Innmarksbeite til sau

1. Innmarksbeite til sau Lars-Ivar Fause Beitebruk for kjøttproduksjon

2. * Kvifor bruk av beite?* Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite* Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

3. Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig ? Billeg fôr Godt fôr-høgt grovfôropptak God dyrevelferd- friske dyr Flott kulturlandskap – økonomisk stimulert av samfunnet Beitebruk for kjøttproduksjon

4. Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov eit bilete på krav til grovfôrkvaliet Totalt fôrbehov i FEm/ vedlikehaldsbehov i FEm Beitedyr Beitebruk for kjøttproduksjon

5. Prioritering av beite • Krav til beitekvalitet: Søyer med lam om våren Slaktelam på intensiv slutt-fôring om hausten Påsettlam Søyer etter avvenning 1 2 3 4 Beitebruk for kjøttproduksjon

6. Behov for ulike beitekvalitetar: Beitebruk for kjøttproduksjon

7. Arealkrav Beitebruk for kjøttproduksjon

8. Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter hausten 2005 • Innhald pr kg tørrstoff: • Protein: 200 g • NDF: 336 g • PBV: 34 g • AAT: 96 g • FEm: 1,11 Tilvekst på lam som fekk tilgang på: 0,1 da gjenvekst av Italiensk raigras 0,3 da gjødsla håbeite: 504 g/dag Beitebruk for kjøttproduksjon

9. Raigras + raps, Storsteinnes høsten 2013 • Innhold pr kg tørrstoff: • Protein: 190 g • NDF: 387 g • PBV: 59 g • AAT: 82 g • FEm: 1,07 Forventa tilvekst Ca 480 g/dag. Beitebruk for kjøttproduksjon

10. Håbeite Storsteinnes høsten 2013 Gjødsla hå, prøver tatt 02.09 • Protein: 219 g • NDF: 469 g • PBV: 91 g • AAT: 79 g • Fem: 0,95 pr kg ts Ugjødsla hå, prøver tatt 02.09 • Protein: 156 g • NDF: 448 g • PBV: 20 g • AAT: 79 g • Fem: 0,95 pr kg ts Beitebruk for kjøttproduksjon

11. Kostnader kulturbeite Grasfrø Gjødsel Kalk Kr 1,00 pr FEm Vanleg fôrverdi: 0.9-1 FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye 2,5 - 3,5 FEm/dag Kostnader rundballesurfôr, legd pressing og pakking Grasfrø Gjødsel Kalk Pakking Pressing Konservering Kr 1,80 pr FEm Vanleg fôrverdi 0,83-0.88 FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye 1,5-2,5 FEm/dag Pris, fôrverdi og forventa fôropptak på beite og innhausta grovfôr Beitebruk for kjøttproduksjon

12. 48 FEm beite à kr 1,00 = kr 48 18 FEm grovfôr à kr 1,8 =kr 32 30 FEm kraftfôr à kr 3= kr 90 Sum:……………………= kr 122 Forskjell i økonomi med sluttfôring av lam på beite og surfôr/kraftfôr Føresetnader: Sluttfôring frå 35-45 kg levandevekt 300 g tilvekst /dag= 33 dagers sluttfôring FEm til vedlikehald= 18 FEm (0,54 FEm/dag) FEm til tilvekst: 30 FEm (3 FEm/kg tilvekst) O- lam R lam = forskjell slakteoppgjer kr 380 inkl forskjell i slaktetilskot Differanse kr 74 pr lam Beitebruk for kjøttproduksjon

13. Kostnad beitebasert rasjon: 3 FEm beite à kr 1,00 = kr 3,00 0,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 1,20 SUM = kr 4,20 Forskjell i økonomi med beite- og surfôrbasert rasjon rundt lamming Dagleg fôrtrong hjå trillingsøye med lam som skal vekse 300g/dag: 3,4 FEm • Kostnad surfôr/kraftfôr basert rasjon: • 2 FEm surfôr à kr 1,80 = kr 3,60 • 1,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 4,20 • SUM = kr 7,80 Differanse kr 3,60 pr dag Godt beitebruk er bra for både sau og bonde! Beitebruk for kjøttproduksjon

14. Raigrasbeite til kopplam • Tatt frå mora 1 døgn etter fødsel • Mjølke-erstatning+ kraftfôr + grovfôr i ca 30 dager ca 15 kg (8-13 kg mjølke-ertating pr lam) • Kraftfôr + grovfôr til beiteslepp ved ca 45 dagers alder (ca 6,5 veker) og ca 18 kg`s levandevekt • Kraftfôr + beite til ca 75 dagers alder (ca 10,5 veke) • To grupper: • 1) Berre raigrasbeite • 2) Berre kraftfôr + raigrasbeite • Slakting ved ca 48 kg levandevekt Beitebruk for kjøttproduksjon

15. Resultat • Tilvekst på berre raigras: ca 300 g/dag (265-330g/dag) • Tilvekst Raigras + kraftfôr: ca 390 g/dag (275-453g/dag) • Kraftfôrforbruk i forsøksperioden i kraftfôrgruppa: • 1,17 kg/dag (0,36-1,5 kg/dag) • Økonomi: • Slakteoppgjer+grunntilskot+slaktetilskot+distriktstilskot Raigrasgruppa: 1118 krKraftfôr + Raigras: 1182 kr • ”Overskot”= Inntekter – kostnader mjølkeerstatning/kraftfôr • Raigrasgruppa: kr 784 • Raigras + kraftfôr: kr 561 • Forskjell: kr 223 Beitebruk for kjøttproduksjon

16. Konklusjon: • Ved god tilvekst i innefôringsperioden og på godt beite- fyrst på fleirårig eng og sidan raigras, kan ein oppnå godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen. • Eit driftsopplegg med berre raigrasbeite etter ca 75 dagers alder, gjev best økonomi Beitebruk for kjøttproduksjon

17. Krav til beite på eit sauebruk • Tidleg og nok vårbeite 5-10 cm høgt gjennom heile vårbeitesesongen • Godt beite til overskotslamma gjennom sommaren • Nok haustbeite som kan gje tilvekst på ca 150 -200 g på alle påsettlam og 300-400 g på alle slaktelam som skal sluttfôrast,- utan bruk av kraftfôr • Nok haustbeite som skal gje litt over vedlikehaldsfôring på vaksne søyer Beitebruk for kjøttproduksjon

18. * Samspel innmaksbeite og utmarksbeite, planlegging av innmarksbeite. * Overgang frå innefôring til beite* Tiltak for å redusere parasittproblem på beite* Sambeiting ulike dyreslag Beitebruk for kjøttproduksjon

19. Lag innmarksbeite ut i frå kva tilvekst du forventar på utmarksbeite • Spørsmål 1: • Når ynskjer du å levere stordelen av lamma til slakt? • Spørsmål 2: • Når passar det å ha lamming i høve til utmarksbeitet mitt ? • Spørsmål 3: • Når er vanleg beiteslepp-dato og sankedato? • Spørsmål 4: • Kva tilvekst er det vanleg å ha på utmarksbeitet? • Spørsmål 4: • Kva tilvekst må eg ha på vårbeite og haustbeite for å kunne levere lamma når eg ynskjer? • Spørsmål 5: • Kva beite må eg ha for oppnå planlagt tilvekst? • Spørsmål 6: • Kva tiltak må eg gjera for å oppnå slike beite? Beitebruk for kjøttproduksjon

20. Sauekontrollen gjev nyttig informasjon når ein skal planleggje beitesesongen Beitebruk for kjøttproduksjon

21. Beiteskifte for å unngå smittepress Ca tre veker frå sauen et larver til han skil ut egg Ved vårbeiteperiode kortare enn 3-4 veker unngår ein å smitte ned heimebeita med parasittegg Beitebruk for kjøttproduksjon

22. Beiteskifte for å unngå smittepress Mange av sauen sine parasittar er avhengige av sauen for å overleve Når sauen blir fjerna frå beitet ein sesong, bryt vi syklusen. Beitebruk for kjøttproduksjon

23. Sambeiting ulike dyreartar ein fordel • Det er forskjellige parasittar på ulike dyreartar • Sambeiting ”tynner ut” mengde parasitt-larver. • Beitet blir også betre utnytta pga ulik beite-prioritering hjå ulike dyreartar og betre avbeiting mot gjødsel-ruker Beitebruk for kjøttproduksjon

24. Sørg for godt plantedekke med godt attleggsarbeid og rette sortar av beitetålande artar Gjødsle lite/moderat og ”ofte”. Det gjev jamnare plantevekst og fôrkvalitet Unngå snaubeiting- del opp beitet og flytt dyra så plantene får kvile. Ha tilleggsfôr klart. Dyra bør flyttast ved 4-5 cm grashøgde Puss beitet jamnleg, minst etter kvar andre avbeiting 5) Bruk grønfôr til etter-sommar og haustbeite. Det gjev meir beite, betre dyretilvekst og skånar enga, som ikkje skal beitast i innvintringsperioden 6) Sett sau og lam på ulik beitekvalitet om hausten. 7) Godt kløverbeite eller litt nitrogengjødsel kan vera ”gull verdt” for betre dyre- tilvekst på haustbeite Dei sju viktigaste punkta for eit godt beite: Beitebruk for kjøttproduksjon

25. Lykke til med å lage betre beite til sauen ! Helsing: Helsing: Foto: Anders Braanaas Beitebruk for kjøttproduksjon