E N D
1. 1 ET OPPDRAG FRA
2. 2 Bakgrunn Mandatet:
Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime forsknings- og innovasjonsstrategi
Utvikle nye og mer effektive samarbeidsformer innad i næringen og mellom næringen og offentlige aktører
Øke innovasjonstakten med fokus på nye forretningsmodeller
Utviklet i perioden 9/2009 – 6/2010
Sterk involvering fra næringen
Styret / 6 regionale arbeidsmøter / direkteintervjuer / webhøringer / …
Frivillig innsats: >5000 arbeidstimer, >400 personer, >100 bedrifter
Bullet 1:
Viktig rent politisk å presentere strategien som:
Næringens forslag til norsk maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for Nærings- og handelsministeren.
Det er “han” som skal beslutte i hvilken grad strategien skal iverksettes.Bullet 1:
Viktig rent politisk å presentere strategien som:
Næringens forslag til norsk maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for Nærings- og handelsministeren.
Det er “han” som skal beslutte i hvilken grad strategien skal iverksettes.
3. Lansering – 3. juni 2010 3 Fv: Tor Svensen, DNV; Elisabeth Grieg, Grieg Int.; Helle Hammer, Cefor; Torfinn Kildal, Kongsberg Maritime; Harald Ellingsen, NTNU Marin; Tore Ulstein, Ulstein Group; Oddvar Eide, MARINTEK; Trygve Eiken, Wärtsilä; Tor S. Andersen, Rapp Marine; Yngvil Åsheim, NR; Trond Giske, NHD
Fv: Tor Svensen, DNV; Elisabeth Grieg, Grieg Int.; Helle Hammer, Cefor; Torfinn Kildal, Kongsberg Maritime; Harald Ellingsen, NTNU Marin; Tore Ulstein, Ulstein Group; Oddvar Eide, MARINTEK; Trygve Eiken, Wärtsilä; Tor S. Andersen, Rapp Marine; Yngvil Åsheim, NR; Trond Giske, NHD
4. 4 Identifiserte drivkrefter som vil ha stor innvirkning på maritim næring mot 2020 Energitilgang
Økt fokus på alternativ energi
Energihandel
Miljøspørsmål
Klimaendringer og ekstremvær
Miljøkrav og –reguleringer
Økonomi- og handelsutvikling
Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold
Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme
Mer handel innad i Asia
Velferdsutvikling
Kompetansetilgang
Mangel på maritim kompetanse globalt
Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge
Rammebetingelser Et stort antall publikasjoner som søker å analysere fremtidstrender mot 2020 eksisterer allerede. For å danne et grunnlag for å identifisere og vurdere mulige drivere for norsk maritim næring har en passiv datainnsamling blitt gjennomført. En passiv datainnsamling samler eksisterende materiell, dvs. allerede eksisterende studier.
En gjennomgang og analyse av eksisterende fremtidsstudier har blitt brukt som grunnlag for å gjennomføre en workshop med representanter fra hele den norske maritime næringen. Den hadde som formål å identifisere de mest relevante drivere for næringens konkurransesituasjon frem mot 2020. Resultatet fra denne workshopen har vært en liste med 6 prioriterte drivere som deltagerne mener i stor grad ville prege fremtiden. Et stort antall publikasjoner som søker å analysere fremtidstrender mot 2020 eksisterer allerede. For å danne et grunnlag for å identifisere og vurdere mulige drivere for norsk maritim næring har en passiv datainnsamling blitt gjennomført. En passiv datainnsamling samler eksisterende materiell, dvs. allerede eksisterende studier.
En gjennomgang og analyse av eksisterende fremtidsstudier har blitt brukt som grunnlag for å gjennomføre en workshop med representanter fra hele den norske maritime næringen. Den hadde som formål å identifisere de mest relevante drivere for næringens konkurransesituasjon frem mot 2020. Resultatet fra denne workshopen har vært en liste med 6 prioriterte drivere som deltagerne mener i stor grad ville prege fremtiden.
5. 5 Norge er et lite høykostland Strategien må være å satse på:
Høy kompetanse
Smarte løsninger
De beste rammebetingelsene
6. 6 Enkelte aktører syns sirkelen burde vært snudd opp ned og at Innovasjoner + Industri og næringsaktører burde fått tjukkere piler enn de andre. Det er her verdiskapingen skjer.
To pengestrømmer mangler i figuren.
- Offentlige bevilgninger til Anvendt forskning (BIP, KMB m.m.)
Industriens egne FUI midler på bunnen av sirkelen.
Enkelte aktører syns sirkelen burde vært snudd opp ned og at Innovasjoner + Industri og næringsaktører burde fått tjukkere piler enn de andre. Det er her verdiskapingen skjer.
To pengestrømmer mangler i figuren.
- Offentlige bevilgninger til Anvendt forskning (BIP, KMB m.m.)
Industriens egne FUI midler på bunnen av sirkelen.
7. 7 Navet i midten som forer alle andre aktiviteter med nødvendig kunnskap
Maritim politikk og rammebetingelser setter rammen for hva vi kan få til.
4 tekniske områder
Maritim innovasjon og forretningsutvikling: skulle kanskje ha vært tegnet som eikene i hjulet – det som får alt til å henge sammen.
MAROFF 2011: første steg i implementeringen.
Navet i midten som forer alle andre aktiviteter med nødvendig kunnskap
Maritim politikk og rammebetingelser setter rammen for hva vi kan få til.
4 tekniske områder
Maritim innovasjon og forretningsutvikling: skulle kanskje ha vært tegnet som eikene i hjulet – det som får alt til å henge sammen.
MAROFF 2011: første steg i implementeringen.
8. 8
9. 9 Prosessen
10. Kunnskapsnav og infrastruktur Det maritime Norge i 2020
Verdens ledende nasjon på maritim idéskaping, kunnskap og praktisk anvendelse
Styrket samarbeid i nasjonale maritime nettverk
Styrket internasjonalt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer
Anbefalinger
Støtter videreføring av Global Maritime Knowledge Hub
Støtter opprettelse av Ocean Space Center / Network
Styrke maritim utdanning
Offensiv rekruttering til næringen
Etablere kreative rom for idéskaping Norge kan ta en posisjon som verdens ledende nasjon innen operativ maritim opplæring. Vi må utvikle konkrete krav både til den grunnleggende, sertifikatgivende utdannelsen (STCW 2010) og tilleggsutdannelse rettet mot spesifikke skipstyper og de 4 satsningsområdene i Maritim 21. Disse kravene må konkretiseres i en Norsk Maritim Standard.
Norge kan ta en posisjon som verdens ledende nasjon innen operativ maritim opplæring. Vi må utvikle konkrete krav både til den grunnleggende, sertifikatgivende utdannelsen (STCW 2010) og tilleggsutdannelse rettet mot spesifikke skipstyper og de 4 satsningsområdene i Maritim 21. Disse kravene må konkretiseres i en Norsk Maritim Standard.
11. Kunnskapsnav og infrastruktur Aktivitetsområder
Utvikle sterke maritime undervisnings- og forskningsmiljøer ved norske universiteter og høyskoler
Automatisk finansiering av minimum tre PhD stipendiater per gaveprofessorat
Nye samarbeidsarenaer og tett forskningssamarbeid mellom næringslivet og de maritime FoU-miljøene, samt FoU-miljøene imellom
Internasjonalt strategisk forskningssamarbeid med utvalgte land
Etablering av Ocean Space Centre for neste generasjons havromsteknologi
12. Maritim politikk og rammebetingelser Det maritime Norge i 2020
Tett samarbeid mellom myndigheter, kunnskapsmiljøer og næring
NIS: det ledende registeret for kvalitetsshipping
Ledende i utviklingen av effektive internasjonale regler og rammebetingelser
Anbefalinger
Metoder for å forutsi hvordan politikk og rammebetingelser virker i praksis
Mer effektive forretnings- og samhandlingsmodeller for styrket forskning, utvikling og innovasjon
Virkemidler for å få sterkere medvirkning fra kunnskaps- og næringsmiljøer i regel- og standardutvikling. Styrke:
Maritimt fokus i NHD / politisk
Samspill i klyngen
Svakheter:
Fragmentert utvikling og håndheving av rammebetingelsene
Dårlig synliggjøring av endringer og konsekvensene
Manglende langsiktighet i økonomiske og politiske rammebetingelser
Sentrale premissgivere mangler kunnskap
Regionale interesser har for stor påvirkning
Manglende satsing på utvikling av kritisk spisskompetanse hos sjøfolk
Lite effektivt samspill mellom virkemiddelapparatStyrke:
Maritimt fokus i NHD / politisk
Samspill i klyngen
Svakheter:
Fragmentert utvikling og håndheving av rammebetingelsene
Dårlig synliggjøring av endringer og konsekvensene
Manglende langsiktighet i økonomiske og politiske rammebetingelser
Sentrale premissgivere mangler kunnskap
Regionale interesser har for stor påvirkning
Manglende satsing på utvikling av kritisk spisskompetanse hos sjøfolk
Lite effektivt samspill mellom virkemiddelapparat
13. Maritim politikk og rammebetingelser Aktivitetsområder
Initiere aktiviteter for kvantitative analyser av politikk og rammebetingelsers effekt på næringen, inklusive fremtidsstudier
Internasjonal styrke i regelutvikling (styrke NIS)
Påvirke internasjonalt regelverk og utnytte mulighetene disse gir til å utvikle nye forretnings- og samarbeidsmodeller
Internasjonal standardisering, spesielt innen IKT, for bedre samhandling, sikkerhet og effektivitetsforbedringer
14. Maritim innovasjon og forretningsutvikling Det maritime Norge i 2020
Økt innovasjonskapasitet og -takt og blant de fremste i OECD
Nye samarbeidskonstellasjoner for innovasjon og forretningsutvikling
Anbefalinger
Styrke global markedsforståelse og kontaktnett
Metodeutvikling for små og mellomstore aktører
Iverksette tiltak for økt tilgang på risikovillig kapital
Effektiv vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og radikale løsninger INTMAR etter modell, eller som del av, INTSOK – for økt markedskontakt og –forståelse – spesielt for SMB
Øke forståelsen for innovasjonsprosesser i industrien – spesielt for SMB
Risikovillig kapital: både offentlig og privatINTMAR etter modell, eller som del av, INTSOK – for økt markedskontakt og –forståelse – spesielt for SMB
Øke forståelsen for innovasjonsprosesser i industrien – spesielt for SMB
Risikovillig kapital: både offentlig og privat
15. Maritim innovasjon og forretningsutvikling Aktivitetsområder
Styrke næringens globale markedsforståelse, kontaktnett og tilstedeværelse – spesielt for SMB
Forbedre maritim innovasjonskompetanse og tilrettelegge for å øke innovasjonstakten – spesielt for SMB
Vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og løsninger med fokus på ytelse og risiko
Utvikling av nye forretningsmodeller i tilknytning til maritim informasjonsteknologi
16. Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Det maritime Norge i 2020
Er omstilt for å møte framtidig oljeknapphet
Foretrekkes som den mest miljøvennlige og energieffektive i verden
Anbefalinger
Kreve rapportering av drivstofforbruk
Helhetlig energieffektivisering: opplæring i alle ledd
Effektiv erfaringsutveksling mellom aktører
Spesifikt forskningsprogram innen effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse - Fra 2010 til 2020 skal drivstofforbruket basert på fossil olje for eksisterende skip fortsatt i flåten samlet reduseres med minst 25%.
- Den teknologiske standarden og kvalitetskulturen som finnes i rederier og leverandørkjeden, sammen med et sterkt klasseselskap og aktive FoU-miljøer, er et godt utgangspunkt for å ta tak i de kommende utfordringene. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft, sammen med god hjelp fra myndighetene, vil ha stor betydning for hvorvidt en vil lykkes.
- Fra 2010 til 2020 skal drivstofforbruket basert på fossil olje for eksisterende skip fortsatt i flåten samlet reduseres med minst 25%.
- Den teknologiske standarden og kvalitetskulturen som finnes i rederier og leverandørkjeden, sammen med et sterkt klasseselskap og aktive FoU-miljøer, er et godt utgangspunkt for å ta tak i de kommende utfordringene. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft, sammen med god hjelp fra myndighetene, vil ha stor betydning for hvorvidt en vil lykkes.
17. Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Forskningsområder
Skrogform, fremdrifts- og manøvreringsløsninger
Maskineriløsninger for bedre energiutnyttelse, avgassrensing
Nye metoder for modellering og optimering av skip og skipssystemer
Bruk av IKT og beslutningsstøttemodeller for drivstoffbesparelse (også skip-land)
Utvikling og integrering av teknologi for fornybar energi om bord i skip
Fullskala demonstrasjon, kvalifisering og kommersialisering
18. LNG – distribusjon og bruk Det maritime Norge i 2020
30 % av norsk nærskipsflåte er gassdrevet
Kompetanse og erfaring på LNG utvikling, drift og distribusjon som egen eksportvare
Anbefalinger
Aktiv formidling og økt allmennkunnskap om LNG
Identifisere markeder som er best egnet til LNG som drivstoff.
Påvirke internasjonalt regelverk som ivaretar sikkerhet og miljø
Spesifikt forskningsprogram innen LNG som drivstoff: Norge har som den fremste nasjon i verden med tanke på det maritime tatt denne energiformen (Naturgass) i bruk. Vi har tilstrekkelig teknologi til å skalere opp bruken nasjonalt og internasjonalt. Hovedfokus fremover bør være å stimulere til bruk, tilrettelegge for at brukere ikke møter hindringer samt optimalisere og videreutvikle det teknologiske forspranget vi har innen kombinasjonen skipsfart og bruk av LNG.
Lykkes en i en større internasjonal satsning på LNG drevne skip vil dette kunne bidra til at norsk skips, utstyrs- og leverandørindustri blir markedsledende innen dette området, noe som gir store forretningsmessige muligheter i et nytt marked.
Norge er i dag ledende på å anvende LNG til fremdrift av skip, men kommersielt er dagens løsninger ikke konkurransedyktige nok til at utbredelsen skyter fart. Norge har som den fremste nasjon i verden med tanke på det maritime tatt denne energiformen (Naturgass) i bruk. Vi har tilstrekkelig teknologi til å skalere opp bruken nasjonalt og internasjonalt. Hovedfokus fremover bør være å stimulere til bruk, tilrettelegge for at brukere ikke møter hindringer samt optimalisere og videreutvikle det teknologiske forspranget vi har innen kombinasjonen skipsfart og bruk av LNG.
Lykkes en i en større internasjonal satsning på LNG drevne skip vil dette kunne bidra til at norsk skips, utstyrs- og leverandørindustri blir markedsledende innen dette området, noe som gir store forretningsmessige muligheter i et nytt marked.
Norge er i dag ledende på å anvende LNG til fremdrift av skip, men kommersielt er dagens løsninger ikke konkurransedyktige nok til at utbredelsen skyter fart.
19. LNG – distribusjon og bruk Forskningsområder
LNG hoved- og hjelpemaskineri
LNG bunkringssystem, også skip-skip
Lagring av LNG ombord på skip
Transport og distribusjon av LNG
Storskala demonstrasjonsprosjekt som dekker hele LNG kjeden
20. Krevende maritime operasjoner(Skipsdesign, utstyr, produksjon og drift ) Det maritime Norge i 2020
Verdensledende på krevende maritime operasjoner – leveranser og gjennomføring
Anbefalinger
Simulatornettverk for virtuell prototyping og trening
Demonstratorer for rask realisering av prosjekter med stor innovasjonshøyde
Spesifikt forskningsprogram innen krevende maritime operasjoner: Essensiell teknologisatsing som er nødvendig for bærekraftig utvikling av Norges nye territorialområde vest for delelinjen i Barentshavet.
Fjernt fra land (opp til 500 km) i dypt hav (ned til 3000 m)
Virtuell prototyping blant bedrifter i nettverk – rask framstilling / produktframtaking.
Essensiell teknologisatsing som er nødvendig for bærekraftig utvikling av Norges nye territorialområde vest for delelinjen i Barentshavet.
Fjernt fra land (opp til 500 km) i dypt hav (ned til 3000 m)
Virtuell prototyping blant bedrifter i nettverk – rask framstilling / produktframtaking.
21. Forskningsområder
Skip og utstyr for maritime operasjoner
på dypere og mer krevende felt
for maritime operasjoner i kaldklima
ved utnyttelse av havrommet (energi, mineraler, havbruk og biologiske ressurser)
Rask virtuell prototyping, modellering, analyse, design og simulering
Effektiv fysisk prototyping, og evnen til rask produksjon og uttesting i drift
Optimal organisering og bruk av avansert produksjonsteknologi for effektiv og kostnadsoptimal design og bygging av skip og utstyr
22. Maritim transport og operasjon i Nordområdene Det maritime Norge i 2020:
Verdensledende på sikker og miljøvennlig transport og operasjoner i Nordområdene
Førende i implementering av internasjonale regler for Nordområdene
Anbefalinger
Nettverk mellom norske og internasjonale fagmiljø innen kaldklimateknologi og -operasjon
Aktiv kobling mellom norsk forskningskompetanse og kyst- og sjøfartsmyndigheter
Spesifikt forskningsprogram innen maritim transport og operasjon i Nordområdene: Essensiell teknologisatsing som er nødvendig for bærekraftig utvikling av Norges nye territorialområde vest for delelinjen i Barentshavet.
- Befesting av Norges posisjon i Nordområdene gjennom systematisk forskning på hvordan å operere der.Essensiell teknologisatsing som er nødvendig for bærekraftig utvikling av Norges nye territorialområde vest for delelinjen i Barentshavet.
- Befesting av Norges posisjon i Nordområdene gjennom systematisk forskning på hvordan å operere der.
23. Maritim transport og operasjon i Nordområdene Forskningsområder
Kaldklimatilpasning av ombordløsninger for sikker, effektiv, og miljøvennlig operasjon i Nordområdene
Metoder og teknologi for rømning, evakuering og redning fra skip i Nordområdene
Miljødata og prediksjonsmodeller for bølger, strøm, vind og is for å forbedre designgrunnlag for skip og utstyr
Avanserte beslutningsstøttemodeller / logistikkløsninger for sikker, effektiv, miljøvennlig og kostnadseffektiv operasjon i Nordområdene
Metoder og analyser for risikovurdering av miljø og klima i forhold til tilleggsutfordringene i Nordområdene.
Påvirke IMO regelutvikling - Fokus vil være på arbeid med preventiv sjøsikkerhet
- Norge skal være en pådriver i internasjonale organisasjoner (IMO, Arktisk Råd,..).- Fokus vil være på arbeid med preventiv sjøsikkerhet
- Norge skal være en pådriver i internasjonale organisasjoner (IMO, Arktisk Råd,..).
24. 24 Et beskjedent krav Næringen selv forsker for ca. 2 mrd årlig
1,4 mrd av dette i samarbeid med NFR
Offentlige bevilgninger til maritim FUI i 2010: 188 mill
Maritim21: behov for 505 mill = 25% av industriinnsatsen Bevilgninger:
Maritim utvikling
MAROFF
Marintek - grunnbevilgning
Strategisk næringsrettet forskning - marin teknologi
Centre for ships and Offshore structures (SFF-CESOS)
NCE Maritime (Norwegian Center of Expertise)
Miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten
SE SISTE SLIDE I BACKUP FOR DETALJERBevilgninger:
Maritim utvikling
MAROFF
Marintek - grunnbevilgning
Strategisk næringsrettet forskning - marin teknologi
Centre for ships and Offshore structures (SFF-CESOS)
NCE Maritime (Norwegian Center of Expertise)
Miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten
SE SISTE SLIDE I BACKUP FOR DETALJER
25. 25 Maritim21 – veien videre Virkemiddelapparatet
Analysere dagens apparats funksjon ift. de strategiske målene
Foreslå endringer som muliggjør realisering av strategien
Viktig som innspill til forhandlinger om midler over statsbudsjettet
Organisering - integrert i MARUT
Gradvis opptrapping av programmet i 2011
Programledelse /-styre
Innsatsgrupper
Full implementering i 2012
Statsbudsjettet / Forskningsrådet / Innovasjon Norge M21 skal opptre som bindeleddet mellom næringen, forskningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet
Energi21:
OED (Strategiske Fellesfunksjoner i SB): 2,5 mill til administrasjon
Industristøtte (inkl Enova): ca. 2,5 mill til innsatsgrupper og faglige utredninger
OG21:
OED: 500’
Statoil: lønn til programleder
Industristøtte til konkrete behov (faglige utredninger m.m.)
Jobber for å kopiere E21-modellenM21 skal opptre som bindeleddet mellom næringen, forskningsinstitusjonene og virkemiddelapparatet
Energi21:
OED (Strategiske Fellesfunksjoner i SB): 2,5 mill til administrasjon
Industristøtte (inkl Enova): ca. 2,5 mill til innsatsgrupper og faglige utredninger
OG21:
OED: 500’
Statoil: lønn til programleder
Industristøtte til konkrete behov (faglige utredninger m.m.)
Jobber for å kopiere E21-modellen
26. 26
27. Backup slides
28. Bevilgningsbehov via virkemiddelapparatet 28
29. Faktiske bevilgninger til maritim FUI(tall fra NHD) 29
30. Prosjektstyret – 12/2009 – 06/2010
Yngvil Åsheim Repr. Rederiforbundet Styreleder
Per Magne Einang MARINTEK Prosjektansvarlig
Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund
Trygve Eiken Wärtsilä
Harald Ellingsen NTNU
Magnar Førde Rolls-Royce
Kjell Olav Haugland Bergen Tankers
Hans Petter Hildre NCE Maritime / Høyskolen i Ålesund
Egil Holland Norsk Industri
Torgeir Reve BI
Stig Riise STX Norway Offshore AS
Jon Rysst DNV
Kjell Sandaker Eidesvik
Tore Ulstein Ulstein Group
Observatører
Sigurd Falch Norges Forskningsråd
Egil Rensvik Marut
Prosjektgruppe
Erik Dyrkoren MARINTEK Prosjektleder
Øyvind Endresen DNV
Oddvar Aam MARINTEK
Lars Erik Mangset DNV
Lars Kolle MARINTEK
32. 32 Kriterier for valg av innsatsområder Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon
Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked
Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt
Koble miljøprofil og forretningsresultater
Øke innovasjonstakten
Styrke Norge som en attraktiv lokasjon
Utnytte naturgitte forhold
Styrke det norske maritime kunnskapsnavet
33. Maritim21 vs. Stø Kurs Kunnskapsnav og infrastruktur
Maritim politikk og rammebetingelser
Maritim innovasjon og forretningsutvikling
Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse
LNG – Distribusjon og bruk
Krevende maritime operasjoner (skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift)
Transport og operasjon i Nordområdene
Globalisering og Rammevilkår
Miljøvennlige maritime næringer
Maritim kompetanse
Maritim forskning og innovasjon
Nærskipsfart 33
34. Maritim21 vs. MARUT innovasjonsstrategi Kunnskapsnav og infrastruktur
Maritim politikk og rammebetingelser
Maritim innovasjon og forretningsutvikling
Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse
LNG – Distribusjon og bruk
Krevende maritime operasjoner (skipsdesign, -utstyr, -produksjon og drift)
Transport og operasjon i Nordområdene
Miljø
Avansert transport og logistikk
Krevende maritime operasjoner, herunder operasjoner i arktiske strøk
34
35. Suksessfaktorer - prosjektgjennomføring M21 er bestilt av politikerne ? signaliserte vilje til å lytte
M21 styret: innflytelsesrike personer med stort nettverk ? integritet / viktig markedsføringskanal
Usikre fremtidsutsikter ? vilje til endring
M21 skapte strukturen, næringen leverte det strategiske innholdet ? forankring i næringen fra starten
Regionale arbeidsmøter ? signaliserte nasjonalt perspektiv
Tydelig og profesjonell prosjektledelse ? troverdighet i prosessen
Synlig og storslagen markering av ferdigstillelse ? troverdighet i politisk oppfølging 35
36. Suksessfaktorer - Norge Norsk maritim næring
Lang og tradisjonsrik historie - en nasjonal stolthet
Tradisjon for å samarbeide der vi kan og konkurrere der vi må
Flere regionale klynger ? nasjonal styrke
Norge er et lite land langt mot nord:
Samhold og vilje til samarbeid
Oversiktlig næring og et håndterlig nettverk av aktører
Kultur:
Flate organisasjonsstrukturer ? deltakelse og innspill fra alle nivåer
Samhold og nasjonalfølelse ? Frivillig innsats for felles løft
36