1 / 34

Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere

Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere. Helseeffekter/korrosjonsproblem/ bruksmessige problem/grenseverdier Jens Erik Pettersen. Finnsnes, 18. - 20. Oktober 2005. Drikkevannsforskriften. §12 Krav til kvalitet

eagan
Download Presentation

Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere Helseeffekter/korrosjonsproblem/ bruksmessige problem/grenseverdier Jens Erik Pettersen Finnsnes, 18. - 20. Oktober 2005

  2. Drikkevannsforskriften • §12 Krav til kvalitet • hygienisk betryggende, klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge • grenseverdier for en rekke parametere - (EU) • Tiltakstyper (A, B og C) • angir dispensasjonsmulighet ved overskridelse av grenseverdi • gir et bilde av helserisiko

  3. Les mer om vannkvalitet • www.fhi.no/drikkevann • Vannforsyningens ABC - kapittel B • bla. omtale av alle parameterne med grenseverdi i drikkevannsforskriften

  4. Hva kan påvirke vannkvaliteten? • Stoffer som finnes naturlig i vannkilden • Forurensninger i vannkilden • Materialer i behandlingsanlegg/ledningsnett • Tilsetningsstoffer i vannbehandlingen • Forurensninger i ledningsnett

  5. Bakgrunn for kvalitetskrav 1 • Stoffer med ”direkte” helsefare • mikrober som kan gi infeksjonssykdommer • helseskadelige kjemiske stoffer • Stoffer med ”indirekte” helsefare • de som reduserer desinfeksjonseffektivitet • de som fremmer biologisk vekst i ledningsnettet • de som kan føre til korrosjon • de som påvirker dannelse av desinfeksjons-biprodukter

  6. Bakgrunn for kvalitetskrav 2 • Stoffer som kan gi bruksmessige problem • de som kan føre til korrosjon • de som gir farget og grumset vann • de som gir vannet dårlig lukt og smak

  7. Stoffer med ”direkte” helsefare 1 • Akutt sykdom • mage/tarminfeksjoner forårsaket av bakterier, virus eller parasitter • giftvirkning pga. høye konsentrasjoner av kjemiske stoffer • stoffer som kan fremkalle allergier • Stoffer som kan gi helseskader på sikt • de som kan hope seg opp i organismen • kreftfremkallende stoffer

  8. Grunnlag for grenseverdier • Smittestoffer • grensen er 0! • Noen stoffer har doseterskler • kritisk grense for helseskade • tolerabelt daglig inntak (TDI) • Noen stoffer har ingen kritisk grense • kreftfremkallende/genskadende virkning • livstids risikofaktor (10-5 - 10-6 )

  9. Mage/tarminfeksjon avføring fra mennesker, fugler/dyr som inneholder sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter Ikke bare syke dyr/mennesker utskiller smitte!! Den største trusselen mot norsk drikkevann

  10. Normal bakterieflora i menneskers avføring (indikatorbakterier) Intestinale Enterokokker (indikator: lever lenger enn E.coli) Andre tarmbakterier Clostridium perfringens (indikator: ”seiglivede”) Enterobacter Klebsiella Escherichia coli (E. coli) (indikator: fersk forurensning)

  11. Hvordan tolke analyseresultater? • Koliforme bakterier: • Inneholder som gruppe også naturlige vann/jord-bakterier. Kan indikere ”gammel fekal forurensning” • E. coli • Stammer fra avføring fra varmblodige dyr, og mennesker. Overlever begrenset tid i vann. Viser fersk fekal forurensning • Clostridium perfringens • Stammer i Norge antakelig fra avføring, som E. coli. Overlever lenge i vann. Viser fekal forurensning.

  12. Humanpatogene bakterier

  13. Humanpatogene bakterier 2 • Legionella • smitter bare via aerosoler (dusjer, kjøletårn) • smitter ikke fra menneske til menneske • normalt ikke et problem for vannverket

  14. Humanpatogene virus

  15. Humanpatogene parasitter

  16. Smittefarlige sporedannende bakterier

  17. Stoffer som skyldes forurensning fra landbruksområder 1 • Ammonium, nitrat, nitritt (husdyr-/kunstgjødsel) • kan også indikere kloakkforurensning • ammonium er ikke helsefarlig men kan omdannes til nitritt i ledningsnettet • nitrat/nitritt - • hindrer oksygenopptak i blodet • mistanke om kreftfremkallende effekt • ammonium • danner kloramin - kan øke klorbehovet • kan medføre økt begroing og korrosjon

  18. Stoffer som skyldes forurensning fra landbruksområder 2 • Plantevernmidler • enkelte er akutt giftige • Mattilsynet godkjenner og utarbeider bruksregler • systematisk kartlegging 1998 - 2000 konkluderer med at det kan forekomme lokal påvirkning i utsatte områder

  19. Naturlig forurensning som er knyttet til grunnvann 1 -(og innsjøer med oksygensvikt) • Oppløst jern og mangan - • Bruksmessige ulemper • brunfarging av klesvask • lukt og smak • overskridelse av grenseverdi kan gi mikrobiell beleggdannelse/store slammengder

  20. Naturlig forurensning som er knyttet til grunnvann 2 • Radioaktivitet • spesielt alunskifer og granitt • radon • kan være kreftfremkallende og genskadende • eksponering via luft (dusjing) • uran funnet i små grunnvannsanlegg - helseeffekter lite dokumentert

  21. Naturlig forurensning som er knyttet til grunnvann 3 • Fluorid • finnes i berggrunn (+industriutslipp) • forebygger tannråte, men skadevirkninger i form av misfarging/skade på tannemaljen og skade på skjelettet: • 0-0,5 mg/l ok - med fluortabletter • 0,5-1,0 mg/l - ikke ok med fluortabletter • 1,0 - 1,5 mg/l - heller ikke fluortannkrem • >1,5 mg/l - økende skadevirkninger:

  22. Norske borebrønner (NGU -98) • Radon • 13,9% av 1601 undersøkte fjellbrønner har radoninnhold over tiltaksgrensen 500 Bq/l • 0 av 72 løsmassebrønner • Fluorid • 16,1% av 1604 undersøkte fjellbrønner har fluoridinnhold over grenseverdien 1,5 mg/l • 0 av 72 løsmassebrønner

  23. Naturlig forurensning som er knyttet til grunnvann 4 - • Natrium (også havpåvirket overflatevann) • grunnvann under marin grense kan ha høye verdier • påvirker blodtrykk - hjerte-/karsykdommer • Grenseverdi er satt av hensyn til smak • Hardt vann • kalsium og magnesium (ikke grenseverdi i drvf.) • kalkrik berggrunn (Nordland, Troms og Finnmark) • kjelstein

  24. Eksempler på indirekte effekter 1 • Korrosjon • bruksmessige ulemper • utløsing av helseskadelige stoffer • Begroing • bruksmessige ulemper • vekst av uønskede organismer

  25. Eksempler på indirekte effekter 2 • Redusert desinfeksjonseffektivitet • UV • klor • Dannelse av biprodukter • klorering av humusholdig vann • ozonering av sjøvannspåvirket vann

  26. Forurensningsparametere som skyldes korrosjon 1 • Jern • primært et estetisk problem • Kopper - interne ledningsnett • bitter smak • diaré hos barn • kraftig brekning - aluminiumskjeler/sure drikker • grønnfarging av sanitærmateriell/lyst hår • Kalkoppløsning fra cementrør - høy pH • øyeirriterende

  27. Forurensningsparametere som skyldes korrosjon 2 • Bly og kadmium • akkumuleres i kroppen/alvorlige langtidsvirkninger • sink (galvanisering/loddemetall) kan inneholde Cd • lave konsentrasjoner i Norge, men • være obs. på ny ”fancy” armatur

  28. Parametere som har betydning for begroing • Organisk stoff • Behovet for å fjerne humusstoffer kan vurderes på grunnlag av grenseverdier for farge og TOC • Grenseverdien for COD er satt ut fra hensynet til begroing • Bakteriell slamdannelse • ”jern/mangan”-bakterier • ikke problem når grenseverdi for Fe/Mn overholdes • Kimtall over 100/l indikerer begroing • kan også indikere forurenset vann

  29. Parametere som kan redusere desinfeksjonseffektivitet • UV • turbiditet og farge • utfelt jern og mangan • Klor • Humus (farge) • forbruker fritt klor • fargeøkning fra 10 til 20 kan doble klorbehovet • pH • høy pH (8) krever lenger kontakttid for samme effekt som ved lav pH (6)

  30. Uønskede stoffer som kan dannes ved vannbehandling 1 • Klorering av humusholdig vann • kan gi vond lukt og smak • kan danne kloreringsbiprodukter • Kloroform, bromdiklormetan, dibromklormetan, bromoform (trihalometaner, THM) • Halogenerte eddiksyrer (halogenerte organiske syrer) • Halogenerte acetoner (halogenerte ketoner) • MX • norske undersøkelser viser lave verdier

  31. Uønskede stoffer som kan dannes ved vannbehandling 2 • Ozonering av sjøvannspåvirket vann • bromid kan omdannes til bromat • bromat er mulig kreftfremkallende • Veileder til drikkevannsforskriften anbefaler at bromatdannelse tas i betraktning ved bromidkonsentrasjoner over 50 µg/l

  32. Uønskede stoffer som kan dannes ved vannbehandling 3 • Direktefiltrering med aluminimusforbindelser som koaguleringsmiddel • subotimal drift kan gi løste al-forbindelser i rentvannet • utfelling kan gi slamdannelse, uklart og misfarget vann og vond smak

  33. Uønskede stoffer som kan skyldes materialer/kaogulanter • Akrylamind og epiklorhydrin • brukes til produksjon av epoxybelegg, tettemidler, koagulanter • akrylamid er mulig kreftfremkallende • epiklorhydrin kan gi hudirritasjon, ødelegge lever og nyrer, påvirke sentralnervesystemet, sannsynlig kreftfremkallende • god kontroll av disse ved norske vannverk - tilsatskjemikalier skal godkjennes av Mattilsynet (www.fhi.no/drikkevann Godkjente produkter)

  34. Oppsummering • Drikkevannsforskriftens kvalitetskrav er ”styrt” av EUs drikkevannsdirektiv - mange parametere er ikke problem i norsk drikkevann • Akutt mage-/tarmsykdom forårsaket av mikrober er den største trusselen fra norsk drikkevann • Andre viktige hensyn i Norge: • redusert desinfeksjonseffekt pga. turb./farge • korrosjon pga. lav pH/bløtt vann • begroing pga. humusholdig vann

More Related