Teknisk og metodemessig oversikt

1. Teknisk og metodemessig oversikt Fagmøte – Baller til glede og besvær Rådgiver Knut Alsaker

2. HISTORIKK - UTVIKLING Rundballemetoden kom i gang tidlig på 80-tallet. Vært en utvikling i både teknikk og metode. I dag en mye sikrere metode enn i starten De første årene ble rundballene lagt i store poser som ble knyttet igjen. Ved hull i posen ble det god tilgang på luft til ballen Etter hvert tok bruk av plastfolie over. Mindre fare for å ødelegge hele rundballen hvis hull

3. Rundballeensilering - teknikk • Foregår som totrinnshøsting • Slått av gras • Slått i streng, breispredning, sammenraking • Valgt metode vil avhenge av ønsket tørrstoff i forhold til tilgjengelig tørketid. • Rundballepresse • Ulike presser kan brukes • Fastkammer og variabelkammer • Ulik behandling av graset • Med og uten stengel behandling • Pakker • Ulike pakker på markedet • Presse og pakker i ett er blitt vanlig

4. Rundballeensilering - metode Når ønsket tørrstoff er oppnådd høstes graset Gras i strenger plukkes opp og presse sammen slik at det blir minst mulig plass for luft inne i rundballen Etter eget ønske kan det tilsettes ensileringsmiddel Middel som er mest aktuell å bruke varierer etter tørrstoffgrad Viktig å få til en best mulig fordeling av ensileringsmidler i strengen Når rundballen har oppnådd rett størrelse pakkes den inn i plastfolie slik at det ikke kommer mer luft til plantene Nå starter den et en vanlig ensileringsprosess som er lik for alle silotyper Rundballene flyttes av enga til egnet sted

5. Ensileringsprosessen • Fase 1 • Plantene forsetter åndingen frem til alt oksygen er brukt opp. • Åndingen produserer varme • Varer i inntil 5-6 timer hvis godt pressa baller, hvis dårlig pressa han det varer i flere døgn. • Dette viser hvor viktig det er å presse ballene godt og pakke dem godt inn i plastfolie av god kvalitet • Fase 2 • Oksygenet er brukt opp og åndinga stopper opp • Bakterier produserer eddiksyre • Melkesyrebakteriene oppformeres • Prosessen varer et par dager

6. Ensileringsprosessen • Fase 3 • Melkesyrebakteriene dominerer og de produserer nå melkesyre • Bakteriene forbruker lettløseligekarbohyrdrater i fra graset. • Unngå for kraftig gjæring og for stort forbruk av sukker. • Fase 4 • Det oppnås en likevekt i surfôrmassen • Konstant innhold av melkesyre og stabil pH • Denne fasen kan holdes i mange år og gjør at surfôret holder seg. • Likevekten oppnås i et tidligere stadium hvis det brukes ensileringsmidler, mindre av sukkeret brukes opp av bakteriene

7. Ensileringsprosessen • Fase 5 • Mulig ny fase hvis ikke stabile forhold • Smørsyrebakterier angriper melkesyrebakteriene • Protein brytes ned til ammoniakk og andre nitrogen forbindelser • Viktig av fôret holdes uten tilgang til luft slik at det blir dårlige forhold for mugg og sopp. • Lav pH hindrer ikke mugg og sopp • Høyt og lavt tørrstoff hindrer ikke mugg og sopp

8. Flytting av rundballen for lagring • Prioritet 1: • Flytting av rundballene gjøres umiddelbart etter pakking • Lamineringsprosessen foregår fremdeles og plasten vil fremdeles klebe • Prioritet 2: • Får du ikke gjort det med en gang • Vent ca 2 døgn til overtrykket i rundballen er sunket før du flytter rundballene • Prioritet 3: • Får du ikke gjort det da • Vent til ensileringsprosessen er ferdig, ca 3 uker før du flytter rundballene.

9. Lagring av rundballer • Lagring langs jordekanten på hvert skifte • Ballene hentes etter hvert som de trengs • Lite transport i en travel tid • Ofte en del store kjøreskader når rundballer skal hentes uansett værforhold • Kan gi pressaftavrenning hvis ikke nok fortørking • Lagring på opparbeidet lagerplass • Alle rundballene samles på et sted • Sikrer gode forhold for lagring med oppsamling av pressaft • Unngår kjøring på enga når denne ikke er optimal

10. Pressaft i fra rundballer • Pressaft kan være et problem i rundballer når TS innholdet er under 25%. • Krav til oppsamling av pressaft slik at det ikke fører til forurensning.

11. Hvilke av disse rundballene er dine?