Praktisk samarbeid mellom bibliotek og undervisningsmiljø

1. Praktisk samarbeid mellom bibliotek og undervisningsmiljø Universitetslektor Rune Jensen Falch Førstebibliotekar Maria-Carme Torras i Calvo

2. Noen momenter • Hva samarbeidet består av? • Kursinnhold/læringsmål • Oppgaver • Undervisningsmateriale (stilark) • Utfordringer • For et vellykket samarbeid • For et vellykket kurs • Gevinst • For studentene • For fagmiljøet

3. Fra studieplanen for ex.phil., HF-varianten: • Examen philosophicum har som mål å gi studentane ved Universitetet i Bergen ei innføring i universitetet sine idétradisjonar så vel som universitetet sine tenkje-, arbeids- og skrivemåtar. [...] • Examen philosophicum er ein del av førstesemesterstudiet. […] Desse emna skal ha ein indre samanheng. Examen philosophicum gir eit overordna filosofisk perspektiv. Dei andre førstesemesteremna vil innehalde innføringar i grunnlagsproblem som er karakteristiske for faga ved det aktuelle fakultetet.

4. Bakgrunn for samarbeidet • Overgang til kvalitetsreform • Mappevurdering: studentene skriver seminaroppgaver (ved ex.phil., Akademisk skriving og Tekst og kultur) • Hvilken felles kompetanse vil vi at studentene skal ha? Og hvordan kan UB bistå her? • Nøkkelmomenter: • Sitering • Plagiat • Kritisk vurdering av kilder

5. Læringsmål for UBs kurs i informasjonskompetanse ”Kurset skal gjøre studenter i stand til å reflektere over: • Hvordan sitere og referere på en best mulig måte. • Hvordan søke og finne relevant informasjon. • Hvordan vurdere nettsider og trykt litteratur med samme kritiske blikk.”

6. Kursets innhold • Om referering og bruk av andre sine tekster i akademia • Oppgaver i parafrasering og referanseliste • Om søk i Bibsys • Oppgave i kildekritikk • Omvisning i biblioteket

7. Påmelding og oppmøte • Høsten 2007: ca. 50% (basert på tall fra Akademisk skriving) • Hva kan vi gjøre for å øke deltagelsen? • Gjøre kurset mer attraktivt • Forbedre informasjons- og påmeldingsrutiner • Vurdere å gjøre kurset obligatorisk

8. Viktige diskusjons- og evalueringsarenaer • Møter med studenter og seminarledere • Diskusjoner mellom de faglige koordinatorene • Møter mellom UB og koordinatorene • UBs egne diskusjoner • (Utføring i høstsemestret, evaluering på våren)

9. Temaer for dialogen • Kursets form og innhold: De enkelte momentene som inngår og forbindelsen og vektleggingen mellom dem • Administrative rutiner (informasjon, påmelding, etc.) • Samsvar mellom kurset og fagemnene • Undervisningsmateriale: - øvingsoppgavene studentene får i UB-kurset - stilarket studentene får ved førstesemesterstudiet

10. Evaluering • UB deltar i Akademisk skrivings evalueringsmøte med studentene • Ex.phil. følger opp i sin studentevaluering, om forholdet mellom kursene og emnene • Seminarlederne inviteres til å gi tilbakemeldinger • Evalueringsmøter mellom UB og koordinatorene • Ønsket evaluering: Merker fagstudiene noen forskjell?

11. Gevinster • For studentene: felles kompetanse de kan ta med seg videre • For undervisningsstaben ved 1.sem.: kan bruke mer tid på det rent faglige • For fagstudiet: kan ”overta” mer akademisk modne studenter • For bibliotekene: erfaring som kan deles, mtp. nye kurs

12. Visjoner Fra utredningen ”Etikk i utdanning” (www.etikk.uib.no): Størst vekt bør legges på det positive arbeidet. Studentene bør utdannes i akademisk redelighet for å dyktiggjøre dem som studenter, akademikere og senere yrkesutøvere. Tilegnelse av akademiske normer og verdier foreslås inkorporert som ønsket læringsutbytte i alle studier og på alle nivå. • Jobbe for å gjøre UB-kurset obligatorisk i førstesemesteret ved Hum.fak. • Få samme tilbud ved førstesemesterstudiet ved andre fak.?