Kunnskapsproduksjon eller kunnskapsrefleksjon – evidensen og skjønnet

1. Kunnskapsproduksjon eller kunnskapsrefleksjon – evidensen og skjønnet Eivind Meland (allmennlege og professor ved UiB), inspirert av Knud Eilert Løgstrups komplementære kunnskapssyn

2. Hvorfor er dette relevant? • Universitetene er i ferd med å omdannes til produksjonsbedrifter av vitenskapelige artikler. Produksjonsmålet er antall og ”impact” • Akademi i betydningen kritisk refleksjon forvises • Kunnskap og viten redefineres til analytisk viten (forskningsbasert viten)

3. Hvorfor er dette relevant? • Vitenskap er ”god” og udiskutabel • EBM startet som en anti-autoritær grasrotbevegelse mot autoritetsbasert medisin • Er denne bevegelsen blitt pervertert til en ny form for autoritetsbasert medisin med liten plass til kritisk refleksjon og personlig skjønn?

4. Hvorfor er dette relevant? • Det menneskelige skjønn, den etiske refleksjon og den spontane tilstedeværelse i våre liv taper terreng • Evidens misoppfattes som handlings-imperativ • Et helsevesen som utelukkende baserer seg på evidens, fremmedgjør mennesker fra sine egne liv (det objektiverende og evaluerende blikk undergraver den subjektive velvære/ helsen)

5. Evidens misoppfattes som handlings-imperativ

6. Alternative kunnskapssyn til ”ting-tenkningen” (vitenskapen) • Østens filosofier: Målt viten til forskjell fra original viten/ kreativ (moralsk) visdom • Aristoteles: Episteme og phronesis • Eksistensialfilosofien/ Karl Jaspers: Det omgripende, helheten og enheten mellom subjekt og objekt • Knud E Løgstrup: Evidensen og skjønnet

7. Skjønnet og opplysningen – om det ”Løgstrupske” kunnskapssyn • Tillit og spontane livsytringer er sentralt hos Lögstrup • Normen (vitenskapens krav) OG den personlige refleksjon og frimodige ytring • ”Prehypertensjonsevidensen” taler ikke uformidlet til verden • Den vitenskapelige evidens skal testes mot mine verdier (er dette viktig for min praksis)

8. Skjønnet og opplysningen – om det ”Løgstrupske” kunnskapssyn • Fordrer at det er avstand og fortolknings-mulighet til saksfoholdet – en triade • Fordrer undrende og spörrende aapenhet • Innsikt og opplysning til forskjell fra argumentasjon og enveis informasjon

9. Validitet – og validitetens begrensning • Validitet representerer (også) en indre opplevelse: at det føles riktig og at det har konsekvens i eget liv • Vi setter oss selv og andre fast hvis vi okkuperes av et hjemløst språk med rigorøse krav til definisjoner og kategorier • Kategorien (evidensen/ diagnosen) kan aldri favne fenomenet – det blir alltid noe (vesentlig!) tilbake • Kunnskapshierarkier og monopolisering, f eks evidensbasert medisin (”begrepsapparatet snurrer og rasler”) • Cave: vitenskapeliggjøringen av tilværelsen (vitenskapelig monopol eller førsterett) – fordriver det kritiske skjønn og tilstedeværelsen i eget liv

10. Opplysningsfilosofi • Informasjon og overtalelse gir sjelden innsikt • Opplysning fordrer rom for egen tenkning og tid for innvendinger • Respekt for erkjennelses-ensomheten, urørlighets-sonen, respekt for det sårbare • R Sennet: Autonomi er respekt for det fremmede i den andre/ hverandre • ”Filosofisk poliklinikk” i Bergen

11. Komplementaritet – hva er det? • Komplementære perspektiv er motsetninger som ikke er identiske, og kan ikke erstatte hverandre • Er gjensidig avhengige av hverandre og gjensidig fasiliterende – utgjør sammen en større enhet • Hvert av perspektivene har en tendens til å fremstå som sant og tilstrekkelig, og derav også med en oppfatning av at den komplementære motsetning er feil og irrelevant • Men hvis ett perspektiv blir dominerende eller vinner monopol, er en slik tilstand uforenlig med liv (Lögstrup vil advare mot biologisme og fenomenologisme)

12. Et Løgstrup-sitat om det som ingen av oss eier • ”Elementene vann, luft og jord er ingens, språket er ingens, barnet er ingens. Vi utvinner produktivkrefter av elementene, overtalelse av språket og proselytter av barna” • Hva ønsker vi å være med på å utvinne? • Spørsmålet er ikke demagogisk fordi det ikke er entydig hva svaret er! Vi må formidle normens/ vitenskapens krav MEN ha rom for det personlige og spontane