1 / 23

Kva betyr dette i kvardagen?

Kva betyr dette i kvardagen?. Inge og Dag. Faser. Stabilisering Meste arbeidet i fosterheim og institusjon prøver å få til denne stabiliseringa . Integrering

dick
Download Presentation

Kva betyr dette i kvardagen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kva betyr dette i kvardagen? Inge og Dag

  2. Faser • Stabilisering • Meste arbeidet i fosterheim og institusjon prøver å få til denne stabiliseringa. • Integrering • Kan nå bruke de relasjonar som no er bygd opp i stabilisering til å integrere nye erfaringar, sjå ut i verda og prøve seg ut, men må attende til relasjonane når dei vert overveld • Tilpasning • Kan no dra aleine ut i verda og gjere sine erfaringar og kome heim att, kan bli endå meir overvelda no som dei tek større sjansar • Før dei skal ut på eiga hand…..

  3. Korleis skal dei forstås? • Barna har med seg: • Noko farleg kan hende når som helst • Ingen vil beskytte meg • Ingen vil bry seg

  4. Kartlegge historie ved plassering. • Kva veit vi? • Kva vil vi sjå etter? • Kven i systemet ber historia med seg? • Korleis er barnet kjent for fosterheimen før det kjem? • Korleis er ditt fosterheim kjent for barnet før det kjem?

  5. Problem ved plassering • Vanskar med å skape og oppretthalde nokre gode relasjonar • Lærevanskar og vanskeleg skulehistorie • Dårleg kroppsbilde • Problem med tankar, kjensler og åtferd ofte ikledd diagnosar • Fysiske helseproblem • Rusmisbruk • Risiko for sjølvmord • Sjølvskading • Manglande livskunnskap og dårleg personleg hygiene • Antisosial eller opposisjonell åtferd • Cook et al 2003; Complex trauma

  6. Barnet er plassert i ein ny landsby: • Fosterheim • Skule • Fritidsinteresser • Korleis kan desse samhandle? • Rettleiar si rolle

  7. Skal landsbyen forstå alt? • Alle skal vite det dei treng for å handtere barnet rett • Problem når barnevernet veit mest, fosterheimen litt og skulen minst? • Det er ikkje barnet sin historie som trengst fortellast, men korleis forstå barnet sin åtferd og liv • Barna treng autentiske vaksne som ikkje treng å være like, men som handlar ut frå felles forståing

  8. Traumesensitiv praksis • Traume • hindrar barn i frå å nytte seg av relasjonelle ressursar • åtferd har ein funksjon • avgrensar barn sin evne til å tåle endringar • underminerer identitetsutvikling hjå barn • påverkar sosiale ferdigheiter og dermed jamnaldrande kontakt • påverkar barnet sine indre arbeidsmodellar • gjev vanskar med relasjon og tilknyting

  9. Prespråklege traumer • Implisitt og procedurale minne kan lagras og gjenkjennast alt frå fødsel og før • Kan minner frå pre-språklege erfaringar huskast og gjenforteljast når språket kjem? Nei og ja… • Traumatiske minner kan sette seg i implisitt minne, kan gje auka aktivering og reaksjonar vert automatiske og utan medvit om årsak. • Symptoma kan være låst i kroppen, i traumatisk repetativ leik, i og andre smerter i mage, mareritt og andre søvnvanskar • Desse barna kan verte «frossen» i fosterheimen og det kan sjå tilsynelatande greitt ut i lange periodar. (frossen i ein posisjon av ikkje å ha utvikla kamp og flukt kompetanse).

  10. Framhald • På viktige merketidspunkt • Skulestart • Pubertet • Andre endringar; søsken o.a. • Kan utagering skje (dei frosne reaksjonane kan kome) • De som blir plassert i alder av to til fire år • Kan sjå ut til å tilpasse seg bra til desse merkepunkta • Då kan kamp/flukt mekanismar utløysast

  11. Eigen familie • Kva skal dei andre barna vite? • Er det familien eller fosterforeldre som har ansvar? • Fosterbarnets relasjon til eigne barn. • Fostermor og fosterfar, parrelasjon

  12. I fosterheimen • Fosterheimens rutinar, rytme • Same som har kveld og morgon? • Forstå det likt, • betyr ikkje at ein må viske ut personlegdom. Fosterforeldre må kunne vise seg som autentiske vaksne • Evne til introspeksjon og kunne regulere seg sjølv

  13. Motoverføring • Her forstått som kjensler hjå fosterforeldre knytt til møtet med barnet: • Den redde forelder • Den sinte forelder • Den kåte forelder • Den triste forelder • Den somatiserande forelder • Konflikt

  14. Frukost • Rutinar er rytme • Kosthald og appetitt • Vegen til skulen

  15. Grenser • Reaksjonar • Holding • Belønning

  16. Utforming • Som ei trygg base • Personlege ting? • Plass, lyst, komfortabelt • Heim-organisert • Positivt og respektfullt • Møblar • Reint nok • Reparere øydelagde ting fort

  17. Ein heim for hjarte! (Bettelheim)Barn seier (Lighthouse) • Ein omsorgsfull plass, mitt fundament • Ein trygg stad, der ein er velkomen • Komme inn døra og folk seier,: korleis var dagen din? • Beskyttelse og kjærleik • Gå til ein stad der folk verkeleg ventar deg • Er der når det trengst • Kunne sleppe å bekymre seg over kvar ein skal være • Tillit • Fellesskap • Lange djupe samtalar og diskusjonar • Kjærleik og støtte • Familie • Der det er folk som er glad i deg; dei er der for deg • Et sted der eg kan sove, ein plass der eg er trygg, og der eg kjenner meg elska • Betyr ikkje noko kvar eller kva, det er folka inne i det

  18. Daglege rutinar • Grenser • Ankerpunkt • Dagleg program • Bruk av TV og PC og mobiltelefon • Fritid • Måltid • Førebuing, deltaking • Måltidet • Mellomspising og godteri • Individuell tilpassing • Å legge seg og stå opp • Leik • Felles mål • Feiring

  19. Generelt • Understøtte leik og nysgjerrigheit • Val og deltaking • Privatliv og sikkerheit • Soverom som private områder og «heilage» • Innreiing på soverom/privatrom

  20. Implikasjon for • Den einskilde • Introspektiv evne • Trygg i gruppa • Organisasjon • Ha gode rammar • Tilpasning til barnet • Dei vaksnes hjelp til eiga regulering

  21. Rytmen mellom oss bruk av musikk i arbeid med barn og unge av Gunn Karoline Fugle 2012 Forlag:Skald Innb:Innbundet Språk:Norsk Nynorsk Sider:189 ISBN:9788279591672

  22. Som med hjernen, så med kroppen • Epigenetikk nytt fagområde • Kirkengen: http://tidsskriftet.no/article/2090676 • Schrødingers katt, NRK • http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73001813/03-10-2013 • http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73002113/10-10-2013

  23. Nancy Davis: Det var en gang 1 og 2 Terapeutiske historier Omsett til norsk ved Gunhild Odland og Åse Caspersen Det var en gang 1 Utgitt:2002 Forlag: Unipub forl. Innb:Perm Språk:Norsk Bokmål Sider:618 Format:32 x 28 cm ISBN:978827477080 Det var en gang 2 Utgitt:2004 Forlag: Unipub forl. Innb:Paperback Språk:Norsk Bokmål Sider:409 Format:29 x 23 cm ISBN:9788274771710

More Related