Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

1. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning Det nye bioenergibildet Ås 10. oktober 2013

2. Disposisjon • CO2-opptak i skog • I fortiden • I fremtiden • Klimapolitikk i skogbruket ? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

3. Utslipp og opptak av klimagasser i Norge Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

4. Utslipp og opptak av klimagasser i LULUCF-sektoren 32 mill. tonn i 2011. 86% i levende biomasse Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

5. Skog er ikke som andre sektorer Opptak i dag funksjon av 3 grupper faktorer: • Avvirkning: Først og fremst mengden som tas ut, men også av hvilke bestand som tas • Tidligere skjøtselstiltak: Planting/tilrettelegging for naturlig foryngelse mange tiår tilbake • Andre faktorer: Beite, klima, gjødselseffekt (N2, CO2), planteforedling, storm/snø/insektsangrep I stor grad avhengig av tidligere tiltak Risiko for skogskader/-død Biologi ~ Økonomi Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

6. Avvirkning, tilvekst og stående volum ? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

7. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

8. Hvordan kommer skogen til å vokse i fremtiden? Andelen gammel skog Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

9. Fremtidens avvirkning.. Biologi Etterspørsel; Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt Bosetting, kjennskap til skogen og verdsetting av ikke- tømmerverdier Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

10. Hvor mye vil fremtidens skog ta opp? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

11. Omsetning til politikk.. Kyoto I (2008-12): Norge kan kreditere CO2-opptak i skog opp til 1,5 tonn CO2/år Kyoto II (2013-20): Referanse (sammenligningsgrunnlag for CO2-opptak) Norge 1990-nivå: 11,4 tonn CO2. Maksgrense for kreditering ikke bestemt. Karbonlager i treprodukter skal regnes med. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

12. Omsetning til politikk.. Hva kan man få gjort av klimatiltak i skogen på 8 år? Effekter i skog versus i hele sektoren! Kyoto II: Antagelig kan avvirkningen økes uten å nå taket på CO2-opptak Politiske klimavirkemidler begrenset til industri Dagens politiske virkemidler i det norske skogbruket har ikke klima som direkte mål – men delvis som bieffekt Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

13. Hva hvis skogeierne ble en del av klimapolitikken? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

14. Skogsektormodellen NorFor Skogindustri Trelast (fylke) Papir, masse og plater (fabrikk) Bioenergi (fylke) Klimagassutslipp Betydningenav albedo på optimal skogbehandling – foreløpigeresultater Etterspørsel etter sluttprodukter (fylke) Tilvekst og skjøtsel: Tilbud av tømmer (9000 landsskogs-prøveflater) Karbonlagre i produkter CO2-utslipp Substitusjon Karbonopptak og –utslipp; albedo Handel (fylke) Klimagassutslipp

15. Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, men bare fra endringer i skjøtsel, avvirkningen endres ikke Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

16. Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, avvirkningen kan også justeres Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Canadian Journal of Forest Research

17. CO2-avgift/-subsidie i industri og forbrukere Langsiktig karbonbalanse i norsk skog • Økt bruk av bioenergi med høy virkningsgrad • Mindre papirproduksjon • Noe mindre produksjon av trelast og karbonlager

18. Hva med albedo? Dvs. andelen av den innkommende solstrålingen som reflekteres av bakken Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Bonan, 2008

19. Albedo og klimagasser • Albedoeffekter konvertert til CO2-ekvivalenter • Albedoeffekter og klimagasserflukser (utslipp og opptak) inkludert i et avgifts-/subsidiesystem • Bidrag til avkjøling (høyere albedo, karbonopptak) premieres med subsidier • Bidrag til oppvarming (lavere albedo, klimagassutslipp fra skog som råtner, forbrenning av bioenergi og fossile brennstoff) pålegges avgifter Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Ved avvirkning: Avgift på CO2-utslipp og Subsidier til økt albedo; Avgifterog Subsidier i industri og forbruk for utslipp og substitusjon

20. Avvirkning Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Under Albedopolitikk avvirkes spesielt mange bestand med lav bestokning Klimapolitiske virkemidler som ikke tar hensyn til albedo vil ikke gi optimal forvaltning Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Climate Policy

21. Klimatiltak i skogsektoren – en kunst i avveininger Hva som er optimal skogbehandling avhenger av tidsperspektivet(få ned CO2-utslippene de første tiårene eller redusere det langsiktige nivået); hvormyeressurser samfunnet ønsker å bruke; teknologiskutvikling og nye produkter; utviklingenfor skogindustrien ellers (flybensin i stedet for avispapir?); andre hensynsom industri, biologisk mangfold osv.; risiko for skader ved overholdelse av gammel skog • Lang sikt versus kort sikt: Mindre avvirkning gir høyere CO2-opptak på kort og mellomlang sikt, men mindre på lang sikt og mindre virke til materialer og energi • Opptak versus substitusjon: Et tre kan ikke samtidig både ta opp CO2 og erstatte andre materialer/energikilder • Albedo versus CO2-opptak Skjøtte skogen mtp. albedoeffekter gir mindre CO2-opptak og visa versa • OG hensynet til industri, arbeidsplasser, biologisk mangfold.. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

22. Hva vil alt dette si? Hvordan avvirkningen og CO2-opptaket i skogen vil utvikle seg avhenger av en rekke biologiske og økonomiske faktorer Tømmerpriser Industri Lønnsinntekter Nærhet og kjennskap til skogen Ikke-tømmerverdier Mer hogstmoden skog Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

23. Hva vil alt dette si? II Vanskelig å utforme politiske virkemidler som inkluderer CO2-opptak i skog: • 4-årsperioder egner seg dårlig i skogbruket! • Avveininger: tidshorisont, opptak vs. substitusjon, klimagasser vs. albedo • Internasjonal handel Langsiktig karbonbalanse i norsk skog

24. Videre oppgaver Biologi Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt Bosetting, kjennskap til skogen og verdsetting av ikke- tømmerverdier Fremtidig avvirkning og tilvekst? Langsiktig karbonbalanse i norsk skog 125000 skogeiere • Albedotall usikre – nye kommer • Hva skjer med skog som ikke hogges?

25. Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Takk for oppmerksomheten! hanne.sjolie@umb.no