630 likes | 864 Views
Tematisk oversikt. 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe)
E N D
Tematisk oversikt • 12/1: Første time: Målsetninger, opplegg og studiemetode for 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om rettssystematikk, rettskilder og overgangen fra å lære om privatrett til å lære om offentlig rett (Fauchald & Boe) • 13/1: Første time: Oversikt over fagene på 2. avdeling (Fauchald) Annen time: Om forskjeller mellom offentlig rett og privat rett (Fauchald & Boe) • 14/1: Hovedtrekk ved offentligrettslige fag (Fauchald & Boe) • 17/1: Hvordan griper menneskerettigheter og folkerett inn i offentligrettslige fag? (Fauchald) • 18/1: Hvordan griper folkerett og EU- og EØS-retten inn i offentligrettslige fag? (Fauchald)
Målsetninger og opplegg • Gi en oversikt over avdelingen • Målsetninger • Innhold • Undervisningstilbud • Gi noen råd om studiemåter • Forberede dere på noen av utfordringene dere kommer til å møte
Målsetninger for avdelingen • Videreutvikle evnen til å føre juridiske resonnementer skriftlig og muntlig • Helhetlig forståelse • Evne til å sette seg inn i rettsstoff • Formidle en god forståelse av grunnleggende offentligrettslige tilnærmingsmåter • Formidle en god forståelse for folkerett og forholdet mellom folkerett og nasjonal rett
Innholdet i fagene I • Kortet ned studiet • Hvilke fag skulle kuttes • Ikke lenger fag på to nivåer, slik som forvaltningsrett og folkerett i den forrige studieordningen • Vanskelig deling • Mister fordypnings- og modningseffekt • Klarere inndeling i offentlig rett og privatrett • Mister koblingspunkter • Mindre valgfrihet
Innhold II • Statsrett • Noe mindre enn i forrige ordning • Forvaltningsrett • Totalt sett mindre enn i forrige ordning, men alt er samlet til 2. avdeling • Stort og tungt fag som krever mye arbeide • Velferdsrett og miljørett • Kuttet ned i forhold til tidligere studieordning • Kommunalrett • Nytt fag for de som har tatt ex.fac. • Folkerett, EØS-rett og menneskerettigheter • Mindre enn i forrige ordning, og samlet til 2. avdeling
Litteratursituasjonen • Statsrett • Hovedboka er ikke helt oppdatert, og er i begrenset grad orientert mot internasjonale temaer • Forvaltningsrett • Tre hovedbøker: Vær oppmerksom på beskrivelsen i litteraturlisten • Miljørett • Ny lærebok er planlagt til høsten • Velferdsrett og kommunalrett • Greit og oversiktlig • Folkerett • To hovedbøker. Har skjedd mye de siste årene, så det kan være en fordel at læreboka er oppdatert • EØS-rett • Faget vil bli videreført i den form det har nå i alle fall for det nærmeste året • Menneskerettigheter • To bøker, hvorav Høstmæhlingens er nyskrevet
Hjelpemidler • Fire hjelpemidler som anbefales: • Lovsamling, • Traktatsamling (kjøp den nyeste) • Stortingets forretningsorden • Domssamling (under utarbeidelse) • I tillegg: EU- og EØS-relevante tekster? • Regler om innarbeiding finnes i eksamensforskriften § 8-3 • http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap8.html
Undervisningstilbud • Mål: Bredt tilbud av undervisningsformer • ”Problembasert læring” (PBL) til alle • Hva skiller PBL fra ordinære kurs? • Prosjektoppgave • Målsetning å integrere fagene i avdelingen i en prosjektoppgave. Første gang vår ’05. • Kursoppgaver • Skal være tilbud på alle ordinære kurs (dvs. utenom PBL), og en integrert del av kursundervisningen • Fakultetsoppgaveopplegg • Kvalitet på gjennomgangen • Kvalitet på tilbakemeldingene til studentene
Studiemetode • Hvordan lærer jusstudenter i forhold til andre studenter? • Studer læringskravene • Lærebøker og forelesninger er ”minste motstands vei” • Forberede oppgaver og temaer til kurs og forelesninger • Ta ordet! Vanlige kurs vs. PBL-kurs • Presentere temaer • Stille spørsmål til og diskutere med lærere • Delta aktivt i kollokvier • Gjøre fakultetsoppgaver • Hvordan bruke fakultetsoppgavene? • Prøv å gjøre dem på eksamensvilkår! • Teste ut hvordan forskjellige arbeidsmetoder fungerer • Fakultet- og kursoppgavene er et minimum
Studiemetode II • Erfaringer som sensor • Savner evnen til å problematisere • Savner evne til selvstendige resonnementer (ulike verdier eller retninger) • Savner evne til å se forbindelseslinjer på tvers av fagene • Beherske ulike emner og arbeidsmetoder • Mangel på trening i skriftlige arbeider • Mange som sviktet fordi de ikke leste eller husket oppgaveteksten godt nok
Studiemetode III • Hjelpemidler • Bruk dem aktivt mens dere studerer! • Kjøp gjerne særtrykk av de viktigste lovene • Dommer og annet primærmateriale • Legg stor vekt på å lese dommer, ikke bare for å huske dem, men for å tilegne måten å resonnere på • Tilleggslitteratur • Bruk som oppslagslitteratur • Se læreboka i nytt lys – trenger kontraster • Ikke ta sikte på å lese tilleggslitteraturen systematisk
Hva errettssystematikk? • Pedagogisk perspektiv • Deskriptivt perspektiv • Analytisk perspektiv • Tradisjonell systematikk: Hovedskillene: • Folkerett vs. nasjonal rett • Offentlig rett vs. privatrett • Statsrett vs. forvaltningsrett vs. strafferett vs. prosessfag • Generell forvaltningsrett vs. spesiell forvaltningsrett • Spenning mellom tradisjonell systematikk basert på hovedskillet mellom privat rett og offentlig rett, og systematikk basert på ”livsområder”
Forholdet mellom offentlig rett og rettskildelære • Rettskildelæren ligger ”bak” – men ikke ”over” – alle juridiske fag • Utgangspunktet: Rettskildelæren er felles for alle juridiske fag • Relevans-, slutnings- og vektnormer i privatretten som har liten betydning i offentlig rett • Relevans-, slutnings- og vektnormer i offentlig rett som savner motstykke i privatretten • Regelparalleller og motstykker i rettskildelære og i offentlig rett • Illustrasjon kollisjonsprinsippene
Kollisjonsnormer i rettskildelæren • Trinnhøydeprinsippet (lex superior) • Grunnlov – lov – forskrifter • Hvordan skal dette anvendes i forhold til folkerett som er gjort til norsk rett? • Lex posterior • Sist i tid, best i rett • Lex specialis • Det spesielle går foran det generelle, • Ofte uklart hva som er spesielle regler, innebærer begrenset anvendelse • Kollisjonsprinsippenes rettskildefunksjon: Å løse konflikter når to regler kollidere
Kollisjonsprinsipper i de enkelte offentligrettslige fagene • Forholdet mellom • Lov og dom • Lov og forvaltningsvedtak • Sammenligning mellom prinsippenes rettskildebetydning og betydningen som skranke for myndighetsvedtak • Motstrid mellom rettsregler forekommer svært sjelden i praksis • Funksjonen som skranke er praktisk viktigere • Forståelsen av kollisjonsprinsippene er viktig for forståelsen av rettssystemene
Forholdet mellom privatrett og offentlig rett • Privatrett: Fokus på forholdet mellom private • Men: Det offentlige griper inn gjennom ulike typer regulering • Gradsforskjeller for ulike rettsområder • Hvorfor er ”arbeidsrett” lagt til Institutt for offentlig rett? • Hvorfor er ”konkurranserett” eller ”patentrett” lagt til Institutt for privatrett? • Befinner stadig flere fagområder seg i grenseflaten? • Offentlig rett: Fokus på: • forholdet mellom offentlige myndigheter og private parter, og • forhold internt i det offentlige
Etablering av rettsposisjoner i privatrett og i offentlig rett • Hovedskille: Etablert mellom private parter eller gjennom vedtak fra det offentlige? • Når blir rettsposisjonen bindende? • Her: Fokus på enkeltvedtak og avtale • Avtaler – tilbud og aksept • Vedtak – klage, rettsmidler og oppsettende virkning • Forutsetninger for å etablere nye rettsposisjoner • Avtale – eksistensen av rettigheter og rettslig handleevne • Vedtak – eksistensen av kompetanse
Kompetanse • Forutsetning for å kunne utøve offentlig myndighet • Andre betydninger • Andre handlinger på vegne av det offentlige • Privat autonomi • Organisasjons- og instruksjonsmyndighet • Tre typer kompetanse • Hva (materiell kompetanse) • Spørsmål om hjemmel (eks. tilsyn) • Hvem (personell kompetanse) • Vil ofte fremgå av hjemmelen, men ikke alltid (eks. ordfører) • Hvordan (prosessuell kompetanse) • Generelle saksbehandlingsregler, forvaltningsloven
Rettigheter og rettighetsvern • Når blir en ”rettsposisjon” en rettighet? • Vil en tillatelse til å drive en fabrikk eller fiske en viss mengde fisk etablere en rettighet? • Rettighetsbegrepet er uklart! • Hva er rettsvirkningene av en rettighet? • Hva kan man gjøre med rettigheten? Kan man råde privatrettslig over den? • Kan det offentlige gripe inn i rettigheten uten videre? • I hvilken grad må andre private finne seg i utøvelse av rettigheten? (eks. naboer som blir skadelidende som følge av forurensning) • Hva er menneskerettigheter?
Sammenligning: Personelle regler i privatrett og i offentlig rett • Personelle disposisjonskrav • Til avtaler • Personkrav (”habilitetskrav”) • Organkrav? • Fullmakt • Til myndighetsvedtak • Organkrav • Personkrav • Delegasjon
Sammenligning: Prosessuelle regler i privatrett og i offentlig rett • Prosessuelle disposisjonskrav • Til avtale • Krav til disposisjonens form? • Krav til dens tilblivelsesmåte? • Til myndighetsvedtak • Krav til disposisjonens form? • Krav til saksbehandlingen?
Sammenligning: Materielle regler i privatrett og i offentlig rett • Utgangspunktet er forskjellig • Avtalefrihet vs. hjemmel for offentlig myndighet • Materielle avtalebegrensninger • Utjevne styrkeforholdet mellom avtalepartene • Unngå samfunnsmessig uheldige avtaler • Redusere ”transaksjonskostnader” • Materielle vedtaksskranker • Lovgivningen er selve utgangspunktet for vedtak • Grunnlovmessige rammer for vedtak • Folkerettslige rammer for vedtak? • Ulovfestede regler setter ytterligere rammer
Ugyldighetssammenligning • Avtalemessig ugyldighet • Sterk og svak ugyldighet (”legitimasjon”) • Ugyldighetsgrunnene • Habilitets-, form-/tilblivelse- og innholdsmangler • Virkninger av ugyldighet – avtalen faller bort, erstatning? • Forvaltningsrettslig ugyldighet • To spørsmål: Er det begått feil? Fører feilen til ugyldighet? • Ugyldighetsgrunnene • Grunnlag 1: Saksbehandlingsfeil • Grunnlag 2: Vedtak fattet av feil instans/person • Grunnlag 3: Feil mht. vedtakets innhold • Virkninger av ugyldighet – vedtaket faller bort, erstatning?
Oversikt over fagene • I hvilken rekkefølge bør man lære fagene? • Ikke fasitsvar • De fleste: Best å begynne med de generelle rammene • Ulempe: Bli for abstrakt? • Andre: Begynne med konkrete problemstillinger for så å abstrahere • To ”blokker”: Nasjonal rett og internasjonal rett • Forbindelseslinjer på tvers av de to ”blokkene” • Hvordan påvirker folkeretten nasjonal rett? • Hvordan påvirker nasjonal rett folkeretten? • Hvilke nasjonale myndigheter har folkerettslig handleevne? • Hvilken kompetanse har internasjonale institusjoner til å blande seg inn i det som foregår internt i landene? • Hva er likheter og forskjeller mellom ”blokkene”?
Statsrett • De generelle regler om statsmaktene • Hvilke statsmakter har vi (lovgivende, utøvende og dømmende) • Hva slags oppgaver fyller de? • Hvordan forholder de seg til hverandre? • Hvilke generelle skranker finnes for hva de kan gjøre? • Hvordan forholder de seg til andre stater og internasjonale organisasjoner?
Forvaltningsrett • Generelle regler om hvordan den utøvende makt skal opptre • Hva er forskjellene i forhold til statsretten? • Statsretten: I hovedsak forholdet mellom statsorganene (men også borgerne gjennom menneskerettighetene) • Forvaltningsretten: I hovedsak forholdet mellom den utøvende makt og borgerne – sentralforvaltningen • Forholdet mellom generelle regler og spesielle regler • Myndighetsvedtaket • Definisjon av ”vedtak” Forvaltningsloven § 2: ”Avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som ... er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer”
Forvaltningsrett (forts.) • Vedtak • To typer vedtak • Enkeltvedtak • Forskrift • Ikke bestandig noe enten / eller • Ulike prosessuelle og personelle regler • Et enkeltvedtak og en forskrift må ha hjemmel • Men hva med ”positive” vedtak (får tillatelse i tråd med søknad)? • Forholdet mellom lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett
Velferdsrett og miljørett • Velferdsrett • Spesiell forvaltningsrett: Hvordan virker forvaltningsretten i praksis • Også menneskerettslige temaer • En del overordnede problemstillinger knyttet til eksistensen av velferdsstaten • Miljørett • Spesiell forvaltningsrett • Bringer inn en tredje faktor, ikke lenger bare forvaltningens forhold til borgerne, men nå også til miljøet • Får et mer komplisert bilde • Forvaltningens rolle i forbindelse med ivaretagelse av fellesverdier
Kommunalrett • Spesiell form for forvaltningsrett • Islett av ”statsrett”, forholdet mellom ”utøvende” (kommunalforvaltningen) og ”lovgivende” (de folkevalgte) • Sterkt preget av forvaltningsrett: De generelle forvaltningsrettslige regler kommer til anvendelse • En del særregler og –ordninger • Viktig skille: • De oppgaver som er delegert fra statlige myndigheter • De oppgaver som er direkte lagt til kommunene og der det er meningen at det kommunale selvstyret skal slå igjennom
Folkerett • Et eget rettssystem • Offentligrettslig eller privatrettslig preg? • Har gått fra å være sterkt ”privatrettslig” preget til å bli mer og mer ”offentligrettslig” preget • Fra bilaterale avtaler mellom stater om etablering av rettigheter og plikter • Til multilaterale avtaler som etablerer generelle regler for sameksistens og vern av fellesgoder og som etablerer overnasjonale strukturer • Utvikling i retning av lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner • Hvor enhetlig er egentlig folkeretten? Flere rettssystemer med felles overbygning?
EØS og menneskerettigheter • EØS-retten • En spesiell type folkerett • Særegent: • Den nære forbindelseslinjen til nasjonal rett • De sterke institusjonelle strukturene • Mye som direkte påvirker borgernes rettsstilling • Menneskerettighetene • Individene som primært subjekt • Egentlig internrettslig • Utviklet seg til internasjonalt tema • Sterke institusjonelle strukturer
Særtrekk ved offentlig rett Oversyn: • Spesielle disposisjonsslag • Særegne perspektiver (hensyn) • Egenartete rettsprinsipper
Avgjørelsesslag i offentlig rett • Lovgivningsbeslutninger • Lovgiverens kompetanse • Forskriftsmyndighet for Regjering og forvaltning • Forvaltningsbeslutninger • Enkeltvedtak og andre avgjørelser • Faktiske handlinger • Dømmende beslutninger • Straffedommer og sivile dommer • Dommer og kjennelser • Felles: Offentlig myndighetsutøvelse • Vedtak som etablerer eller griper inn i rettigheter og plikter • Handlinger overfor private mot deres vilje
Utøving av off. myndighet • Hovedskillet mellom offentlig myndighetsutøving og privat autonomi • Flere roller for offentlige organer • Eksempel – ordensregler på pleiehjem • Hvorfor skal vi godta offentlig myndighetsutøving? • Etablere fellesgoder • Ivaretakelse av fellesgoder • Forebygge ”misbruk” av frihet vis-a-vis andre private • Senke ”transaksjonskostnader” • Hvilke rammer gjelder for myndighetsutøvingen? • Problemet med flertallets tyranni • Hierarki av rammer
Særegne perspektiver (hensyn) • Samfunnsstyringsverdier • Maktfordeling • Demokrati • Effektivitet • Individorienterte verdier • Rettssikkerhet • Trygghet for individene • Likhet ”for Loke og Tor” • Respekt for individets frihet • Respekt for individets autonomi • Menneskerettighetsvern (for øvrig)
En rettssammenligning • Sammenligning med privatrettslige hensyn • Samfunnsnytte versus egennytte • Maktfordeling / hensynet til balanse i kontraktsforhold • Paralleller i privat rett til rettssikkerhet? • Effektivitetsparalleller
Rettssikkerhet • Begrepet • Rettssikkerhet som et sammensatt begrep • Formell eller materiell verdi? • Varierende begrepsbruk • Rettssikkerhet som ideal • Rettssikkerhet som positivrettslig krav eller plikt • Hvordan ivareta idealet rettssikkerhet (rettssikkerhetsgarantier)? • Forholdet mellom rettssikkerhet og andre grunnverdier i offentlig rett • Rettssikkerhet og demokrati • Rettssikkerhet og likhet • Rettsikkerhet og frihet • Rettssikkerhet og effektivitet
Rettssikkerhet og rettsstat • Rettsstaten og dens motsetning • Eneveldet (despotiet) • Politistaten • Tyranniet? • Grunntrekk ved rettsstaten • Regelorientering • Myndighetene er selv bundet av reglene • Tilleggskrav I: • Respekt for grunnleggende menneskerettigheter • Tilleggskrav II: • En rettsstat respekterer rettssikkerhet
Rettssikkerhetsidealer • Individer og rettsregler • Tilgjengelighet (kjennskap, forståelse osv) • Innhold (graden av skjønnsfrihet, forutberegnelighet osv) • Myndighetenes regelbruk overfor individene • Overgrep • Tilbakevirkning • Feilaktig bruk (”misbruk”) • Avgjørelser over hodet på individene
Rettssikkerhetsgarantier • Personelle krav • Til organer, saksbehandlere og beslutningstakere • Prosessuelle krav • Til beslutningsform og saksbehandling • Materielle krav • Til innholdet som myndighetstiltak kan ha • Kontroll og tilsyn • Kontrollen med den lovgivende makt • Kontrollen med den utøvende makt • Hvordan kontrolleres den dømmende makt?
Rettssikkerhetsprinsipper • Hjemmelskravet • Utøving av offentlig myndighet forutsetter hjemmel • Menneskerettighetsvernet • Minimumskrav til innholdet i en beslutning • Saklighetsprinsippet • Nøytralitetsprinsippet • Prinsippet forsvarlig saksbehandling • Flerinstansprinsippet • Domstolskontrollprinsippet
Andre, beslektete rettsprinsipper • Offentlighetsprinsippet • Gjennomsiktighet som mål • Åpenhet og deltagelse i vedtaksprosesser • Innsyn i prosessene og grunnlaget for vedtakene • Folkestyreprinsippet • Det indirekte demokrati • Innslag av direkte demokrati i forvaltning og rettsvesen • Kommuneforvaltningen • Graden av menigmanns innflytelse på vedtak • Legmannselementet i domstolene
Menneskerettigheter • Hva er menneskerettigheter? • Grunnleggende rettigheter • Minimumsrettigheter? • Universelle rettigheter? • Ulike typer rettigheter • Rettigheter i forhold til inngrep fra det offentlige • Rettssikkerhet • Rettigheter til goder fra det offentlige • Velferdsstaten • Rettigheter overfor private • Hvor langt strekker rettighetene seg? • Må rettighetene kunne håndheves?
Hvor finner vi m.r.? • Nasjonal rett • Grunnloven • Sedvanerett • Ordinær lovgivning • Forskrifter? • Folkeretten • Traktater • Sedvanerett • Erklæringer
M.r. og statsrett • Grunnloven som øverste rettskilde • Konsekvenser av å ta menneskerettigheter inn i Grunnloven? • Hvorfor inn i Grunnloven? • ”Flertallets tyranni” – vern av mindretallet • Hvilke menneskerettigheter bør inn i Grunnloven? • Hva med de menneskerettighetene som ikke har kommet inn i Grunnloven? • Menneskerettighetsloven • Egen lov • Forbehold (sektormonisme)
M.r. og forvaltningsretten • Lovskravet • Inngrep i forhold til menneskerettigheter er kjernen i legalitetsprinsippet • Graden av inngrep overfor borgerne • Grensen mellom forvaltningsrett og strafferett • Særlig aktuelt: • Inngrep i eiendomsretten, privatlivet, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten, og forbudet mot tilbakevirkning
M.r., velferdsrett og miljørett • Menneskerettigheter og velferdsretten • Menneskerettigheter/ sosiale og økonomiske rettigheter/ trygderettigheter • Inngrep i forhold til etablerte rettigheter • Retten til visse minimumsytelser • Menneskerettigheter og miljø • Materielle og prosessuelle rettigheter • Hovedsakelig snakk om grad av positivt eller negativt samvirke
Hva er folkerett? • Fokuset er på • forholdet mellom stater, • forholdet mellom stater og internasjonale institusjoner, og • forholdet mellom stater og private parter • Folkerett som eget rettssystem • Folkerettens subjekter • Hva kan være gjenstand for folkerettslige regler • Statenes rettigheter og plikter • Statenes grenser • Den rettslige statusen til land, havområder og luftrommet • Den rettslige statusen til det ytre rom og himmellegemer • Rettigheter for private • Plikter for private?
Forholdet folkerett / nasjonal rett • Dette defineres av den nasjonale retten • Følger implisitt av grunnloven, konstitusjonell sedvanerett • Dualisme og monisme • Begge rettssystemene virker på hverandre • Folkerett som tolkningsfaktor – presumsjonsprinsippet • Nasjonal retts innvirkning på folkeretten