250 likes | 486 Views
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN. Arbeid med problematferd i skolen har støttet seg til ulike teoretiske perspektiv Atferdsperspektivet Psykodynamisk perspektiv. Humanistisk perspektiv Økologisk perspektiv Erfaringsbasert arbeid Eklektisk bruk av teori.
E N D
Arbeid med problematferd i skolen har støttet seg til ulike teoretiske perspektiv • Atferdsperspektivet • Psykodynamisk perspektiv
Humanistisk perspektiv • Økologisk perspektiv • Erfaringsbasert arbeid • Eklektisk bruk av teori
Hvert barn har sin unike historie • Hver elev har sitt spesielle behov • Hver lærer har sine sterke og svake sider, sine erfaringer og sin pedagogiske plattform
HVA ER PROBLEMATFERD? • Atferd kan oppleves som problematisk i forhold til ulike miljøer og i forhold til forskjellige aktørers toleransegrense og verdisyn • Oppstår i kontekst, og må forstås i lys av dette.
Skolen er sårbar overfor mange atferdsvarianter • Skolen har et oppdrageransvar • Skolen har regler • Akseptabel atferd er det som er framforhandlet over tid i det aktuelle miljøet
Problematferd i skolen er årsaksbestemte, og i mange tilfeller ubevissste handlinger, som uttrykker en vanske eleven måtte ha i forhold til seg selv, sine nærmeste, det skolefaglige, den enkelte lærer, skolen som system eller det sosiale livet på skolen, og som eleven trenger hjelp for å komme seg ut av.
HVA GJØR DE SOM LYKKES? • Kunnskaper • Erfaringer • Personlige egenskaper
Empati • Kognitiv fleksibilitet • Å vise svakhet er en styrke • Ta en konflikt når nødvendig • Signal om å bli tatt på alvor
Akuttfokus: • Hvordan takler du det som skjer i øyeblikket? • Lar problemet seg løse der og da? • Hvilke ”spor” etterlater situasjonen seg? • Konsistens og konsekvens; Føringer for relasjonen er lagt.
Læringsfokus: • Eleven i fokus (ikke atferden) • Situasjonen(e) kan ha læringspotensial • Ofte må eleven ha hjelp for å se dette • Vi må ha et dobbelt blikk på eleven; ett på hvem han er, og ett på hva han/hun gjør
En relasjon er en personlig interaksjon som to mennesker inngår i når de opptrer i en felles handlingssammenheng. • Tiltak er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
Barnet/ungdommen kan ha dårlige relasjonserfaringer (men lærer og elev er ”dømt” til å være i relasjon) • De to kan ha høyst ulik subjektiv oppfatning av det som skjer i skolen • Pedagogen utsetter seg selv for sårbarhet • Relasjonen påvirker deltakerne kognitivt, atferdsmessig og affektivt
Hubble, Duncan & Miller (1999) undersøkte hvilke faktorer som virket positivt for ungdommer i terapi: • 15 % skyltes det rent metodiske • 15 % skyltes troen på hjelperen/tiltaket • 40 % skyltes ”utenforliggende” faktorer som individuelle ressurser, nettverk og hendelser i privatlivet • 30 % tilskrives relasjonelle faktorer mellom behandler og klient
Relasjoner bruker kommunikasjon som verktøy • Den funksjonelle kommunikasjonsformen er dialog
Dialogen kjennetegnes ved stor grad av gjensidighet, åpenhet og symmetri • Dialog bidrar til ”produksjon av mening”
Fase 1 • Barnet/ungdommen kan ha en rolle å ta vare på • ”Vet ikke…”
Fase 1 • Pedagogen innehar rollen som representant for voksenverden, ev. skolesystemet • Løp ikke fra rollen og ansvaret. Å satse på ”kamerat-imaget” kan bli feil
Fase 1 • Tilby støtte selv om situasjonen skulle tilsi brudd • Pedagogens paradoksalfunksjon • Pedagoger har ansvaret for å bygge tillit til barnet
Fase 2: • Relasjonen er begynt å fungere gjensidig • Relasjonen tåler brytninger. Lærer kan komme med forsiktig kritikk • Kontinuerlig jakt på faktorer som kan virke byggende for barnet/ungdommen
Fase 2: • Barnet/ungdommen begynner å vise tillit til den voksne • Pedagogens påvirkningskraft øker
Fase 2 • Pedagogens aktive rolle i relasjonen tones gradvis ned i takt med at barnet/ungdommen blir mer aktiv • At relasjonen er i utvikling betyr ikke at problematferden (ennå) er borte • Barnet eller ungdommen kan ha behov for å teste ut kvaliteten på relasjonen
Fase 3 • Barnet/ungdommen har nå etablert et perspektiv på problematferden som gjør at hun eller han kan være kritisk og ta imot kritikk. • Problematferden er borte. Tiltaket har vært vellykket
Fase 3 • Barnet/ungdommen trenger fremdeles hjelp til å fungere i sin nye rolle • Refleksjon – mestring - kompetanse
Bygging av reisverk som skal hindre tilbakefall • Barnet/ungdommen gir selv signaler om at tiltaket kan avsluttes: • Selvinnsikt • Oppfølgingssamtaler • Nedtrapping