1 / 25

RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN

RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN. Arbeid med problematferd i skolen har støttet seg til ulike teoretiske perspektiv Atferdsperspektivet Psykodynamisk perspektiv. Humanistisk perspektiv Økologisk perspektiv Erfaringsbasert arbeid Eklektisk bruk av teori.

dillian
Download Presentation

RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN

  2. Arbeid med problematferd i skolen har støttet seg til ulike teoretiske perspektiv • Atferdsperspektivet • Psykodynamisk perspektiv

  3. Humanistisk perspektiv • Økologisk perspektiv • Erfaringsbasert arbeid • Eklektisk bruk av teori

  4. Hvert barn har sin unike historie • Hver elev har sitt spesielle behov • Hver lærer har sine sterke og svake sider, sine erfaringer og sin pedagogiske plattform

  5. HVA ER PROBLEMATFERD? • Atferd kan oppleves som problematisk i forhold til ulike miljøer og i forhold til forskjellige aktørers toleransegrense og verdisyn • Oppstår i kontekst, og må forstås i lys av dette.

  6. Skolen er sårbar overfor mange atferdsvarianter • Skolen har et oppdrageransvar • Skolen har regler • Akseptabel atferd er det som er framforhandlet over tid i det aktuelle miljøet

  7. Problematferd i skolen er årsaksbestemte, og i mange tilfeller ubevissste handlinger, som uttrykker en vanske eleven måtte ha i forhold til seg selv, sine nærmeste, det skolefaglige, den enkelte lærer, skolen som system eller det sosiale livet på skolen, og som eleven trenger hjelp for å komme seg ut av.

  8. HVA GJØR DE SOM LYKKES? • Kunnskaper • Erfaringer • Personlige egenskaper

  9. Empati • Kognitiv fleksibilitet • Å vise svakhet er en styrke • Ta en konflikt når nødvendig • Signal om å bli tatt på alvor

  10. Akuttfokus: • Hvordan takler du det som skjer i øyeblikket? • Lar problemet seg løse der og da? • Hvilke ”spor” etterlater situasjonen seg? • Konsistens og konsekvens; Føringer for relasjonen er lagt.

  11. Læringsfokus: • Eleven i fokus (ikke atferden) • Situasjonen(e) kan ha læringspotensial • Ofte må eleven ha hjelp for å se dette • Vi må ha et dobbelt blikk på eleven; ett på hvem han er, og ett på hva han/hun gjør

  12. En relasjon er en personlig interaksjon som to mennesker inngår i når de opptrer i en felles handlingssammenheng. • Tiltak er nødvendig, men ikke tilstrekkelig

  13. Barnet/ungdommen kan ha dårlige relasjonserfaringer (men lærer og elev er ”dømt” til å være i relasjon) • De to kan ha høyst ulik subjektiv oppfatning av det som skjer i skolen • Pedagogen utsetter seg selv for sårbarhet • Relasjonen påvirker deltakerne kognitivt, atferdsmessig og affektivt

  14. Hubble, Duncan & Miller (1999) undersøkte hvilke faktorer som virket positivt for ungdommer i terapi: • 15 % skyltes det rent metodiske • 15 % skyltes troen på hjelperen/tiltaket • 40 % skyltes ”utenforliggende” faktorer som individuelle ressurser, nettverk og hendelser i privatlivet • 30 % tilskrives relasjonelle faktorer mellom behandler og klient

  15. Relasjoner bruker kommunikasjon som verktøy • Den funksjonelle kommunikasjonsformen er dialog

  16. Dialogen kjennetegnes ved stor grad av gjensidighet, åpenhet og symmetri • Dialog bidrar til ”produksjon av mening”

  17. Fase 1 • Barnet/ungdommen kan ha en rolle å ta vare på • ”Vet ikke…”

  18. Fase 1 • Pedagogen innehar rollen som representant for voksenverden, ev. skolesystemet • Løp ikke fra rollen og ansvaret. Å satse på ”kamerat-imaget” kan bli feil

  19. Fase 1 • Tilby støtte selv om situasjonen skulle tilsi brudd • Pedagogens paradoksalfunksjon • Pedagoger har ansvaret for å bygge tillit til barnet

  20. Fase 2: • Relasjonen er begynt å fungere gjensidig • Relasjonen tåler brytninger. Lærer kan komme med forsiktig kritikk • Kontinuerlig jakt på faktorer som kan virke byggende for barnet/ungdommen

  21. Fase 2: • Barnet/ungdommen begynner å vise tillit til den voksne • Pedagogens påvirkningskraft øker

  22. Fase 2 • Pedagogens aktive rolle i relasjonen tones gradvis ned i takt med at barnet/ungdommen blir mer aktiv • At relasjonen er i utvikling betyr ikke at problematferden (ennå) er borte • Barnet eller ungdommen kan ha behov for å teste ut kvaliteten på relasjonen

  23. Fase 3 • Barnet/ungdommen har nå etablert et perspektiv på problematferden som gjør at hun eller han kan være kritisk og ta imot kritikk. • Problematferden er borte. Tiltaket har vært vellykket

  24. Fase 3 • Barnet/ungdommen trenger fremdeles hjelp til å fungere i sin nye rolle • Refleksjon – mestring - kompetanse

  25. Bygging av reisverk som skal hindre tilbakefall • Barnet/ungdommen gir selv signaler om at tiltaket kan avsluttes: • Selvinnsikt • Oppfølgingssamtaler • Nedtrapping

More Related