Føre var - forebygging av muskel- og skjelettplager

1. Føre var- forebygging av muskel- og skjelettplager Morten S. Hoel Arbeidstilsynet - for et godt arbeidsliv

2. Føre var Prosjektet skal, gjennom tilsyn rettet mot virksomheter og bransjer der det er høy risiko for muskel- og skjelettplager, bidra til at disse plagene forebygges i arbeidslivet. Prosjektet er hovedaktiviteten innenfor Arbeidstilsynets satsningsområde forebygging av muskel- og skjelettplager Prosjektet skal omfatte samarbeid med aktuelle bransjer og samarbeidspartnere. 2 - for et godt arbeidsliv NP 1138

3. Prosjektmål • Prosjektet skal ha en tydelig forebyggende profil og ha som mål å gjennomføre aktiviteter som bidrar til at virksomhetene kan forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager som kan skyldes fysiske, organisatoriske eller mellommenneskelige forhold. • 1500 tilsyn i 2010 - for et godt arbeidsliv

4. Kunnskapsgrunnlag Baserer seg blant annet på relevant forskning på området, blant annet rapporter fra STAMI. (Rapport om Ergonomisk arbeidsmiljø og Kunnskapsstatus for 2008, Arbeid som årsak til muskel- og skjelettlidelser) Rundt 40% av legemeldte sykmeldinger i Norge er relatert til muskel- og skjelettplager. 1/3 kan antas å være arbeidsrelatert. I de fleste tilfeller sammensatte årsaksforhold – ikke bare på grunn av fysiske/mekaniske belastninger Årsaksfaktorer for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er primært fysiske, psykologiske, sosiale og organisatoriske eksponeringer. Oftest flere årsaksforhold. 4 - for et godt arbeidsliv NP 1138

5. Kunnskapsgrunnlaget • Noa- rapportene viser også at muskel- og skjelettplager er blant de arbeidsrelaterte plagene med høyest forekomst. • Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen hyppigst forekomst • Tallene indikerer en to- deling av muskel- og skjelettplager. • Smerter i armer og bein ser ut til å ha direkte forbindelse med tilsvarende belastninger i arbeidssituasjonen. (F. eks armer løftet høyt) • Smerter i nakke og øvre rygg kan ikke i like stor grad settes i sammenheng med direkte belastninger i arbeidssituasjonen, men mer med stress og spenninger. - for et godt arbeidsliv

6. Kunnskapsgrunnlaget • Renholdere, servicepersonell, kokker og kjøkkenassistenter er de yrkesgruppene som opplever mest helseplager når alle plager er sett under ett. • Høy forekomst av flere arbeidsmiljøbelastninger. • Lav kontroll og ensidige arbeidsoppgaver • Høyt arbeidstempo og jobbusikkerhet. • Yrkesgrupper med klar overvekt av kvinner. - for et godt arbeidsliv

7. Mål • Økt antall virksomheter skal etter tilsynet ha tilstrekkelig kunnskap om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, risikofaktorer og årsaksforhold, og hvordan disse plagene kan forebygges og reduseres gjennom aktiv handling og tilrettelegging. • Økt antall virksomheter skal etter tilsynet ha tilstrekkelig kunnskap om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, risikofaktorer og årsaksforhold, og hvordan disse plagene kan forebygges og reduseres gjennom aktiv handling og tilrettelegging. • Virksomheter, som er i bransjer med krav om, være tilknyttet bedriftshelsetjeneste, og kunne dokumentere hvordan denne brukes. - for et godt arbeidsliv

8. Mål • Virksomhetene skal ha verneombud, eller skriftlig avtale om en annen ordning i samsvar med lovens krav, samt kunne dokumentere aktivt samarbeid mellom verneombud, ledelse og arbeidsmiljøutvalg • Arbeidsgiver skal kunne dokumentere gjennomført HMS opplæring for ledere, verneombud og øvrige medlemmer i AMU i samsvar med lovens krav • Informasjons – og opplæringsmateriell skal gjøres tilgjengelig både for virksomheter som får tilsyn og for virksomheter som søker informasjon via våre hjemmesider (og ikke får tilsyn). - for et godt arbeidsliv

9. Bransjer • Valg av bransjer: • Basert på risikovurdering gjort på grunnlag av kunnskapsgrunnlag og etatens erfaringskompetanse om risikoutsatte bransjer /yrker • Bransjer hvor fysiske forhold er et viktig element, men også hvor organisatoriske/ psykososiale forhold har klar betydning for å utvikle MSP - for et godt arbeidsliv

10. Tilsynsfase 1 • Bygg og anlegg, verft og mekanisk industri • Forskning og NOA -rapporten entydig på at dett er yrker med høy risiko for å utvikle MSP • Påvirkes av svingninger i finansmarkedet, noe som gir lav forutsigbarhet i forhold til jobbsikkerhet • Barnehager: • Valgt basert på en faglig risikovurdering på bakgrunn av kunnskapsunderlaget og etatens erfaringskompetanse. • Både fysiske og organisatoriske/ psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. • Ikke hatt samlet tilsynsaktivitet tidligere. - for et godt arbeidsliv

11. Tilsynsfase 2 • Industri og produksjon, (inkl. prosessindustri) • NOA- rapporten: Høy andel som rapporterer om MSP • Lav kontroll over egen arbeidssituasjon, repeterende arbeidsoppgaver, og i noen grad lav jobbsikkerhet. • Hotell og restaurant • Kokker, servitører, værelsesbetjenter/ servicearbeidere, renholdere • Skårer desidert høyest på rapportert MSP • Mange av arbeidsoperasjonene utgjør en risiko for å utvikle MSP - for et godt arbeidsliv

12. Tema for tilsynene Innledningsvis fokus på hvilke tiltak virksomheten har iverksatt for å forebygge muskel- og skjelettplager Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet med særlig fokus på ergonomiske og organisatoriske forhold som kan føre til muskel- og skjelettplager. Handlingsplan med tiltak etter kartlegging og risikovurdering Medvirkningsmuligheter for arbeidstakerne Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Opplæring verneombud, arbeidsgiver og mellomledere 12 - for et godt arbeidsliv NP 1138

13. Regelverk • Arbeidsmiljøloven § 1-1: • Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske belastninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. • Legge til rette for tilpassinger i arbeidsforholdet knytet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livsituasjon. - for et godt arbeidsliv

14. Regelverk • Arbeidsmiljøloven • § 4- 1 (1): arbeidsmiljøet skal fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan virke inn på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse • § 4-1 (2) arbeidets organisering, tilrettelegging og teknologi mv. skal være slik at arbeidstaker ikke påføres uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. • § 4-2: krav til virksomheten om at den ved utformingen av samtlige jobber, så langt det er mulig, skal bestrebe seg på å sikre medvirkning, variasjon, faglig og personlig utvikling, sosial kontakt med kollegaer • § 4-4 (2): arbeidet skal innredes slik at arbeidstaker unngår uheldige belastninger. Nødvendig hjelpemidler skal stilles til disposisjon. Legge til rette for variasjon for å unngå tunge løft og ensidige gjentakelsesarbeid. - for et godt arbeidsliv

15. Regelverk • Forskrift om tungt og ensformig arbeid • Målet med forskriften og tilhørende veiledning, er å sikre at utstyr, gjenstander, arbeidsplassene utforming, arbeidsoppgaver og omkringliggende arbeidsmiljø ikke utsetter arbeidstakeren for belasting som kan føre til helseskade. • Veiledningen retter seg mot både arbeidsgiver og arbeidstaker. Den utdyper og gir råd om forebyggende tiltak. Støtte i arbeidet med å identifisere og kontrollere de ulike risikofaktorene. Tar ikke for seg alt, men gir eksempler på hvordan forskriften kan tolkes og praktiseres. • Bakerst er der vurderingsmodeller til hjelp i systematiske vurderinger - for et godt arbeidsliv

16. Regelverk • § 1: forskriften gjelder arbeid som utføres manuelt, herunder tungt arbeid og ensidig gjentakelsesarbeid, som på kort eller lang sikt kan medføre risiko for at arbeidstaker pådrar seg skade eller sykdom i muskel- skjelettsystemet. • §6: forebyggende tiltak/kartlegging • § 7: vurdering av risiko • § 8: opplæring og informasjon • §9: medvirkning - for et godt arbeidsliv

17. - for et godt arbeidsliv

18. Hva forventes av virksomhetene • Kartlegging av arbeidsmiljøet • Vurdering av risiko • Handlingsplaner med tidfestede tiltak • Gjennomført relevant opplæring • Iverksatte tiltak • Medvirkningsprosesser i arbeidsmiljøet • Systematisk dokumentert helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid • Opplæring av verneombud og daglig leder • Tilknytning til bedriftshelsetjeneste • Planer for bedriftshelsetjenesten sitt arbeid - for et godt arbeidsliv