Alvorlige affektive lidelser

1. Alvorlige affektive lidelser

2. ** betyr at studentene må absolutt kunne dette • * Studentene bør helst kunne dette

3. Agenda • Alvorlige maniske symptomer • Maniske vrangforestillinger • Stemningsinkongruente • Stemningskongruente • Objektive funn • Alvorlige depressive symptomer • Somatisk syndrome • Depressive vrangforestillinger • Stemningskongruente • Nihilistiske • Stemningsinkongruente • Objektive funn

4. Agenda forts. • Schizoaffektiv lidelse • Ikke stemningskongruente psykotiske symptomer • Epidemiologi • Årsaker? • Annet

5. **Maniske symptomer, generelt • Humoristisk og leken • Taletrang (mengde, tempo og intensitet) • Normale sosiale hemninger går tapt • Overdreven selvfølelse, tvil finnes ikke • ”Impenetrable sense of self rightousness” • Overoptimisme • Ideflomm • Motorisk hyperaktivitet • Økt pengeforbruk • Mange prosjekter • Nedsatt søvnbehov • Økt kjønnsdrift • Konsentrasjonsvansker/ • Oppmerksomhetssvikt/ Distraherbarhet (Avledbar) • Økt sensitivitet, for f. eks farger • Irritabilitet og sinne

6. Maniske symptomer, alvorlige konsekvenser • Normale sosiale hemninger går tapt • Økt pengeforbruk • Mange prosjekter • Økt kjønnsdrift og seksuelt ukritisk

7. Maniske symptomer, fare for psykose • Redusert søvn • Overdreven selvfølelse, ideeflomm • Konsentrasjonsvansker/Oppmerksomhetsproblemer • Irritabilitet og sinne

8. **Objektive funn ved mani • Tale • Mengde • Tempo • Intensitet • (Slipper ikke till) • Motorisk hyperaktivitet • Eufori (Smittsom) • Flirt • Sinne/irritabilitet • Avledbarhet • Rikelige assosiasjoner • Forvirring • Psykose

9. Maniske vrangforestillingerStemningskongruente • Storhetsforestillinger • Spesielle evner, kunnskap • I kontakt med kjente personer • Religiøse storhetsforestillinger • Forfølgelsesideer

10. Maniske hallusinasjoner • Sterke sanseinntrykk • Stemmer som forteller om pasientens spesielle evner • Religiøse synsopplevelser

11. Depressivt stemningsleie Interesse og gledeløshet (anhedoni) Energimangel Redusert selvfølelse og selvtillit, mindreverdighetsfølelse Unyttighetsfølelse Skyldfølelse, selvbebreidelse, anger Triste og pessimistiske tanker om fremtiden Søvnforstyrrelser Innsovningsvansker Avbrutt søvn Tidlig oppvåkning Redusert appetitt Døgnvariasjoner Nedsatt sekslyst/kjønnsdrift Agitasjon Angst Isolasjon, sosial angst Konsentrasjonsvansker Selvmordstanker Dødeønsker Selvmordsfantasier Konkrete plan hvordan i tilfelle Forberedelser/avskjedsbrev Selvmordsforsøk Smerter/somatisering Depresjoner kan være vanskelig å diagnostisere hvis de presenterer som: Irritabilitet, alkoholkonsum, forverring av fobier og tvang, tøff, kul holdning etc. **Depressive symptomer

12. *Somatisk syndrom;4 av følgende: • Oppvåkning minst to timer tideligere enn vanlig • Tap av appetitt og vekt • Tap av libido • Sterkest depresjon om morgenen • Psykomotorisk retardasjon eller agitasjon • Interesse-, og gledeløshet samt manglende reaksjon ovenfor positive aktiviteter.

13. Depressive symptomer som kan føre til vrangforestillinger • Søvnforstyrrelser • Redusert appetitt • Triste og pessimistiske tanker om fremtiden • Katastrofefølelse/-tanker • Skyldfølelse, selvbebreidelse, anger • Konsentrasjonsvansker

14. **Depresjoner; Objektive funn • Nedsatt psykomotorisk tempo • Mimikkfattighet • Monoton stemme • Latenstid • Tårer/Gråt • Depressivt ansiktsuttrykk og kroppsholdning

15. *Depressive vrangforestillinger • Skyldfølelse • Selvbebreidelser • Rettferdig straff (paranoid) • Økonomisk ruin • Katastrofefølelse

16. *Nihilistiske vrangforestillinger • ”Blodet løper ikke rundt i kroppen/Hjertet har sluttet å slå • ”Tarmene mine fungerer ikke/rottner” • ”Jeg har ingen hjerne” • ”Jeg er død” • ”Alle familiemedlemmene mine er døde” • ”Verden er gått under”

17. Hallusinasjoner • Stemmer: ”Du er slem”, ”Du burte dø”, ”Du er ikke noe verdt”, ”Du er ikke noe å spare på”.

18. Depressiv retardasjon og stupor

19. Depressive vrangforestillinger stemningsinkongruente

20. *Schizoaffektiv lidelse • Tre forskjellige definisjoner: • Alternerende affektive- og schizofrene symptomer i påfølgende episoder • Blanding av schizofrene- og affektive symptomer forekommer samtidig • I praksis brukes diagnosen når klinikeren ikke er i stand til å differensiere mellom en affektiv lidelse og schizofreni

21. Schizoaffektiv lidelse • Klassifisert som undergruppe av schizofreni i ICD 10 • Klassifisert under affektive lidelser i DSM IV • Genetikkere: Maniske formene klassifisert som bipolar lidelse

22. Forekomst SA • 20% eller mindre av schizofrenier

23. *ER schizoaffektiv lidelse beslektet med schizofreni eller bipolar lidelse? • Familiestudier • Oppfølgingsstudier • Tvillingstudier • Depressive type SA; samme forekomst av schizofreni i slektninger som i slektninger til schizofreni pasienter

24. Vrangforestillinger

25. *Selvhenførende • Pasienten føler at: • Andre tenker stygt om han • Ser på han • Ler av han • Snakker om han • Håner han

26. *Paranoide (persecutory) • Utrygg, redd • Problemer med å stole på andre, mistenksom • Føler seg motarbeidet • Forfulgt, skygget • Overvåket • Fornemmelse • Forklaring på hvorfor pas. er overvåket • Ser overvåkningsutstyret

27. Vrangforestillinger forts. • Sjalusi vrangforestillinger • Erotomane vrangforestillinger • Storhets vrangforestillinger • Somatiske vrangforestillinger • Vrangforestillinger om å bli kontrollert* • ”Reference” vrangforestillinger* • Tanke kringkasting* • Tanke innsettelse* • Bisarre vrangforestillinger*

28. Hallusinasjoner • Hørsels- • Syns- • Lukt- • Smak- • Taktile- • Kropps-

29. Elimentary Hallusinasjoner

30. *Stemmer • En stemme/flere stemmer • Kjente stemmer/ukjente stemmer • Snakker: • Til pasienten/ Ikke til pasienten • Seg i mellom • Kommenterer på pasienten • Kommanderer pasienten

31. Kriteria A for schizofrenia • Vrangforestillinger • Hallusinasjoner • Kaotisk tale (tankeforstyrrelser) • (Katatonia) • Negative symptomer

32. Tankeforstyrrelser • Kjemper desperat for å holde orden på tanker, følelser og ytre stimuli som synes å overvelde pasienten • Assosiasjoner • Tankeblokk (thought steeling) • Tangentiallitet • Circumstantiality • Neologism • Wordsalat • Echolalia

33. Epidemiologi (unipolar) • Debuterer ofte i middelalder • Gjennomsnittlig varighet 6 måneder • Ofte fullstendig restitusjon mellom episoder • Kan utløses av belastende hendelser • Svært hyppig forekomst (3-49%) • Hyppigere blant kvinner

34. Epidemiologi

35. *Vinterdepresjoner • Kommer regelmessig i mørketiden, forsvinner om våren • Symptomene er tretthet og andre depressive symptomer • Økt søvn, og økt matlyst, spesielt søthunger • Depresjonen forsvinner ved sydenturer, og ved lysbehandling • Lysbehandling:

36. Etiologi • Biokjemiske • Arvelige • Psykologiske/omgivelser

37. Noen biokjemiske funn ved affektive lidelser

38. Spinalveske • Hos pasienter med depresjon og personlighetsforstyrrelser: • Lav CSF 5-HIAA er assosiert med suicidal og impulsiv adferd

39. Provokasjonstester • Dexametason Suppressionstest (DST) • Fenfluramin tømmer ut endogenous 5-HT og inhiberer re-opptak, det fører til prolaktin utskillelse. • Avflatet prolaktin respons på fenfluramin og L-Tryptophan hos deprimerte pasienter

40. Intracellulære messengers • Lithium demper phosphoinositol metabolismen • G-proteiner er redusert i leukocytter både hos unipolar og bipolar pasienter og vinterdepresjonspasienter • Økt intracellular calcium hos pasienter med bipolar lidelse

41. Reseptor-bindinger (og in situ hybridiseringer) • På blodceller • Nedsatt paroxetinbinding i blodplater hos deprimerte pasienter • Post-mortem hjerner • Nedsatt presynaptisk imipramin binding i hjernen hos selvmordsofre • Med PET, SPECT etc.

42. *Biorytmer • Søvnforstyrrelser i depresjoner • Nedsatt søvnbehov ved manier • Søvndeprivasjon • Søvnstudier • Deprimerte pasienter går fortere inn i REM-søvn (reduced REM-latency)

43. Stemningslidelser • Melancholy (Hippokrates 460-357 B.C.) • ”Depressed poeple are often born of depressed people” (Robert Burns 1621) • Risikofaktorer • Å bli tidelig foreldreløs • Omsorgssvikt • Traumatiske opplevelser • Personlighetstrekk • Depresjoner i familien

44. Hippokampus: • Høy tetthet av glucocorticoide reseptorer • Langvarige høye konsentrasjoner av glucocorticoider fører til tap av hippokampale nevroner blant primater • Bilateral hippokampal atrophy forekommer i Cushings’s syndrom og PTSD

45. Genetic factors in bipolar disorders • Classical studies • Hypothesis-driven studies in BP • Linkage studies in BP

46. Familiestudier • Early age of onset in probands is associated with a higher risk of BP in relatives

47. Twin studies • Concordance rates for MZ is 50-70% and ca 20% for DZ • If both parents have BP; 75% risk that the offspring will get BP

48. Adoption studies • Proband is patient with BP disorder; Higher rates of affective disorders in biological parents than in the foster parents. • Proband is parent; Significantly higher rates of affective disorders in adopted children of biological parents with BP compared with adoptees of healthy biological parents. • Twelve MZ twin-pairs separated at birth; 8 were concordant for BP.

49. Parent of origin effect • Higher rates of affective illness in mothers of affected probands compared to their fathers • Higher rates of affective illness in maternal relatives compared to paternal relatives • A low rate of male-to -male transmission

50. Behandling • Stemningsstabiliserende medikamenter • Antidepressiva • Antipsykotica • ECT • Ikke biologiske terapiformer • Forandre omgivelser/situasjon