190 likes | 324 Views
Nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskerutdanning. Forskerskole basert på Dobbelkompetanseprosjekt? Prorektor Rune Nilsen – prodekan Gerd Kvale. Sentrale premisser. Evalueringen av norsk forskerutdanning
E N D
Nasjonalt og internasjonalt samarbeidom forskerutdanning Forskerskole basert på Dobbelkompetanseprosjekt? Prorektor Rune Nilsen – prodekan Gerd Kvale
Sentrale premisser • Evalueringen av norsk forskerutdanning • ”Norge bør utvikle forskerskoler i tilknytning til de beste fagmiljøene. Slike forskerskoler kan sette en standard for andre miljøer med hensyn til å drive doktorgradsstudentene igjennom med godt resultat i løpet av normert tid” • St.meld. 35 Kvalitetsreformen • ”Departementet mener at evalueringspanelets forslag om forskerskoler tilknyttet store og stimulerende forskningsmiljøer på internasjonalt nivå er godt og vil arbeide videre for dette i samarbeid med UHR og NFR.”
Målet med forskerskoler (1) • Å skape et bedre organisatorisk, administrativt og faglig grunnlag for økt kvalitet og høyere effektivitet i forskerutdanningen • Å gi forskerutdanningen merverdi gjennom samling av personer og miljøer rundt klart faglig avgrensede temaer eller en disipliner • Å tilby regelmessig undervisning, tett oppfølging og veiledning • Å sikre en klar internasjonal forankring
Mål (2) • Å skape et skape et inspirerende og faglig stimulerende miljø som doktorgradsstudentene kan bli del av – et miljø som omfatter høyt kvalifisert seniorpersonale, postdoktorer og flere doktorgradsstudenter • Å skape inspirasjon og ideer for andre forskningsmiljøer og forskerutdanningsopplegg bl.a. gjennom ”best practice” • Å bidra til en styrking av forskerutdannelsen, ikke bare for de miljøer som er direkte involvert i en forskerskole, men gjennom synergi for de øvrige psykologimiljøene
Mål (3) • Bedret ressursutnyttelse ved at større forskergrupper på høyt nivå vil kunne disponere større ressurser i form av vitenskapelig personale (inkl. dr.grads-stipend og postdoc.-stipend) og støttepersonell enn mindre grupper. • Med god forskningsorganisering og ledelse vil slike grupper utnytte vitenskapelig utstyr, støttepersonale, annen infrastruktur mer effektivt enn smågrupper og enkeltpersoner
Hovedtyper av forskerskoler • Monolittvarianten: ett eller noen få relativt homogene miljøer som er tunge og dominerende på forskningsfronten og med omfattende internasjonal kontaktflate.Kan organiseres både lokalt og nasjonalt (f.eks. gjennom egne nasjonale forskerutdanningsprogram) • Nettverksvarianten: flere, gjerne jevnbyrdige miljøer inngår i et tematisk samarbeid, enten innenfor en institusjon eller med eksterne institusjoner (også internasjonale).Mangler det/de tunge fagmiljøet/-ene som er typisk for monolitten
Kjennetegn på en god forskerskole, 1 • Basert på et internasjonalt anerkjent miljøMinimumskrav for å få høy kvalitet i utdanningen og for å kunne tiltrekke seg de beste forskertalentene • Tilbyr en utdannelseEn forskerskole er ikke bare en administrativ og organisatorisk ramme for doktorgradsstudier, men har et bredt utdanningstilbud • Karakterisert ved emnemessig fokuseringSkaper faglig identitet og bidrar til å etablere et felles faglig grunnlag for utdanningens innhold og sammensetning
Kjennetegn, 2 • Er synlig nasjonalt og internasjonaltViktig for rekruttering og utveksling av studenter, for deltagelse i forskningssamarbeid, og for studentenes framtidige karriere • Har mange forskerstudenter, postdoktorer og seniorforskereFører til høyt vitenskapelig aktivitetsnivå og til etablering av høye kvalitetskriterier. Spesielt viktig med seniorforskere for å sikre kvalitet på veiledningen • Har tilstrekkelige ressurser
Kjennetegn, 3 • Dekker et bredt behov for doktorgrads-kandidaterSkal fylle behov for slik utdanning og innsikt både i samfunnet og innenfor akademia • Tilbyr en god infrastruktrur og et godt sosialt miljøEn nødvendig forutsetning for all doktorgradsutdanning
Ressurser • Strategiske forskningsmidler • såmidler eller økte rammebevilgninger • Refordeling internt • det bibelske prinsipp (den som har mye, skal få mer...) eller det norske demokratiske prinsipp (lite til alle) • Eksterne midler • Forskningsråd, Norden, EUev. slik at ressurser til prosjekter som tematisk grenser til en forskerskole, sluses inn i forskerskolen
Et europeisk perspektiv(1) • ”Joint degrees” • Samarbeid mellom to/flere institusjoner om forskerutdanning. • Kandidatene tar kurs/oppholder seg ved mer enn en institusjon • Samarbeidet forankret på institusjonsnivå • Étt diplom som alle samarbeidende institusjoner signerer • Eksempel: • Strathclyde – Glasgow
Dobbelkompetanseprosjektet som forskerskole – eller andre tilnærminger bedre egnet for å: • Øke kvalitet og bedre effektivitet i forskerutdanningen • Gi merverdi gjennom samling av personer og miljøer rundt klart faglig avgrensede temaer eller en disipliner • Tilby regelmessig undervisning, tett oppfølging og veiledning • Sikre en klar internasjonal forankring • Skape et skape et inspirerende og faglig stimulerende miljø • Inspirasjon og ideer for andre forskningsmiljøer og forskerutdanningsopplegg • Å bidra til en styrking av forskerutdannelsen, ikke bare for de miljøer som er direkte involvert i en forskerskole, men gjennom synergi for de øvrige psykologimiljøene
Nettverksmodellen (?) • Obligatorisk del av opplæringsprogrammet gjennomføres primært lokalt • Kandidater i forskerkolen tilbys kurs som er særegne for Dobbelkompetanseprosjektet • Substanskurs? (fordrer rimelig felles fokus) • Kurs med fokus på forsker/klinikerrollen (Dobbelkompetanse) • Evidensbasert behandling • Fra forskning til klinikk – (omsetting av kunnskap) • Bruk av kliniske settinger for forskning • Oppbygging av tverrfaglige forskningsnettverk • Kurs avholdes ved faste årlige tidspunkt • Substanskurs tas innen rammen av doktorgradsprogrammene lokalt
Europeisk perspektiv (2) • ”EURON” • Samarbeid mellom ti universitetet om forskerutdanning innenfor nevrovitenskap • Kandidatene må ta kurs/oppholder seg ved mer enn en institusjon • Samarbeidet forankret på institusjonsnivå • Diplom fra eget universitet pluss eget EURON-diplom • (med krav om bl.a. 5 arbeid som førsteforfatter publisert i internasjo-nale publikasjoner med impact-faktor 2,5 3 mnd forsknings-opphold ved annen institusjon, …)
Europeisk perspektiv (3) • EURON – eksempel på kurs • Courses provided using Problem Oriented Teaching • Once a year a two/ three EURON Ph.D.-days in which all Ph.D.-students will give a presentation of 15 minutes. • Master classes of 3 days with various themes: • Psychopharmacology • Stem Cells • Stereology • Cognition and Neurogenesis • Depression • Deep Brain Stimulation
Europeisk perspektiv (3) • Veiledning • Flere veiledere vanlig • Kurs og opplæring for veiledere • Krav til veiledere • Kurs og opplæringsdelen • Mål: Dobbel kompetanse, både vitensakelig kompetanse innenfor et spesialisert felt og en mer ledelsesorientert kompetanse • Det inngår både “specific skills” og “generic skills” i oppæringsdelen
Europeisk perspektiv (4) • Kurs og opplæringsdelen (2) • “Training by research, not only for research” (kombinere forskningsdyktighet av høg kvalitet med mer allmenne ferdigheter) • Omfatter kurs som fokuserer på: • Løse komplekse problemer • Ekstrahere og syntetisere kunnskap • Utvikle innovative løsninger og perspektiver • Utvikle strategier for å implementere innvendinger og motforestillinger • Presentere ny kunnskap oversiktlig og ryddig
Europeisk perspektiv (5) • Kurs og opplæringsdelen (3) • Kurs av mer generell relevans, f eks akademisk skriving inngår, også kurs med fokus på sosiale ferdigheter • Opplæringsdelen representerer en unik prosess som også kvalifiserer for ledelsesfunksjoner innenfor de fleste sosio-økonomiske sektorer av en kunnskapsbasert økonomi og et kunnskapsbasert samfunn, ikke bare for arbeid innenfor akademia.