1 / 8

MÅLINGAR – viktige forskingsverktøy

MÅLINGAR – viktige forskingsverktøy. Mål 1.t: Eg kan fortelje om tid- og lengdemåling og om fart (s. 33-36). Tidmåling i gamledagar Dei første tidmålingane var knytte til ting som skjedde i naturen. Primstaven, ein gamal kalender. Timeglaset , vart ikkje påvirka av rørsler.

read
Download Presentation

MÅLINGAR – viktige forskingsverktøy

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. MÅLINGAR – viktige forskingsverktøy

  2. Mål 1.t:Eg kan fortelje om tid- og lengdemåling og om fart(s. 33-36) Tidmåling i gamledagar Dei første tidmålingane var knytte til ting som skjedde i naturen. • Primstaven, ein gamal kalender. • Timeglaset, vart ikkje påvirka av rørsler. Tideiningar Vi nyttar hovudsakleg desse: Døgn, år, månad, veke, time, minutt og sekund. Kan du forklare alle desse? Eit ekstra sekund, nyttårsaften 2005

  3. Mål 2.t:Eg kan fortelje om lengdemåling før og no, og ulike måleiningar(s. 34-36) Lengdemåling før og no Gamle norske lengdeeiningar - ut i frå kroppen: famn, alen, fot og tomme. Den viktigaste måleininga for lengd er METER. Er utgangspunkt for dei fleste andre lengdeeiningane vi bruker – er metersystemet. Utstyr til å måle med i dag er t.d meterstokk, måleband og skyvelære. Skyvelære

  4. Mål 2.t:Eg kan forklare samanhengen mellom veg, fart og tid (s. 36-38) Meteren si historie Usain Bolt, 100 m Maurice Greene, 60 m Gjennomsnittsfart = strekning : tid Fartstrekanten Kor mange m/s spring du 60 metaren på? Svar: Kva var gj.farta di på cooper-testen? Svar:

  5. Mål: Eg kan nytte personlege mål til å måle gjenstandar. Øving: Personlege mål(s. 50)

  6. Mål:Eg kan bruke ei skålvekt (s. 51)

  7. Mål 3.t: Eg kan forklare kva som meinast med masse og volum (s. 38-41) MASSEN til ein gjenstand fortel kor mykje stoff gjenstanden består av. Alt som er laga av stoff, har masse. Måleiningar; tonn, kg, hg, g, mg. (Masse kan ikkje oppstå eller forsvinne) Tregleik – cellene er «treige» VOLUM = lengde * breidde * høgde Vi kan måle volum ved hjelp av vatn, fordi 1 liter = 1 dm³

  8. Mål 4.t: Eg kan forklare massetettleik og SI-systemet (s. 41-44). MASSETETTLEIK Det som avgjer om noko kan flyte eller ikkje er massetettleik. • Massetettleik = masse/volum • Måles i g/cm³ eller kg/dm³ Kvifor søkk nokre tunge ting, medan andre flyt? SI-systemet (Noreg i 1875) Sju grunneiningar; sek., m, kg, kelvin, ampere, candela og mol. Sikrar at kjøp og salg skjer med dei same måleiningane. Måleeiningar - liten test

More Related