Inkludering i skole og fritid – en utfordring

1. Inkludering i skole og fritid – en utfordring Regional konferanse om politikken for mennesker med utviklingshemming Tromsø, 24 september2012 Christian Wendelborg og Jan Tøssebro Avd. Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS

2. Fortellingerominkludering... Å ja da. De ringer og spør om de får være med henne heim og .... Så hun virker veldig sånn godtatt ... Jeg trenger ikke gjøre noe, ja, det går VELDIG av seg sjøl.... Mortil Astrid, 7 år med Downs syndrom

3. ...bliroftehistorierommarginalisering Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre [årstrinn], for da er de unger på en helt annen måte Mor til Astrid, 11 år med Downs syndrom.

4. Disposisjon • Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge • Inkluderingsbegrepet • Ulike profiler i studier av inkludering • Inkludering i barnehage og skole • Går barn med utviklingshemming i samme barnehager og på samme skoler som andre barn? • Deltar de i samme klasserom som andre barn? • Endrer dette seg etterhvert som barna blir eldre? • Deltakelse i fritidsaktiviteter • Sammenhengen mellom inkludering i skolen og deltakelse i fritidsaktiviteter

5. Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge • Følger ca 650 familier med barn med nedsatt funksjonsevne hele oppveksten • Barna er født i 1993-95 • Fysisk FH, Utviklingshemming og sammensatte funksjonsvansker • Oppvekstbetingelsene for utviklingshemmete har endret seg : • Store reformer fra 70- til 90–tall • Barn som vokser opp i dag er dermed en ”etterintegreringsgenerasjon” . • Hva er den faktiske situasjonen i dag • Reell inkludering?

6. Inkluderingsbegrepet • Ulike grader • Ulike typer: fysisk, organisatorisk, sosialt • Forhold mellom individ og miljø (Elev og skole) • Integrering vs Inkludering • Målet med inkludering : • Sikre deltakelse i miljøer og sammenhenger som er vanlige og positivt verdsatte, og å fjerne ordninger som er nedvurdert og stigmatisert (Tøssebro og Lundeby 2002) • Fortolkningav “problemer”

7. To slags studier • Effektstudiene: • Inkludering som virkemiddel for læring • Bakgrunn i stemplingskritikken • Hovedfunn: Det varierer, men en finner ingen systematisk forskjell for noen grupper • To fortolkninger • Spiler liten rolle • Må bygge på andre samfunnsverdier • Idealer og realiteter-studier: • Gjennomføres den vedtatte poltikken • Er resultatet i tråd med idealene

8. Barns deltakelse i skole og fritid

9. Barns deltakelse i skole og fritid

10. Inkludering i skole og fritid • Barn med utviklingshemming er lite sammen med de andre i klassen • Barn med nedsatt funksjonsevne får i stor grad sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre barn uten nedsatt funksjonsevne er • Videregående opplæring har en organisatorisk segregering mer enn pedagogisk differensiering.

11. Inkludering i fritidsaktiviteter • Fritidsarenaen er sentral for sosial deltakelse • Særlig utviklingshemmede har problemer med jevnalderrelasjoner og det å utvikle vennskap • Sterk sammenheng mellom manglende deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende og ensomhet • Barn med utviklingshemming deltar mindre i sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende enn andre barn • Økende innkapsling av utviklingshemmete også på fritidsarenaen – parallelt med utviklingen i skolen

12. Inkludering i skolen er viktig for deltakelse i fritidsaktiviteter • Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut av skolens struktur og rammer • Barn med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming har ofte transport til-og-fra skolen • Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre hjem • Organisering av undervisningen til barn med utviklingshemming fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid • Barn som er marginaliserte i skolen har mindre jevnalderkontakt også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i sosiale relasjoner på skolen og fritid

13. Inkludering i skole og fritid – en utfordring • Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid • Utviklingshemmete barn skal være i nærskole, men marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen • Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis. • Ideologisk krysspress • Inkluderingsideologi vs. konkurranseorientert og individualisert utdanningsideologi • Med økende alder blir forskjellen til tradisjonelle skoleaktiviteter større • konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer

14. Inkludering – en utfordring Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre, så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre , for da er de unger på en helt annen måte. Mortil Astrid, 11 år med downs syndrom