190 likes | 337 Views
Beitebruk til sau og storfe. Etablering av beite Valg av vekster Gjenlegget Jord, ugras, såing Første engår Fornying/reparasjon av varig beite Rydding/gjenvinning Tilskudd. Valg av vekster. Beite – mer krevende for planter enn slått
E N D
Beitebruk til sau og storfe • Etablering av beite • Valg av vekster • Gjenlegget • Jord, ugras, såing • Første engår • Fornying/reparasjon av varig beite • Rydding/gjenvinning • Tilskudd Beitebruk for kjøttproduksjon
Valg av vekster • Beite – mer krevende for planter enn slått • Dyra foretrekker unge plantedeler, bladrike arter og sorterer aktivt plantematerialet • Trenger arter som gir stort fôropptak og tåler intensiv høsting • Smakelighet, gjenvekst m.m. • Høstbeite – plantene trenger hvile før vinteren • Grønnfôr !! Beitebruk for kjøttproduksjon
Flerårige arter • Gras og belgvekster • Kløver generelt større fôropptak i fôringsforsøk • Varierende erfaring med avbeiting, ofte sammenheng med tidligere beiting • Kløver er tregere enn gras fra våren • Kløver har høgere mineralinnhold • Kløver sparer N-gjødsel Vårvekst i rødkløver og timotei Beitebruk for kjøttproduksjon
Dyrkingsegenskaper Beitebruk for kjøttproduksjon
Frøblanding eng og beite • Til areal med beite og noe varighet: • Gi avling under vekslende vekstforhold • God vårvekst – tidlig beite er verdifullt • God haustvekst – haustbeite er verdifullt • Bra kvalitet – stort fôropptak og tilvekst • Lite sjukdom – friskt, smakelig fôr • Må tåle tråkk og avbeiting utan å miste vekstpunkt • Ha evne til å spre seg og tette grasbotn • Stabil overvintring, bra med vinterfôr • God varighet – mange års brukstid, god konkurranseevne mot ugras Beitebruk for kjøttproduksjon
Frøblanding - tilpasninger • Drift avgjør sammensetning: tidlig beite gir raskere vilkår for beitearter • Mer beite -> mer engrapp og kvitkløver • Eks. frøblanding utenfor raigras-området Beitebruk for kjøttproduksjon
Frøblanding beite-slått-beite Årsavlinger, kg tørrstoff/daa 7 felt lågland Sør-Norge, 2000-2005. Ref.: T. Lunnan, Bioforsk Beitebruk for kjøttproduksjon
Frøblanding beite-slått-beite Avlingsutvikling i engperioden, låglandsfelt Beitebruk for kjøttproduksjon
Frøblanding beite-slått-beite Fordeling av avling, 16 felt, gjennomsnitt 3 engår. Kg tørrstoff og relativ avling Beitebruk for kjøttproduksjon
Grønnfôr til beite • Alle bør ha grønnfôrvekster i beitesystemet: • En ny smak – øker fôropptaket • En plass å ”gjemme” husdyrgjødsla • En mulighet til å skåne enga om høsten – i en periode da tilveksten også har stoppa opp • Bedre tilvekst på høstbeite • Både av fôr og på dyr • Mest aktuelle: • Ettårig raigras – rask gjenvekst, beites godt også på 25 cm • Fôrraps – bra avling på kort veksttid Beitebruk for kjøttproduksjon
Dyrking av grønnfôr til beite • Utnytter husdyrgjødsel svært godt, men begrens mengdene • Ubalanse mineralinnhold (eks K i raigras) • Ujamn/usikker kvalitet • Raigras har stort, robust frø – de andre små • Korsblomstra krever god pH og passe spireråme • Kan være utsatt for nitratopphoping – hold nitrogengjødslinga på moderat nivå • Avpussing kan trengs på strå-raigras • Fôrraps aktuell som høstbeite med sommersåing, men spireråme helt avgjørende Beitebruk for kjøttproduksjon
Gjenlegg til beite • Før gjenlegg: • Kalking • Pløying gir mulighet for større mengder kalk og gir kalk i større jordvolum enn overflatekalking • Beste beiteplanter krever god pH ! • Ugrasbekjemping • Pløying er god ugraskamp • Også mot ugrasfrø i husdyrgjødsel • Ugrasharving går ikke sammen med god etablering • Bedre og rimeligere preparat enn i eng og beite • Ingen problem med behandlingsfrister Beitebruk for kjøttproduksjon
Gjenlegget - jordarbeiding • Pløying • Gjenlegg stiller største krav til god pløying • Husk tomfårene ytterst • Tips: skråstilt planeringsskjær • Slodding og harving 1. Godt såbed for smått frø 2. ”Reparere” dårlig pløying 3. Rett harvedybde grasfrø 2 cm 4. Lite harving – god spireråme • Steinplukking og tromling Beitebruk for kjøttproduksjon
Gjenleggssåing • Bruk snill dekkvekst og gjødsling • Grasfrø skal ligge grunt • Bruk nok (=”mye”) frø ! Beitebruk for kjøttproduksjon
Høsting/beite gjenlegg og 1. engår • Gjenleggsår • Ikke beiting ! • Høsting • Tørre forhold – husk: dårlig bæreevne • Kvalitet ? - viktigere i engåra • Første engår • Unngå helst beiting • Bedre etablering og utvikling av rotsystem • Evt beite etter 1. slått er høsta maskinelt • Ta gjenstående ugraskamp Beitebruk for kjøttproduksjon
Fornying/reparasjon av beite • Innsåing / reparasjonssåing • God spireråme, dvs tidlig såing ! • Unngå sundkjøring (pass vekt, dekk og antall kjøringer) • Tromling • ”Frøbank”-såing • Dyra tråkker ned frø • Beite holder storvokste arter nede • Brakking – av og til nødvendig • Storfrøa arter gir best tilslag • Raudkløver og raigras Beitebruk for kjøttproduksjon
Rydding/gjenvinning av beite • Vurder plantedekket ! • Kreves grasplanter for å gi beite • Rydd passe store arealer • Dyra skal holde beitet ved like • Øk areal – rydd nye areal i takt med besetningen • Forsert krattrydding gir lett ny gjengroing • Bruk gjerding til å styre avbeitinga • Så nytt frø der det er mulig/aktuelt, slik at beitekvalitet kan forbedres Beitebruk for kjøttproduksjon
Tilskudd til beitedrift • Produksjonstilskudd (JA) • Dyr på beite, pr. dyr – utmark og generelt • Innmarksbeite, pr. daa • Regionalt miljøprogram • SMIL-ordninga Beitebruk for kjøttproduksjon