23. Styring og ledelse • Styret er ansvarlig for kvalitetssikring av forskerskolens virksomhet • Alle samarbeidende institusjoner bør være representert • Styret bør ikke være for stort • Styrets medlemmer sikrer kontakt og kommunikasjon til egen institusjon gjennom rapportering eller dobbel representasjon i ledelse/styre • I rekruttering av faglig leder skal faglig styrke og miljøskapende egenskaper vektlegges (ikke bare koordinering). Faglig leder er sekretær for styret.

24. Rekruttering av doktorstudenter, postdoktorer og seniorer • Institusjonene er ansvarlig for allokering/rekruttering av doktorstudenter og seniorer til nettverket. • Den enkelte institusjonens bidrag avklares på forhånd • Forskerskolen skal ha eget opptak av studenter med åpenhet om kriteriene, og studenten skal være tatt opp i eller være kvalifisert for opptak i institusjonens doktorgradsprogram • Faglig kurstilbud skal være tilgjengelig for andre doktorstudenter hvis praktisk mulig • Det etableres en ”pool” av veiledere (aktive og potensielle)

25. Forskerskoler – tilskudd • Norges forskningsråd administrerer ordningen • Deltakende institusjoner sørger for ord. drift • Tilskudd til kvalitetsfremmende tiltak som: • Tilknytning til et aktivt, sterkt forskningsmiljø med gode internasjonale kontakter og rutiner for kvalitetssikring • Kvalifisert veiledning og faglig oppfølging i alle faser i doktorgradsarbeidet • Deltakelse i relevante nasjonale og internasjonale forskerkurs • Tilgang til høy faglig ekspertise

26. Ny ordning med nærings-PhD

27. ”Vilje til forskning”…Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen av en ordning med nærings-ph.d,… ”en ordning med nærings-ph.d vil bidra til mer forskning i næringslivet” ”…ordning med nærings-ph.d. etter modell av den danske ordningen vil kunne bidra til å heve kompetansen i alle sektorer, og samtidig bidra til å utdanne forskere som har næringslivsmessige aspekter ved forskning og utvikling…”

28. Oppdraget Norges forskningsråd fikk i oppdrag å: • ..se på mulige ordninger for etablering av nærings-ph.d. • ..arbeidet gjennomføres i bred dialog med impliserte parter (UHR, instituttsektor, arbeids/- og næringsliv) • .. vurdere ordningen i lys av eksisterende ordninger og internasjonale erfaringer • ..vurdere mulige finansieringsordninger • ..se på sammenhengen mellom nærings-ph.d. og utredning om nasjonale forskerskoler

29. Intervjuer med 2000 bedrifter gir innsikt i behovet for forskerkompetanse Oppgaver i bedriften krever kjennskap til forskningsresultater og -metoder Ja 86 % Nei Vetikke Bedriften har forskningssamarbeid med universiteter eller forskningsinstitutter 66 % Bedriften har ansatte m PhD 47 % Det kan være aktuelt å skrive PhD-oppgave ifm oppgaver i bedriften 55 % 2000 Norske bedrifter er intervjuet 11 % har behov for PhD 88 % har ikke behov for medarbeideremed kompetanse på doktorgradnivå Kilder: Norges næringslivsundersøkelser

30. Utfordringen Kulturutfordringen • Universiteter og høgskoler: langsiktige, problemorienterte og internasjonale • Næringsliv: kort tidshorisont, løsningsorientert og ofte lokalt eller regionalt nedslagsfelt • Offentlig sektor: kultur for forbedring av produkter og prosesser gjennom kunnskapsbasert evaluering og læring • Rekruttering • Rettigheter • Ingen insentiver eller faglige støtteordninger for næringsrettet dr.gradsløp

31. Hovedpunkter • Arbeidsgruppen foreslo at en ordning med nærings-ph.d. organiseres rundt to typer tiltak: • tilskudd til virksomheter i form av delfinansiering av doktorgradsprosjekter • tilskudd til nasjonale forskerkurs eller forskerskole • Arbeidsgruppen foreslo at ordningen skal administreres av Norges forskningsråd

32. Målgrupper • Næring forstås bredt, både som næringsliv og offentlig sektor • Virksomheter som kan tilby veiledning i et forskningsmiljø og har forskning av et visst omfang • Universiteter og høyskoler med rett til å tilby doktorgrad • Studenter som ønsker en karriere i næringslivet og/eller med basis i egen virksomhet • Primært yngre studenter, men ingen øvre aldersgrense • Ingen krav til doktorstudenters nasjonalitet

33. Ansvar og roller • Virksomheten • er søker og mottaker av lønnsmidler • må ha personale og andre ressurser avsatt til egen FoU • må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon • Stipendiaten • er som hovedregel ansatt i virksomheten ved avtaleinngåelse • fordeler sin tid mellom virksomhet og gradsgivende institusjon • skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og virksomhet • Institusjonen • har det faglige ansvaret

34. Organisering Tilskuddsordningen: • til virksomheten (50 % av kost for en stipendiatstilling) • til forskerutdanningsinstitusjonen (driftsmidler, utstyr) • nasjonale forskerkurs • forskerskole for nærings-ph.d. ? • Felles ansvar for utvikling av doktorgradsprosjekt • Veilederteam • Forskningsrådet arrangerer årlig/halvårlig samling for erfaringsutveksling

35. Andre føringer • Ingen ny doktorgrad. Tildeling forutsetter opptak på 3-årig doktorgradsprogram • Avhandlingen: Forsvares offentlig, samme krav • Tilhørighet: Ett år ved hhv. institusjon og virksomhet • Arbeidsplikt kan avtalesved institusjon eller virksomhet • Rettigheter: Skal avklares i forkant, må ikke hindre kandidaten i å publisere resultatene og disputere på dem

36. Doktorkandidaters karriereutvikling

37. Doktorgradsutdanning og karrieremuligheter • Undersøkelse utført av NIFU STEP på oppdrag fra UHR • Delfinansiert av universitetene • Gjennomført våren 2007 • To årskull 2002 og 2005, til sammen 1594 personer • 70 % besvarte skjemaet • Endelig rapport ved årsskiftet 07/08

38. Tilknytning til arbeidslivet • Doktorgradskandidatene har små problemer med å finne arbeid • Doktorkandidatene får relevant arbeid • Menn får fast tilsetting raskere enn kvinner • Doktorgradsutdanningene vurderes som nyttig for nåværende arbeid • Doktorgradsutdanning relevant både i og utenfor akademia • Små forskjeller mellom doktorgradskandidater med norsk og utenlandsk statsborgerskap

39. Forskerkarrieren • Doktorgradsstudentenes karriereplaner varierer mye • Flere kvinner enn menn planlegger akademisk karriere • Ulike årsaker til at kandidatene ikke fortsetter med forskning • 6 av 10 doktorgradsstudenter vil få en forskerkarriere

40. Syn på forskerutdanningen Majoriteten av doktorgradskandidatene er godt fornøyd med forskerutdanningen, men: • Veiledningen under avhandlingsarbeidet bør forbedres • Kurstilbudet bør bli mer relevant