Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

1. Praksisnærforskning – perspektiv og metoder

2. OECDs definisjoner av ulike typer forskning Grunnforskning: • originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med det primære formål å oppnå ny kunnskap og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte Anvendt forskning: • originale undersøkelser med henblikk på å oppnå ny kunnskap primært rettet mot bestemte praktiske mål Utviklingsarbeid: • systematisk arbeid basert på anvendelse av kunnskap oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med det formål å frembring nye vesentlig forbedrede materialer, produkter, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

3. Praksisnær forskning? • - når dukker begrepet praksisnær forskning opp? • - fra hvor – hvem initierer begrepet – hvem bruker det? • - hva innebærer det – hvordan brukes det? • - hva er det et svar på?

4. Referanser • Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik: Tolv år etter høgkolereformen – en statusrapport om FOU i statlige høgskoler Rapport 7/2006 fra NIFU/STEP • Jens Rasmussen, Søren Kruse og Claus Holm (2007): Viden om uddannelse: uddannelsesforskning, pædagogik og pædagogisk praksis. Hans Reitzels forlag • Etienne Wenger (1994): Communities of Practice. Learning, Meaning andIdentity/(2004) Praksisfællesskaber. Hans Reitzels forlag • Lise Hounsgaard (2009). ”Praksisforskning – forskning i praksis eller udvikling”, i Det danske Tidsskrift for sygeplejeforskning nr. 2.

5. Andelen personale som drev FOU rettet mot praktiske formål • Stipendiater Fast personale Lærerutd.: 73 % 62 % Ingeniørutd. 23 % 33 % Helse- og Sosial- fagutd. 65 % 52 % (Larsen og Kyvik 2006:106)

6. Kjennetegn ved FOU-arbeid rettet mot praktiske formål i helse- og sosialfagutdanningene (rangert etter svarprosent) • bidra til å bedre praksisen blant profesjonsutøverne • bevisstgjøre praksisfeltets aktører • knytte teori og praksis tettere sammen • forbedre pasientene/klientenes situasjon • forbedre høgskolens undervisning utbredte mål, men mindre vektlagt: • utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag • øke praksisrelevansen i utdanningen • dokumentere praksis/rutiner • (Larsen og Kyvik 2006:.111)

7. aksjonsforskning • Utviklingsorientert forskning, forskning for forandring, handling som forskning, deltakerorientert forskning, dialogbasert forskning, Emancipatory Action Research, Action Resarch, Action Science, praksisforskning, Participatory Research, Action Inquiry, Co-operataive Inquiry, Collaboratory Inquiry, Pragmatic Action Resarch og Community Actions Resarch (Rasmussen, Kruse, Holm 2007).

8. referanser • Gibbons et al 1994: The New Production of Knowledge: The Dynamics of Science and Research in Contemporary Societies (). London: Sage og videreutviklet i: • Nowotny, Gibbons, Scott (2001). Re-Thinking Science: Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty (Cambridge: Polity Press • Nowotny H (2000): Transgressive Competence. The narrative of Expertice”. European Journal of Social Theory

9. Et tidsskrift inviterer til debatt om • hvilke forutsetninger som må være til stede hos personer som kan forske frem ny kunnskap i praksis og/eller • som kan anvende allerede eksisterende kunnskap til utvikling av praksis og • hvilket utdanningsnivå skal stilles til kompetanse innen henholdsvis forsknings- og utviklingsarbeid

10. Hvordan definere praksis • Handling i en historisk og sosial kontekst som gir det vi gjør struktur og mening. • Derfor er praksis alltid en sosial praksis. • Et slikt praksisbegrep forutsetter både det eksplisitte og det tause. • Det omfatter både det som blir sagt, det som representeres, og det som blir antatt. • Det omfatter språk, redskaper, dokumenter, bilder, symboler, veldefinerte roller, spesifiserte kriterier, kodifiserte prosesser, reguleringer og kontrakter. • Det omfatter også alle de implisitte relasjoner, tause konvensjoner, subtile ledetråder, ikke uttrykte tommelfingerregler, gjenkjennelige, intuitive forståelser, grunnlegende antagelser og felles virkelighetsbilder.

11. Kjennetegn ved FOU-arbeid rettet mot praktiske formål i helse- og sosialfagutdanningene (rangert etter svarprosent) • bidra til å bedre praksisen blant profesjonsutøverne • bevisstgjøre praksisfeltets aktører • knytte teori og praksis tettere sammen • forbedre pasientene/klientenes situasjon • forbedre høgskolens undervisning utbredte mål, men mindre vektlagt: • utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag • øke praksisrelevansen i utdanningen • dokumentere praksis/rutiner • (Larsen og Kyvik 2006:.111)