Tematisk oversikt

1. Tematisk oversikt • 9/8: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling + Om overgangen fra privatrett til offentlig rett • v/ Ole Kristian Fauchald • 10/8: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag – utgangspunkt i det rettslige innhold i fagene • v/ Ole Kristian Fauchald • 11/8: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag med utgangspunkt i institusjonelle strukturer • v/ Inger Johanne Sand • 12/8: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? • v/Ole Kristian Fauchald • 13/8: Hvordan griper EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? • v/ Inger Johanne Sand

2. Målsetninger og opplegg • Gi en oversikt over avdelingen • Målsetninger • Innhold • Undervisningstilbud • Gi noen råd om studiemåter • Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte

3. Målsetninger for avdelingen • Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig • Helhetlig forståelse • Evne til å sette seg inn i rettsstoff • Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter • Formidle en god forståelse folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett

4. Innholdet i fagene I • Kortet ned studiet • Hvilke fag skulle kuttes • Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen • Vanskelig deling • Mister fordypnings- og modningseffekt • Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett • Mister koblingspunkter • Mindre valgfrihet

5. Innhold II • Statsrett • Noe mindre enn i forrige ordning • Forvaltningsrett • Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling • Stort og tungt fag som krever mye arbeide • Velferdsrett og miljørett • Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning • Kommunalrett • Nytt fag for de som har tatt ex.fac. • Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter • Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling

6. Litteratursituasjonen • Statsrett • Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer • Forvaltningsrett • Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten • Miljørett • Tilpasning av eksisterende lærebok nødvendig, betydelig nedkorting • Velferdsrett og kommunalrett • Greit og oversiktlig • Folkerett • To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert • EØS-rett • Dette er faget der det er størst usikkerhet. Ny bok under utarbeidelse, men usikkert når den kommer. • Menneskerettigheter • To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet

7. Hjelpemidler • Tre hjelpemidler som anbefales: • Lovsamling, • Traktatsamling (kjøp den nyeste) • Stortingets forretningsorden • Regler om innarbeiding finnes i hjelpemiddelreglementet

8. Undervisningstilbud • Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer • PBL til alle • Prosjektoppgave • Kursoppgaver • Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen • Fakultetsoppgaveopplegg • Kvalitet på gjennomgangen • Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene

9. Studiemetode • Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter? • Studer læringskravene • Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” • Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger • Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs • Presentere temaer • Stille spørsmål til og diskutere med lærere • Delta aktivt i kollokvier • Gjøre fakultetsoppgaver • Hvordan bruke fakultetsoppgavene? • Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! • Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer • Fakultet- og kursoppgavene er et minimum

10. Studiemetode II • Erfaringer som sensor • Savner evnen til å problematisere • Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) • Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene • Beherske ulike emner og arbeidsmetoder • Mangel på trening i skriftlige arbeider • Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok

11. Studiemetode III • Hjelpemidler • Bruk dem aktivt mens dere studerer! • Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene • Dommer og annet primærmateriale • Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne seg måten å resonnere på • Tilleggslitteratur • Bruk som oppslagslitteratur • Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster • Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk

12. Hva errettssystematikk? • Pedagogisk perspektiv • Deskriptivt perspektiv • Analytisk perspektiv • Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: • Folkerett vs. nasjonal rett • Offentlig rett vs. privatrett • Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag • Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett • Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”

13. Forskjeller på priv.r. og off.r. • Privatrett: Fokus på forholdet mellom private • Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering • Gradsforskjeller for ulike rettsområder • Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? • Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? • Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? • Offentlig rett: Fokus på: • forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og • forhold internt i det offentlige

14. Etablering av rettsposisjoner • Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale • Forutsetninger for å etablere rettsposisjoner • Avtaler – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne • Vedtak – eksistensen av kompetanse • Fremgangsmåten for å etablere rettsposisjoner • Avtaler – avhengig av type avtale og avtalepartenes styrkeforhold • Vedtak – detaljert regulert i forvaltningsloven • Når blir rettsposisjonen bindende? • Avtaler – tilbud og aksept • Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning

15. Rettsvirkninger • Hvem kan påberope seg forpliktelsene? • Avtaler – utgangspunkt i avtalepartene, men i visse tilfeller tredjeparter • Vedtak – det offentlige og en bred gruppe berørte private • Hvem avgjør tvister om innholdet i forpliktelsene? • Avtaler – partenes rådighet over temaet, domstolenes rolle • Vedtak – forvaltningen, politiet og domstolene • Hvilke rettsvirkninger har krenkelser av forpliktelsene? • Avtaler – utgangspunkt i gjensidighet, erstatningsspørsmål • Vedtak – gjenoppretting, tvangsmidler og ulike typer ansvar

16. Lovgivning om innhold • Utgangspunkt: • Avtalefrihet vs. rammer for bruk av myndighet • Avtaler • Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene • Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler • Redusere ”transaksjonskostnader • Vedtak • Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak • Grunnlovmessige rammer for vedtak • Folkerettslige rammer for vedtak? • Ulovfestede regler setter ytterligere rammer

17. Ugyldighet • Avtalemessig ugyldighet • Tilblivelsesmangler • Mislighold • Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? • Forvaltningsrettslig ugyldighet • To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? • Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil • Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil person • Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold • Tolkning av regelgrunnlaget • Ulovfestede regler • Er en feil alltid tilstrekkelig? • Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?

18. Oversikt over fagene • I hvilken rekkefølge bør man lære fagene? • Ikke fasitsvar • De fleste: Best å begynne med de generelle rammene • Ulempe: Bli for abstrakt? • Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere • To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett • Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” • Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? • Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? • Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? • Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? • Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?

19. Statsrett • De generelle rammer for statsmaktene • Hvilke statsmakter skal vi ha (lovgivende, utøvende og dømmende) • Hva slags oppgaver skal de fylle? • Hvordan skal de forholde seg til hverandre? • Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? • Hvordan skal de forholde seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?

20. Forvaltningsrett • Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre • Hva er forskjellene i forhold til statsretten? • Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) • Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen • Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler • Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet rett • Trene på anvendelsen av de generelle reglene i forhold til konkrete problemstillinger

21. Velferdsrett og miljørett • Velferdsrett • Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis • Også menneskerettslige temaer • En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten • Miljørett • Spesiell forvaltningsrett • Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet • Får et mer komplisert bilde • Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier

22. Kommunalrett • Spesiell form for forvaltningsrett • Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) • Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse • En del særregler og –ordninger • Viktig skille: • De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter • De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom

23. Folkerett • Et eget rettssystem • Offentligrettslig eller privatrettslig preg? • Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget • Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter • Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer • Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner • Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?

24. EØS og menneskerettigheter • EØS-retten • En spesiell type folkerett • Særegent: • Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett • De sterke institusjonelle strukturene • Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling • Menneskerettighetene • Individene som primært subjekt • Egentlig internrettslig • Utviklet seg til internasjonalt tema • Sterke institusjonelle strukturer

25. Utøving av offentlig myndighet • Utgangspunktet er private parters frihet • Friheten begrenses av: • Andre privates rettigheter • Offentlig myndighetsutøving • Hva er offentlig myndighetsutøving • Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter • Handlinger overfor private mot deres vilje • Hovedskille mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi • Flere roller for offentlige organer • Agere gjennom bruk av myndighet • Agere uten bruk av myndighet (gjennom avtaler, frivillighet eller utøvelse av eierrådighet) • Eksempel – ordensregler på pleiehjem

26. Utøving av off. mynd. II • Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? • Etablere fellesgoder • Ivaretakelse av fellesgoder • Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private • Senke ”transaksjonskostnader” • Hvem skal stå for den offentlige myndighetsutøvingen? • Skillet mellom lovgivende og utøvende myndighet • Hvilke rammer skal gjelde for myndighetsutøvingen • Problemet med flertallets tyranni • Hierarki av rammer • Hvem kontrollerer og hvor detaljert er kontrollen?

27. Rettssikkerhet • Rettssikkerhet som verdi • Hva er rettssikkerhet? • Innholdet i rettigheter og plikter • Respekt for rettighetene og pliktene • Forutberegnelighet • Forholdet til andre verdier • Effektivitet • Fleksibilitet • Impulsivitet • Liberalisme • Rettferdighet

28. Rettssikkerhet som mål • Rettssikkerhet og forutberegnelighet • Graden av skjønnsfrihet ved vedtak. Hva sier hjemmelen? • Legalitetsprinsippet • Forbud mot tilbakevirkende lover • Rettssikkerhet og objektivitet • Hvilke krav stilles til de som fatter vedtakene • Rettssikkerhet og representativitet • Hvilke interesser representerer de som fatter vedtakene? Demokrati

29. Rettssikkerhetsfølger • Rettssikkerhetsfølger – hvordan ivareta rettssikkerhet? • Menneskerettigheter • Minimumskrav til innholdet i en beslutning • Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser • Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene • Graden av innflytelse på vedtaket • Representativt og deltakende demokrati • Rettsmidler • Hvordan kan vedtaket angripes? • Intern klage, domstolene, Sivilombudsmannen • Kontrollordninger • Stortingets kontroll med forvaltningen • Ansvar • Hvordan og hvor strengt praktiseres ulike typer ansvar

30. Hjemmel • Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel • Ulike nivåer av hjemler – Grunnlov, lov og forskrift • Ulike arter hjemler – formell lov, sedvanerett • Finnes det regler som styrer kravet om hjemmel? • Krav til nivå, art eller kvalitet (klarhet) • Grunnloven • Legalitetsprinsippet • Menneskerettighetene • Delegasjonslæren

31. Vedtak • Definisjon Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som ... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer” • Et vedtak etter denne definisjonen må ha hjemmel • Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad) • To typer vedtak • Enkeltvedtak • Forskrift • Ulike prosessuelle regler • Ikke noe enten / eller

32. Kompetanse • Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet • Andre betydninger • Andre handlinger på vegne av det offentlige • Privat autonomi • Organisasjons- og instruksjonsmyndighet • Tre typer kompetanse • Hva (materiell kompetanse) • Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) • Hvem (personell kompetanse) • Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) • Hvordan (prosessuell kompetanse) • Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven

33. Rettigheter • Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? • Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? • Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? • Rettighetsbegrepet er uklart! • Hva er rettsvirkningene av en rettighet? • Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? • Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? • I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) • Hva er menneskerettigheter?

34. Legalitetsprinsippet • Hva er legalitetsprinsippet? • Krav om lovhjemmel ved myndighetsutøvelse • Innebærer at den lovgivende forsamling (de folkevalgte) skal ha tatt stilling til spørsmålet • Hvor finner vi legalitetsprinsippet? • Grunnlovens §§ 96 og 99 • Menneskerettighetene • Som konstitusjonell sedvanerett • Kjerne og randsone • Hvilke inngrep det er snakk om får betydning for hvor strengt legalitetsprinsippet er

35. Kollisjonsprinsipper • Når kommer kollisjonsprinsippene til anvendelse? • Svært sjelden i praksis • Motstrid mellom rettsregler • Viktige for forståelsen av rettssystemene • Trinnhøydeprinsippet (lex superior) • Grunnlov – lov – forskrifter • Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? • Lex posterior • Sist i tid, best i rett • Lex specialis • Det spesielle går foran det generelle, • Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse

36. Forsvarlig saksbehandling • Forvaltningsloven er ikke en uttømmende regulering av hva som er forsvarlig saksbehandling • Loven henviser selv til ulovfestede alminnelige forvaltningsrettslige regler • Eksempelvis negativ og ”uprofesjonell” opptreden overfor den private part

37. Offentlighetsprinsippet • Utgangspunktet om åpenhet og innsyn i forvaltningen • Offentlighetsloven • Hvorfor? • Unngå uønsket bruk av makt og myndighet • Gi bedre forståelse for og aksept av vedtak • Gi mulighet for å få en sak best mulig opplyst • Hvilke praktiske utslag utover offentlighetsloven? • Offentlighetslovens virkeområde • Meroffentlighet

38. Menneskerettigheter • Hva er menneskerettigheter? • Grunnleggende rettigheter • Universelle rettigheter? • Minimumsrettigheter • Ulike typer rettigheter • Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige • Rettssikkerhet • Rettigheter til goder fra det offentlige • Velferdsstaten • Rettigheter overfor private • Hvor langt strekker rettighetene seg? • Må rettighetene kunne håndheves?

39. Hvor finner vi m.r.? • Nasjonal rett • Grunnloven • Sedvanerett • Ordinær lovgivning • Forskrifter? • Folkeretten • Traktater • Sedvanerett • Erklæringer

40. M.r. og statsrett • Grunnloven som øverste rettskilde • Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? • Hvorfor inn i Grunnloven? • ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet • Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? • Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? • Menneskerettighetsloven • Egen lov • Forbehold (sektormonisme)

41. M.r. og forvaltningsretten • Lovskravet • Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet • Graden av inngrep overfor borgerne • Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett • Særlig aktuelt: • Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning

42. M.r., velferdsrett og miljørett • Menneskerettigheter og velferdsretten • Inngrep i forhold til etablerte rettigheter • Retten til visse minimumsytelser • Menneskerettigheter og miljø • Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke

43. Hva er folkerett? • Fokuset er på • forholdet mellom stater, • forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og • forholdet mellom stater og private parter • Folkerett som eget rettssystem • Folkerettens subjekter • Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler • Statenes rettigheter og plikter • Statenes grenser • Statusen til land og havområder • Statusen til det ytre rom og himmellegemer • Rettigheter for private • Plikter for private?

44. Forholdet folkerett / nasjonal rett • Dette defineres av den nasjonale retten • Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett • Dualisme og monisme • Begge rettssystemene virker på hverandre • Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet • Nasjonal retts innvirkning på folkeretten

45. Folkerett og statsrett • Statsretten regulerer • Hvem har kompetanse til å representer staten • Prosessuelle krav ved inngåelse av folkerettslige forpliktelser • Grenser for hva staten kan binde seg til folkerettslig • Rettsvirkningene av at staten blir folkerettslig bundet • Statsborgerskap • Folkeretten regulerer • Statens status i forhold til andre stater • Statens grenser • Grenser for statens kompetanse • Territoriell kompetanse • Personell kompetanse • Statenes representasjon – immunitet og privilegier • Menneskerettigheter og humanitærrett

46. Folkerett og forvaltningsrett I • Alminnelig forvaltningsrett • Berøringspunkt i forhold til menneskerettigheter • Berøringspunkt i forhold til vern av andre staters borgere • EØS-avtalen • Hvor stort press i retning av harmonisering? • Spesiell forvaltningsrett • I hvor stor grad er spesiell forvaltningsrett gjennomføring av folkerettslige forpliktelser? • Varierer: Miljørett – stor grad, Velferdsrett – ubetydelig grad • Kan også indirekte påvirkes av internasjonale rammebetingelser • Hvor stort press i retning av harmonisering?

47. Folkerett og forvaltningsrett II • Forvaltningens oppgaver i forhold til internasjonalt samarbeide • Grenseområdet statsrett / forvaltningsrett • Utenriksvesenet – tradisjonelt i statsretten • Men mye foregår nå direkte i fagdepartementene – internasjonale organisasjoner • Hvordan arbeides det med internasjonalt samarbeide i forvaltningen • Hvem har kompetanse? • Hva er rammene for kompetansen? • Hvordan fastsettes rammene? • Koordinering