Fagstige i faglig veiledning og etisk refleksjon onsdag 11. november 2009

1. Fagstige i faglig veiledning og etisk refleksjononsdag 11. november 2009 Moralsk dilemmadiskusjon etter ART- metoden v/Eivind Mikkelsen, veiledningsteamet

2. ART - Multimodalt program bestående av 3 komponenter Spesifikk trening Sosiale ferdigheter (atferd) Spesifikk trening Sinnekontroll (emosjoner) Spesifikk trening Moralsk resonnering (kognisjon)

3. ART opprinnelig • Utviklet av Arnold P Goldstein, Barry Glick og John Gibbs ved Syracuse University i New York • Start 1978 - gjennomgående gode resultater • Non-profit - Materiell distribueres i bøker og gjennom kurs • Internasjonal organisasjon som ivaretar kvalitetssikring www.aggressionreplacementtraining.org/ • I Europa: ART utbredt særlig i Norge, Sverige, Nederland, Storbritannia og Polen. • Diakonhjemmet Høgskole Rogaland er hovedsenteret for ART i Norge.

4. ART • ART, AggessionReplacementTraining er et multimodalt, pedagogisk strukturert program som opprinnelig ble utviklet for å forebygge, redusere og erstatte aggressiv atferd gjennom å utvikle bedre sosial kompetanse. • Metoden har også blitt prøvd ut med hovedformål å forebygge atferdsvansker/ øke deltagernes sosial kompetanse. • ART brukes i små grupper under ledelse av en hovedtrener og en hjelpetrener. Modulene i programmet består av tre komponenter; sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og moralsk resonneringstrening. • For å kunne kalle det ART må alle tre komponentene trenes på.

5. Hva er moralsk resonnering? • Moral dreier seg om forståelse av hva som er riktig og galt • ”Moral” kommer fra latin og kan oversettes med konvensjon (overenskomst) • ”Konvensjoner” etableres innenfor sosiale systemer – moralsk resonnering betyr derfor resonnering i forhold til hva som er bra for de som deltar i fellesskapet • Moraldanning handler om hvordan barn/ ungdom/ voksne tilegner seg og utvikler denne forståelsen/ tenkningen • Mange studier tyder på at personer med atferdsvansker har forsinket utvikling på skalaer som måler evne til moralske vurderinger • Moralsk resonnering etter ART tar ugangspunkt i de fire første nivåene i Kohlbergs stadiemodell samt ”kognitive tankefeil” som er typiske begrunnelser / eller forsvar for egne handlinger.

6. Moralsk resonneringstrening (etter ART metoden) baserer seg på to hovedelementer: • Diskusjon av moralske dilemmaer, • og oppøving av evnen til å ta moralske beslutninger. • Deltakerne blir utfordret til å ta stilling til, og drøfte - vanskelige moralske dilemmaer/ ”problem” • Lærer deltagerne om egne og andres moralske stillingstagende. • Det viktige i moralsk resonnering er å ”vekke” en nysgjerrighet overfor verdier/moral, og å utfordre noen av standpunktene ved hjelp av spørsmål som ikke får deltagerne til å gå i forsvar (ikke så mange hvorfor spørsmål, men heller hvordan tenker du om ..?)

7. Moralsk resonneringsmetoden bygger på Lawrence Kohlberg (1927 – 1987) sin teori om moralsk utvikling. Grunnlaget for Kolberg sin stadiemodell er Jean Piaget sin teori om moraldannelse – 3 stadier • Premoralsk ( til ca 4 år) • Moralsk realisme (ca 5 til 9/10 år) • Moralsk subjektivisme (fra ca 10 år-) Kohlberg utviklet en nokså detaljert beskrivelse for utvikling av moralsk tankegang/ hvordan vi tenker i forhold til moralske problemstillinger. Kohlbergs forskning (1958) konkluderte med 3 nivå og 6 stadier for hvordan vi resonnerer i forhold til moralske problemer.

8. Lawrence Kolbergs nivåer for moralsk utvikling Nivå 1 Prekonvensjonell moral Stadium 1 Orientering mot straff og lydighet Stadium 2 Orientering mot individualisme oginstrumentalisme Nivå 2 Konvensjonell moral Stadium 3 Gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet Stadium 4 Sosiale systemer og samvittighet Nivå 3 Postkonvensjonell moral Stadium 5 Sosiale kontrakter og individuelle rettigheter Stadium 6 Universelle etiske prinsipper (I ART konsentrer man seg om de fire første nivåene.)

9. Stadium 1: ”Den sterke har rett” Moral er det som store eller mektige personer sier at man må gjøre. • Om du ikke blir straffet for det eller den sterke er der, er det OK. Først når du er straffet er det feil. • Kun fysisk (ikke psykisk) skade aksepteres å være feil • Forstår ikke moralske begrunnelser bak regler • Individer bruker ofte klisjeer ”Man skal aldri lyve” uten å forstå hva de betyr • Stadium 2: ”Overenskomster” Moral er utbytte av tjenester/ gjengjeldelse (”Jeg gjorde for deg, du skal gjøre for meg, du gjorde mot meg”, ”jeg gjør mot deg”). ”Hva kan jeg få ut av dette? Største begrunnelse for ikke å lyve, stjele jukse er at man kan bli tatt Ser fort at andre er er urettferdige, men mindre at en selv kan være urettferdig Regelbundet. Vurderer ikke situasjonen, og forstår ikke tanken som ligger bak en regel

10. Stadium 3: ”Gjensidighet” • Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre for deg • Kan ta hensyn og stole på andre; kjenner seg som en del av et fellesskap • Jeg bryr meg om andre og opplever en ”Vi-følelse” • Viktig å gjøre godt inntrykk slik at folk tenker godt om deg • Stadium 4: ”System – viser du sosialt ansvar?” • Gjensidighet og samarbeid for samfunnets skyld: Samfunnet kan ikke fungere om mennesker ikke respekterer hverandres rettigheter og følger opp sitt ansvar • Å oppfylle sine forpliktelser er et tegn på god karakter NB! Utviklingen følger i grove trekk denne inndelingen, men alle, selv voksne ”modne” mennesker kan variere mellom disse stadiene alt etter situasjon.

11. Moralsk resoneringsgruppe Gruppesammensetning: • Det ideelle er 4-8 deltagere • Gjerne begge kjønn • Gjerne deltagere som har ulik bakgrunn/ har ulik kompetanse/ er på ulikt moralsk ”nivå”(?) • Gjester kan droppe innom, men da som deltakere • Viktig å lage et godt miljø, en positiv ramme rundt treningene. Dette kan også innebære å lage regler med tydelige konsekvenser. • Varighet: Målbar effekt ved 10 timers trening (når dette inngår som en del av ART)

12. Regler Eksempelvis: • Skru av mobilen • Lytte • Delta aktivt • Vær presis • Rekk opp hånda • Taushetsplikt innad i gruppen • Enkle, tydelige konsekvenser • Korrigering fra ”trenerne” • Be gruppa om unnskyldning

13. Trening i moralsk resonnering (standard metode) • Presenter en problemsituasjon • Identifiser problemstilling(er), spør: ”hva er problemet”, ”er der flere problem?”, ”hvorfor er det et problem, ”har noen vært oppi noe liknende?” • Bygg en ”god” moraloppfatning • Få først fram deltagernes standpunkt til spørsmålet • Få gjerne fram ”gode” standpunkter først, men alle må få komme fram med sitt syn. Be deltagerne om å begrunne sine standpunkt. • Utfordre deltagernes moraloppfatning • Henvis til tidligere utsagn og ”gode” begrunnelser, be om enkelte deltageres syn på disse, spør; ” Hva burde man/ du gjøre” • Få fram gode poeng, gode moralregler, ”gode” standpunkt, eventuelt slutt mens diskusjonen er på topp.

14. Identifiser og utfordre kognitive forstyrrelser/ ”tankefeil” • Selvsentrert tenkning • Skylde på andre • Bagatellisere • Forutsette det verste • Kognitiv låsning • Motstand mot forandring tross sterke argumenter • Alt eller ingenting (Svart – hvitt) • Intet mellom perfekt og mislykkes • Vet hva andre tenker • (uten å ha belegg for det) • Setter stempel på seg selv og andre • Jeg er slik

15. Bruk av tabell for å få oversikt over svarene • Det viktigste er ikke om deltagerne svarer ja/ nei eller vet ikke på spørsmålene, men hvilke begrunnelser de har for svarene. • Ikke stress forsøk om enighet. Husk begrunnelsene er det viktigste

16. Et dilemma Kohlberg brukte: • En kvinne er nær døden av en spesiell type kreft. En apoteker har utviklet en medisin som legene tror kan redde henne. Medikamentet er dyrt å produsere, men apotekeren krever 10 ganger mer en produksjonskostnadene for medisinen, dvs kr. 25.000 for den nødvendige dosen av stoffet. Den syke kvinnens ektemann, Hans, gikk til alle han kjente for å låne penger og prøvde alle lovlige midler, men han klarte kun å samle sammen rundt kr. 12.000, som er halvparten av hva medisinen koster. Han fortalte apotekeren at hans kone var døende, og ba ham om å selge den billigere eller la ham betale senere. Men apoteker sa: «Nei, jeg har utviklet medisinen, og jeg skal tjene penger på den”. Så, etter å ha prøvd alle lovlige midler, blir Hans fortvilet og vurderer å bryte seg inn i apoteket for å stjele medisinen til sin kone. • Er det rett av Hans å stjele medisinen?

17. Marsbeboerens rådgiver • En mann fra Mars hadde bestemt seg for å dra til en annen planet. Nå stod det mellom 2 ulike planeter; planet A og planet B. • På planet A er det mye vold, og det kan være farlig å bo der. Beboerne bryr seg bare om seg selv og gir blaffen i om de skader hverandre. • På planet B er det tryggere og mer fredelig. Beboerne der bryr seg om hverandre, De har det gøy, men de blir lei seg om de skader noen. Innbyggerne på planet B prøver å gjøre den til et tryggere sted. • Du er marsboerens rådgiver. Hvilken planet ville du anbefale han å dra til? • Planet A • Planet B • Vet ikke

18. Problemsituasjon. • Trond er på XXL for å kjøpe inn en del utstyr til en villmarkstur han og kameratene skal ut på. Han har funnet fram en ny bukse, en ullgenser og to t-skjorter og et par fjellsko. Han gjør et raskt overslag inne i butikken, og tenker at han skal betale ca kr 2500,- for alt. • Det er en del kø i kassen og alt går litt fort, men da han går mot utgangsdøra tenker han at det ble billigere enn han hadde tenkt på forhånd. Han får en følelse av at noe ikke stemmer, han betalte kr 1800,-. Kassalappen har han stappet i bukselomma.

19. Først: Hva er Tronds problem? Er det flere problem? • Hvorfor er det et problem? Dukker det opp slike problemer iblant? • Bør Trond sjekke kassalappen Ja/ Nei/ vet ikke

20. Trond sjekker kassalappen og ser at han ikke har betalt for buksa – den kostet kr 700,- Hva skal han nå gjøre, gå tilbake og si fra? Ja/ nei/ vet ikke

21. Det er bror til en av de som skal være med på turen som sto i kassen. Trond kjenner han godt, og de snakkes jevnlig. Skal han nå gå tilbake og si fra? Ja/ nei/ vet ikke

22. Er det stjeling å ikke gå tilbake? • Ja/ nei/ vet ikke

23. Problemsituasjon: • Kari har oppdaget at flere av kollegaene hennes har skrevet nedsettende bemerkninger på Facebook som helt tydelig henspeiler på arbeidsplassen deres og lederen der, selv om ingen navn er nevnt. • Hva er problemet/ problemene her? • Skal Kari ta opp det som er skrevet med lederen? ja/ nei/ vet ikke • Dersom Kari er nyansatt, og strever med å få innpass i personalgruppa, skal hun da ta opp dette med lederen? ja/ nei/ vet ikke • Dersom det er Kari de skriver om, skal hun da ta det opp med lederen? ja/ nei/ vet ikke

24. Dilemmadiskusjon ut fra ”pipp” kortene Start en diskusjon ut fra de etiske dilemmaene/ spørsmålene på kortene Få gjerne fram ulike handlingsalternativ. Still spørsmål ut fra disse som ja/ nei/ vet ikke spørsmål. Spør deltagerne om begrunnelse for de ulike svarene. (Ikke stress enighet). La diskusjonen gå så lenge det passer.

25. En øvelse: Åtte lapper Skriv ned et begrep, en person/personer eller en ting på hver av de åtte lappene som betyr mye for deg F.eksfrihet, humor, penger, kjæresten, hunden osv