SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for atferdsforskning

1. SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for atferdsforskning

2. Ulike former for mobbing Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking – ryktespredning Nonverbal trakassering Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, MSN, facebook, hjemmesider

3. EN MOBBESITUASJON P PP P P P P P P P P P P P P P PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

4. Bruk av relasjoner for å ramme en annen er et sterkt og effektivt våpen Indirekte metoder tåkelegger gjerningsmannen Aggresjonen kan utøves uten at det får konsekvenser Plagere kan opprettholde status som snille og hyggelige

5. Ikke alle kan mobbe skjult Manipulering med nettverket krever sosial kompetanse. Muligheten for å manipulere nettverket krever en relativt høy sosial posisjon i gruppa.

6. Kjønnsforskjeller og indirekte mobbing: Forskningsarbeidene om kjønnsforskjeller knyttet til skjult mobbing er inkonsistente men viser at: Gutter mobber både direkte og indirekte Indirekte metoder karakteriserer jentemobbing i stor grad Forventing til jenter om å være ”snille” kan føre til at aggresjon blir indirekte. Jenter har høy kompetanse på relasjoner og kan trolig være mer raffinerte og utspekulerte når de mobber skjult.

7. Avdekking Mindre sannsynlig at elevene sier ifra Kun en 5. del av sosial aggresjon fører til motreaksjon. Lærere reagerer oftere i forhold til fysisk og verbal aggresjon

8. Holdninger som hindrer avdekking Dette er ikke så alvorlig. Hun er nok skyld i det selv. Jenter kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut . Resultat : Mangelfull avdekking av hva som faktisk skjer. Tiltak som ikke virker

9. Riktig fremgangsmåte når en får mistanke om skjult mobbing: Alltid undersøke kommunikasjonen som skjer mellom elevene når: Elever blir stille og tilbaketrukne Når elever blir utagerende og vanskelige Foreldre eller barn kommer og forteller at de selv eller andre blir utsatt for mobbing.

10. Observasjon Tilstand i skolen: Lærere har lite teoretisk kunnskap om observasjon av samspill og Lite praktisk erfaring med systematisk og gjennomtenkt observasjon av samspill

11. Hvordan bruke observasjon som verktøy for å avdekke mobbing? Å observere samspill dreier seg om å samle så konkret og detaljert informasjon som mulig om hva elever sier og gjør i forhold til hverandre når de er sammen. Nedtegnelse skal ikke inneholde tolkning

12. Kommunikasjonsverktøy består av verbale og nonverbale uttrykk og kombinasjon av disse : • Kroppslige bevegelser • Kroppslige forflytninger • Kroppslig plassering • Uttrykk i øyne og ansikt • Øyekontakt • Ord – lyder – tonefall

13. Bisgaard (1994) : For lærere og pedagoger bør det å iaktta være en ervervsplikt

14. Samtale Hvordan kan skolen avdekke mobbing gjennom samtaler med elever?

15. Elevsamtaler som egner seg for å avdekke mobbing gir informasjon om: Vennestruktur i klassen Ønsket vennestruktur i klassen Den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet Innflytelse Positiv og negativ kommunikasjon mellom elever Positive og negative holdninger til medelever

16. Det vil bli utgitt et hefte om avdekkende • samtaler( eventuelt nettutgave) • som inneholder: • Samtale mal • Hvordan gjennomføre samtalen • Hvordan analysere resultatene • Avdekkingsverktøyet er utprøvd på åtte skoler, • og har har vist seg å ha svært god evne til å • avdekke hvem som mobber skjult og hvem • som blir offer for slik mobbing

17. Avdekking Avdekking må være grundig nok før en går inn og setter grenser. Det krever fokus og tid for å avdekke jentemobbing Husk å være skriftlig!

18. Forebygging Det krever mindre ressurser å forebygge skjult mobbing enn å avdekke, stoppe og bearbeide mobbing Satsing på forebygging vil kunne øke livskvaliteten for mange elever og redusere omfanget av psykiske belastninger og skader som påføres barn og unge gjennom mobbing. For å bli i stand til å følge §9A i opplæringsloven må skolen klare å forhindre at ekskluderende klassekulturer oppstår.

19. For å bygge inkluderende klassemiljøer må læreren: • etablere en god og tillitsfull relasjon til den • enkelte elev • fange opp de sosiale strukturene og prosessene • som foregår i klassen.

20. Hvem har du et godt forhold til? Hvem har du en litt ” anonym/ diffus ”relasjon til (verken god eller dårlig)? Hvilke elever har du et vanskelig forhold til? Hva karakteriserer Kommunikasjonen mellom dere? Hva vet du om den eleven, hvordan den har det, hvilke interesser den har, hvordan eleven trives? Hvordan skal du systematisk opprette et godt forhold til alle elever?

21. Systematisk arbeid med å bygge gode relasjoner mellom alle elevene Bevisst sammensetning i gruppe arbeid Gjøre stille jenter mer synlige for de andre elevene på en usynlig måte Samarbeid med foreldre om å gi elevene mulighet til å bli kjent med mange

22. Forebyggende tiltak Legge til rette for at elevene skal reflektere over vennskap, kommunikasjonskultur og mobbing. Snakke om skjulte mobbe teknikker. Markere at denne typen atferd er like uakseptabelt som slag og spark Kurs om skjult mobbing for alle lærere og foreldre på 5 trinn

23. Forebyggende tiltak Være en god rolle modell – behandle elevene med respekt Sette grenser når det trengs Godt samarbeid mellom skole og hjem Godt samarbeid mellom hjemmene