1 / 19

KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE

KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen LO Representantskap 04.06 2014. KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN, MEN OGSÅ I EUROPA.

diza
Download Presentation

KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. KOMMUNEREFORM – FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen LO Representantskap 04.06 2014

  2. KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN, MEN OGSÅ I EUROPA. (a) I FOLKETALL DE STØRSTE ETTER STORBRITANIA OG SAMMEN MED DANMARK OG LATVIA OVER 50000 INNB I GJENNOMSNITT PER KOMMUNE (b) I AREAL STØRST MED ET GJENNOMSNITT PÅ 3000 KM². I DAG HAR SVERIGE DE STØRSTE MED 1500 KM². I GJENNOMSNITT 3. ANTALL FOLKEVALGTE BLIR REDUSERT FRA CA. 12000 I DAG TIL CA 4000 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  3. OMFATTENDE KOMMUNALE STRUKTURREFORMER DE SISTE 50 ÅR SCHEI-KOMITEEN -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER FRA 744 TIL 454 (1958-67) BYUTVIDELSER -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1968-74) TALLAKSENKOMITEEN ØKTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1974-77) HOVEDKOMITEEN REFORMER I LOKALFORVALTNINGEN (1971-1977): - STORE REFORMER I OPPGAVEFORDELING OG FINANSIERING - FYLKESKOMMUNEN/FYLKESMANNEN 1980-1995 FINANSIERING OG OPPGAVEFORDELING KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER SÆRLIG HELSE OG SOSIALSEKTOREN BUVIKKOMITEEN:INNEKLEMTE BYKOMMUNER REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 19 FRAM TIL 1994 CHRISTIANSEN UTVALGET (1992) – STORTINGETS KONKLUSJON 1995: KOMMUNESAMMENSLUTNIGER BASERES PÅ FRIVILLIGHET 2003-2005 KS OG KRD FRAMTIDENS KOMMUNER : 2003 -2013 7 FÆRRE KOMMUNER (ALLE ETTER AT RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNINGER GA FLERTALL FOR SAMMENSLUTNING) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  4. ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS-RAPPORT 2013 I REGISTRERTE §27 185 §28 127 IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE §27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: UTVIDET DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON CA. 800 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  5. EKSEMPEL PÅ FEIL ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID VABO OG BORGE I RAPPORTEN: «OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER» (S. 57) PÅSTÅR AT DET ER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE BASERT PÅ FØLGENDE BEREGNING: ”I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE” FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET.

  6. KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008.Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  7. EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  8. ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET. INNBYGGERNES VURDERING AV TILFREDSHET OG TILIT/INNFLYTELSE SVEKKET. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT – LENGRE SIKT LITT LAVERE ADM.KOST? DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500 - STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING FLERE BORGERSERVICESENTRE – OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET – VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER – SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  9. HVA ER EN GOD KOMMUNE? YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE TJENESTENE GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON) STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING ROBUSTE KOMMUNER – SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  10. TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI 2013

  11. TILFREDSHET KOMMUNALE TJENESTER. DIFI 2013

  12. Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale tjenester

  13. DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJEN- ESTER. DIFI 2013

  14. INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI 2013

  15. TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE. POLITIKERNES EVNE TIL Å LYTTE TIL INNBYGERNE. DIFI 2013

  16. REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE, BELIGGENHET, NÆRINGSSAMMENSETNING MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGER OG PLEIE OG OMSORG I DE SENTRALE KOMMUNER. STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE KNYTTET TIL LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I DE MINDRE KOMMUNER KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  17. UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER 2002-2013 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  18. SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. OST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

  19. VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER KOSTNADER –KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING SAMARBEID MELLOM KOMMUNER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. OMFANG OVERDRIVES. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER REKRUTTERING – KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN ER MEST AVGJØRENDE. PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER OGSÅ VIKTIG. INNBYGGERNES INNVIRKNING OG MEDVIRKNING ER STØRST I SMÅ KOMMUNER . SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. MEN TILFREDSHET OGSÅ HØY I STORE KOMMUNER. DE ALLER STØRSTE HAR LAVEST TILFREDSHET. HELHETSTENKNING – SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING-STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER – STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHET FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING AV KOMMUNALE TJENESTER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

More Related