380 likes | 791 Views
Læringsmål og kvalifikasjoner – hva er gode læringsmål og hva krever Det Europeiske kvalifikasjons-rammeverket. NOKUTs fagskoledager mars 2009 1.Lektor Rita jakobsen. Mål for fagskoleutdanningen. Alt pedagogisk arbeid er rettet mot mål
E N D
Læringsmål og kvalifikasjoner – hva er gode læringsmål og hva krever Det Europeiske kvalifikasjons-rammeverket NOKUTs fagskoledager mars 2009 1.Lektor Rita jakobsen
Mål for fagskoleutdanningen • Alt pedagogisk arbeid er rettet mot mål • På fagskolenivået er overordna mål knyttet opp mot kvalifikasjoner til en samfunnsfunksjon • Hva er det samfunnet ønsker ved etablering av denne utdanningen?
Mål • Hva er ønskelig at studentene skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter en modul, etter en periode og etter endt utdanning.?
Målet • Målet er altså forventet eller ønsket resultat på ulike nivå i utdanningen • Målsetting referer som oftest til prosess • Målet er således mulig å forstå som et resultat av målsettingen
Læreplanmål • Referer til hovedhensikten til utdanningen • Ofte består målene av hovedmål/overordna mål og delmål (eks. modulmål) • Mål på ulike nivå skal henge sammen slik at læreplanen (studieplanen) oppfattes som helhetlig
Det er altså • En uløselig sammenheng mellom mål, innhold, metodevalg og vurdering. • Vurderingen skal reflektere målene både i sin form og sitt nivå
Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF • Hovedhensikten: økt mobilitet ved like nivådefinisjoner Definerer 8 ulike nivåer: • Nivå 1: Grunnleggende generell kunnskap, ferdigheter og kompetanse • Nivå 2: Grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor et arbeids- eller studiefelt • Nivå 3: Kunnskap om fakta, prinsipper og prosesser i et fagområde, praktiske ferdigheter og bruk av verktøy på et grunnleggende nivå, ta ansvar for å gjennomføre arbeidsoppgaver
Nivå 4: Realkunnskap og teoretisk kunnskap i bred forstand, et spekter av kognitive og praktiske ferdigheter, problemløsning, utøve selvledelse innenfor retningslinjer for gjeldende fagområde • Nivå 5: Omfattende spesialkunnskap innenfor et arbeidsfelt og bevissthet om begrensninger i denne kunnskapen, ferdigheter til å utvikle kreative løsninger på praktiske problemer, utøve ledelse og tilsyn i arbeidet, revurdere og utvikle andres prestasjon Det diskuteres om fagskolen er på nivå 4 eller 5. Nivå 6, 7 og 8 vil man kunne plassere på bachelor, master og dr.gradsnivå
Konsekvenser • Læringsutbytte ): kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter endt utdanning • Nivåene er beskrevet fra sentralt hold i noen karakteristika • Holdningsmål er tatt bort og erstattet med begrepet generell kompetanse • Dette utelukker ikke bruk av holdningsmål i studieplanene for eksempel på modulnivå
Aktuelle problemstillinger: • Vanskelig å skille eksakt mellom ferdighetsmål og kunnskapsmål • Begrepet holdninger skaper lett assosiasjoner eller misforståelser og er derfor tatt ut som målkategori. Begreper er erstattet med generell kompetanse; et begrep som ikke er beskrevet i taksonomi litteratur. • Det er ikke enkelt å forstå hva som skal inn under kategorien som ikke er foreslått som et annet ord for holdningsmål. • Yrkesetikk og annen moralsk kompetanse må kategoriseres her??
Læringsmålene for fagskole tilbudet (Kap 7, retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning 26.01.09. • Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Målene • Skal vise hva studenten skal være i stand til å utføre når målene er nådd - læringsutbytte • Målene må kunne si noe om hvilken atferd studenten skal vise, i hvilken situasjon studenten skal vise atferden, og hvilke krav som stilles til atferden – beskrive atferden.
Det stilles krav om at • Målene må presiseres både på nivå og på innhold • I enkelte fagområder kan spørsmålet om målbarhet problematiseres; for eksempel i helsefagene
Eksempel: Kommunkasjon • Hva er god kommunikasjon? • Hvordan presiseres kommunikasjonsferdigheter? • Er dette kunnskap, ferdighet eller generell kompetanse?
Eksempel fortsatt… • Kan kravet til presise og målbare målformuleringer føre til at man ikke vurderer litt vanskelig målbare størrelser? • Er det en av grunnene til at holdningsmål er tatt vekk og erstattet med generell kompetanse?
Viktige begreper i måldannelse Progresjon: ha innsikt i(høyeste nivå) I ha kunnskap om I kjenne til (laveste nivå) Hvert nivå bygger på det forhenværende
Måltaksonomi • Er et klassifiseringssystem for læringsmål • Systemet er som en trapp der verbene angir graden av progresjon • Det laveste trinnet er det enkleste nivå
Kunnskapsmål (Blooms taxonomi) • Eks. Studentene skal etter avsluttet undervisning kunne regne opp tre steder på kroppen der en tar pulsen.
Aktuelle verb Kunnskapsmål • Reprodusere: nevne, regne opp, gjengi, presentere, referere, kjenne til • Forstå: Ha kunnskap om, forklare, beregne • Anvende: Utføre, demonstrere, konstruere • Analysere: Vurdere, drøfte • Evaluere: Bedømme, sammenlikne, kritisere • Se kunnskapen i nye sammenheng: videreutvikle kunnskap, utvikle nye måter å se ting på, anvende kunnskap i nye situasjoner
Forslag til generelle beskrivelser av kunnskapsmål • Ha kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger innen fagområdet • Ha kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor fagområdet • Kunne holde seg oppdatert om sentrale kunnskap innenfor fagområdet • Kjenne til relevante fag og yrkesetiske problemstillinger
Ferdigheter (Blooms taxonomi) • Eks. Studenten skal etter endt undervisning kunne måle blodtrykk
Ferdighetsmål – aktuelle verb • Imitasjon/Oppfatte: Etterlikne, registrere, oppdage, observere • Manipulere-følge instrukser: I stand til følge en bruksanvisning, sette sammen, gjenta etter demonstrasjon, tilpasse • Presisjon: Utføre mer nøyaktig, Lite feil, rette feil • Kombinere flere forhold i handlingen: Koordinere en serie av handlinger, komplettere • Handle automatisk – Utviklede ferdigheter, Mestre, forbedre, god utførelse uten å trenge å tenke
Forslag til generell beskrivelse av ferdighetsmål • Kunne reflektere over egen faglige praksis og justere denne etter veiledning • Kunne anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger • Kunne treffe og begrunne faglig relaterte beslutninger • Kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker
Forslag til beskrivelse av generell kompetanse • Kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid • Kunne utføre prosjektbasert arbeid • Kunne videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og forståelse i yrkeslivet • Kunne formidle teorier, ideer og problemstillinger i eget fagområde • Kunne kommunisere om faglige tema med andre fra fagområdet • Kunne bidra til god praksis gjennom utveksling a synspunkter og erfaring
Eksempel tidligere holdningsmål • Reagere på (laveste nivå): Være klar over, være seg bevisst, oppdage, ta ansvar • Verdsette: sette pris på, ta initiativ, se forbindelser og sammenhenger, avgjøre • Ha en verdiforankret grunnholdning (høyeste nivå): Velge, vurdere, reflektere, generalisere, gjennomføre, påvirke
Eksempel på målformuleringer fagskoleutdanning • Overordna mål: • Fagskoleutdanningen i eldreomsorg har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. (..) • Kommentar: Målet her beskriver studentens læringsutbytte i de tre kategoriene. Kunnskapsmål: reflekterte utøvere • Ferdigheter: tar initiativ og iverksetter • Generell kunnskap? har høy yrkesetisk standard?
Holdningsmål (eks) • Studenten har • forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for eldre mennesker • Utviklet forståelse for hva det innebærer å være eldre og hvordan eldre kan oppfatte alderdom og sykdom • Ha respekt for eldre, deres erfaringer og livssituasjon og ta utgangspunkt i dette i sitt arbeid Er dette generell kompetanse? Hvordan vil dere i så fall formulert målet som læringsutbytte?
Kunnskapsmål (eks) • Studenten har • Kunnskap om eldres situasjon i dagens samfunn, deres levekår og hva som fremmer livskvalitet • Kunnskap om aldring og vanlige sykdommer i eldre år, med spesiell vekt på aldersdemens og psykiske lidelser • Kompetanse til å møte eldres sammensatte behov for omsorg og pleie under behandling, rehabilitering eller vedlikehold av funksjoner
Ferdighetsmål (eks) • Studenten skal • Kunne legge til rette for eldres pårørendes medvirkning for å kunne tilpasse hjelpen til individuelle behov • Kunne begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag og reflektere kontinuerlig over egen praksis • Kunne anvende forebyggende og helsefremmende perspektiv i arbeide med eldre • Kunne ta kontakt og samarbeide med andre yrkesgrupper i omsorgskjeden for å møte sammensatte behov
Modul 1 (eks) • Studentene skal utvikle nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenesten. Denne skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter (?) • Se på dette målet i forhold til - Læringsutbytte - nivå på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
Modul 2 (eks) • Studenten skal få (!) kunnskap og forståelse om hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre kan oppfatte alderdommen, hvilke akutte sykdommer og skader eldre kan få og hvilke progredierende og kroniske sykdommer er vanlige • Hvilket nivå? Gjengi, forklare, anvende, vurdere?
Praksis (eks) • Studentene skal utvikle forståelse for og kunnskaper om praksisstedets organisasjonsmessige betydning. De skal tilegne seg kunnskap i målrettet arbeid og utvikle relasjonskompetanse, videreutvikle omsorgskompetanse og funksjonsdyktighet i forhold til tverrfaglig samarbeid • Er dette formulert som læringsutbytte ? Hvis ikke hvordan vil en slik formulering være?
Målene skal reflektere modulinnhold og vurdering • Dersom målene er for generelt formulert med et ubevisst forhold til taksonomi, vil de være dårlige styringsredskaper i utdanningen. • Eks modulmål 1 • Eks praksismålene • Ofte er vi flinkere til å formulere praksismålene konkret og tidvis presis. Kanskje de er nærmere de overordna målene?
Det er ikke enkelt… Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
….og det blir kanskje værre.. Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
….til vi … Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Etter Lao Tse.. Tredve eiker samlet om et nav blir til et hjul, men det er hullet i navet som gjør at hjulet kan brukes – Krukkemakeren former leiren til krukken er klar, men det er det tomme rommet inne i krullen som gjør at krukken kan brukes – Gjennomboret av dører og vinduer står huset der, men det er det at huset er hult som gjør at huset kan brukes- Jo visst skal vi ta i bruk det som finns, men det er det som ikke finns som gjør at det som finns kan brukes…. Jan Erik Wold Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
GUD, GI MED SINNSRO TIL Å GODTA DET JEG IKKE KAN FORANDRE, MOT TIL Å FORANDRE DET JEG KAN, OG VISDOM TIL Å SE FORSKJELLEN.. . Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole