320 likes | 546 Views
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Betraktninger basert på egne erfaringer Tore Buer Christensen Sørlandet Sykehus / UiT. ”Egne erfaringer”. All behandling – også tvangsbehandling – er kontekstuell Omfang og innhold i TUD gjenspeiler sammenhengen den er en del av:
E N D
Tvungent psykisk helsevernuten døgnopphold Betraktninger basert på egne erfaringer Tore Buer Christensen Sørlandet Sykehus / UiT
”Egne erfaringer” • All behandling – også tvangsbehandling – er kontekstuell • Omfang og innhold i TUD gjenspeiler sammenhengen den er en del av: • Pasientsammensetning • Hva som finnes av øvrige tilbud • I den enkelte kommune • DPS / avdeling • ACT-team og des like • Pasientens øvrige omgivelser • En forutsetning for korreksjon av dagens praksis er kunnskap om denne (og den er fraværende)
Tvang uten døgnopphold- pr. 31.12. 2009 En enkel pilot basert på journalgjennomgang, pasienters og terapeuters synspunkter Psykiatrisk avdelingSørlandet Sykehus - Arendal
Aust-agder • Vel 100.000, mange kommuner • ”Små forhold” • Stort tilfang av rusmidler • TUD i hovedsak forankret i avdeling og tradisjonelt legeadministrert • Intet ACT-team, men ambulant ”psykoseteam” forankret i avdelingens rehabiliteringsavdeling • En betydelig økning i TUD siste fem år • Følgende pilot gjort ila forrige uke; studert alle på TUD pr 31.12. 2009; n = 41
Hvor mange av disse pasientene har vedtak om tvungen behandling med legemidler ?(”får medisiner på tvang”)
Antall innleggelser i psykiatrisk avdeling FØR vedtak om TUD
”Funn” • ”RememberTom Burns”: I forhold til bruk av tvang generelt finnes dominans av menn, diagnosen paranoid schizofreni, overhyppighet rus, et betydelig antall tidligere innleggelser og anvendelse av farekriteriet = Forenlig med funnene i Australia og N Z • Vanskelig å si noe om bedring/endring • Fortsatt mange innleggelser i avdelingen – men er det et mål å redusere disse? • Undersøkelsen inspirert til en mer omfattende undersøkelse lokalt, særlig mht undersøkelse av pasienters opplevelserBehov for studier som gir svar på hva vi ikke vet at vi ikke vet: Kvalitative studier Lokalt • Hvorfor har ikke alle vedtak om tvungen medisinering? (hva er DA poenget?) • Hvor mye ”administrativ tvang”; for å sikre pasienten et botilbud?
”Petter” • Schizofreni og omfattende rusmisbruk, primært amfetamin. • Tidligere innlagt over lang tid, fått kommunal bolig, marginal bemanning, særlig helger og lignende • Får depotmedisinering ar repr. fra ambulant team • Varierende ”sykdomsinnsikt” • Petter har 10 – 20 innleggelser nå, enten etter kontakt selv, eller etter at miljøarbeider i kommune/politi har tatt kontakt • Innleggelser relatert til: • Ensomhet relatert til helger og høytider • Rusing med oppblomstring psykose eller utagering som resultat • ”Sliten av rusing” • De fleste innleggelser etter eget initiativ, men ikke alle. Dette ansees som nødvendig fra kommunen side. • Petter ønsker ikke DPS – DPS ønsker ikke Petter? • Petter er på TUD over mange år. • Ikke mange som Petter – men en ”superbruker” • Enkelte lovbrudd; uten TUD trolig dom til TUD
Erfaringer etter å ha sett på enkeltpasienter • En betydelig andel av innleggelser i avdeling i dag er pas. på TUD som har hyppige kortvarige innleggelser. De fleste av disse pasientene har tidligere langtidshospitalisert. De fleste innleggelsene skjer nå etter pas. eget ønske, og pasientene oppleves tilfredse. (Men i statistikken: hovedandelen av tvangsinnleggelsen og det genereres store ”feil” ihht rapportering – eks i januar 2010: 23 av 26 av hva som rapporteres som § 3-3 vedtak er overf. av pas underlagt TUD) • Bekymring for ”danske tilstander” med strafferettspsykiatri (nabofylket på vei?) • Hvor mye ”administrativ tvang” avtalt med hjemkommune? • Gode outcome mål vanskelige. Økt livskvalitet målet, samt forhindre skade på seg selv og andre. Men færre innleggelser, mindre rus osv mer problematisk • Tett og god oppfølging vil ofte innebære hyppige reinnleggelser? Mangelfull kommunal oppfølging ofte knyttet til reinnleggelser
Et viktig spørsmål i hvilken grad TUD administrert av 1. linjetjenesten kompenserer for manglende prioriteringer i 1. linjetjenesten