300 likes | 416 Views
SAMTIDENS GLOBALE REFOMIDEER – OG HVA SKJER NÅR DE SKAL LANDES I KLASSEROMMET OG I BARNEHAGEN?. Foredrag, Utdanningsforbundet i Narvik, 9.mars 2011 Kjell Arne Røvik ( kjellar@sv.uit.no ) Professor i statsvitenskap, Universitetet i Tromsø
E N D
SAMTIDENS GLOBALE REFOMIDEER – OG HVA SKJER NÅR DE SKAL LANDES I KLASSEROMMET OG I BARNEHAGEN? Foredrag, Utdanningsforbundet i Narvik, 9.mars 2011 Kjell Arne Røvik (kjellar@sv.uit.no) Professor i statsvitenskap, Universitetet i Tromsø Bygger på boken ”Trender og Translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon”. Røvik (2007) Universitetsforlaget
POPULÆRE ORGANISASJONSIDEER • Oppskrifter på god ledelse: • Serviceledelse • Teambasert ledelse • Endringsledelse • Transformativ ledelse • Total kvalitetsledelse • Verdibasert ledelse • Process value management • Knowledge management • Dialogbasert ledelse • Fjernledelse • Selvledelse • Storytelling • Karaokeledelse
OPPSKRIFTER PÅ “RIKTIG” ORGANISASJONSSTRUKTUR • Divisjonalisert struktur • Prosjektorganisering • Matrisestruktur • ”Flat struktur” (avbyråkratisering) • Resultatenhetsmodell
OPPSKRIFTER PÅ ”GOD ORGANISASJONSKULTUR” • Kundeorientert servicekultur • Forandringskultur • Læringskultur • ”Kulturmiksing”
Oppskrifter for personalhåndtering • - Medarbeidersamtaler • - Kompetanseutviklings-oppskrifter • - Motivasjonsoppskrifter • - Empowerment (myndiggjøring)
OPPSKRIFTER FOR PROSEDYRER, RUTINER OG PROSESSER • Målstyring og virksomhetsplanlegging • Lean production • Just-in-time • Kvalitetsstyring • Kvalitetssikring • Evaluering • Business process reengineering • Activity based costing (abc) • Benchmarking • Balansert målstyring • Best practice • Shareholder value
”Skolepakker” av reformideer: • MOLIS • LIS • LEVIS - Kunnskapsløftet
SPENNENDE SPØRSMÅL: • Hvor oppstår de mest populære oppskrifter for ”riktige” måter å organisere og lede på ? • Hva handler disse oppskriftene om ? hva er deres innhold ? • Tidsreise: hva kjennetegner de mest populære organisasjonsideer i dag i forhold til de som var populære tidligere (for eksempel for ti, tyve eller tredve år siden)
SPENNENDE SPØRSMÅL forts.: • ”Reiseruter”: hvordan blir populære organisasjonsideer spredt ? hvilke ”reiseruter” følger de vanligvis ? • Vinnerne: hvilke felles egenskaper har de mest populære og utbredte oppskrifter ? • Fra prat til praksis: hva skjer når tilnærmet globalt utbredte og langveis-farende ideer skal implementeres ?
IDESTRØMMER SOM FORMER SAMTIDENS ORGANISASJONER – OGSÅ SKOLER Datagrunnlaget: Tre undersøkelser • VIRKSOMHETSSTUDIEN • KONSULENTSTUDIEN (Deloitte & Touch, Accenture, KPMG, CapGemini) • PUBLIKASJONSSTUDIEN Bestselgerstudien Harvard Business Review-studien
1. AVBYRÅKRATISERING BEGREP OG GREP FOR OMBYGGING OG NYBYGGING AV SAMTIDENS ORGANISASJONER • FLEKSIBILISERING - Raskere ombygging av formelle strukturer - Økt bruk av temporære organisasjonsformer - Økt bruk av ”temps” • KONTRAKSJON - Horisontal kontraksjon - Vertikal kontraksjon
”FLAT STRUKTUR”: • Uklart BEGREP! • Uklart GREP! - Uklare BEGRUNNELSER
UTFORDRINGER VED ”UTFLATING” AV ORGANISASJONER • Hvor blir det av mellomlederne etter utflatingen ? • Hvor blir det av oppgavene som tidligere ble løst på mellomnivåer etter utflatingen ? • Faren for administrasjonsvekst på på førstelinjenivået
2. PERSONALFELTET:FRA LEDELSE TIL STYRING • LEDELSE: Desentralisert, direkte og dialogbasert påvirkning utøvd gjennom relasjonen mellom den enkelte leder og den/de ansatte. • STYRING: Sentralisert og direktivlignende påvirkning utøvd indirekte gjennom formelle strukturer og formaliserte styringssystemer. TREND: FRA RELASJONSBASERT LEDELSE TIL REHIERARKISERING • Færre og endrede ledelsessatsninger • Rehierarkisering • “Cockpitvisjonen” og nye styringssystemer
FRA PRAT TIL PRAKSIS: NÅR IDEER SKAL TAS INN OG TAS I BRUK I KLASSEROMMET VIKTIG VANSKJØTTET VANSKELIG
HVA SKJER NÅR REFORMER SKAL IMPLEMENTERES I KLASSEROMMET? • TRE ETABLERTE SCENARIER: - DET OPTIMISTISKE: Rask og uproblematisk implementering Muliggjort ved: • Fremveksten av det skoleadministrative kontrollbyråkrati • Politiseringen og ideologiseringen av skolen - Rektorrollen: Den lokale, stedlige iverksetter og byråsjef
DET PESSIMISTISKESCENARIO: Når reformer frastøtes Rektorrollen: Den vanskelige balansegang mellom pågående skoleeier og den myndiggjorte autonome lektor.
Motstand mot endring: legitime argumenter - Motstand mot endring : Illegitime argumenter.
DET ARTISTISKE SCENARIO: Når reformideer holder frikoplet fra praksisfeltet.
TO ALTERNATIVE SCENARIER: 1. VIRUSTEORIEN: - Når reformideer oppfører seg som virus • OVERSETTELSESTEORIEN: - Når reformideer blir oversatt lokalt
Virus og effekter av organisasjonsideer i skolen VIRUSTEORIEN SETTER OPP ET DIFFERENSIERT BEGREP OM HVORDAN REFORMIDEER VIRKER I SKOLEN: • Ideer – som virus – kan ha lang inkubasjonstid. • Ideer – som virus – kan forsvinne ut igjen. • Ideer – som virus – kan mutere, inaktiveres og reaktiveres. - Ideer – som virus – kan ha massive effekter.
OVERSETTELSE AV REFORMIDEER I SKOLEN: Hvorfor blir reformideer oversatt når de skal tas i bruk? - Rasjonell oversettelse • Konfliktdemping - Ubevisst oversettelse
OVERSETTELSES-REGLER Reproduserende modus: Kopiering Modifiserende modus: Legge til, trekke fra Radikalt modus: Omvandling
TRANSLATØRKOMPETANSE • En kritisk suksessfaktor for å lykkes med implementering av reformer i skolen (Mislykket implementering skyldes ofte dårlig lokalt oversettelsesarbeid) - I betydelig grad oversett og ikke verdsatt. (jfr. den oversette og uglesette oversetter) - En stadig viktigere kompetanse
HVORDAN LYKKES MED Å LAGE GODE LOKALE OVERSETTELSER AV REFORMIDEER ? FIRE DYDER FOR DEN GODE OVERSETTER: • KUNNSKAP - Kunnskap om kontekster det oversettes fra - Kunnskap om kontekster det oversettes til • MOT - Om å ha mot til å redigere på reformideer - Når den lokale oversetteren må språksette - “Etterdikteren”
OVERSETTELSESDYDER (FORTS.) • TÅLMODIGHET - Oversetteren som “viruspasser” • STYRKE - Den mektige versus den avmektige oversetter.
Rektor som translatør – illustrert ved implementering av kvalitetssystemer etter opplæringsloven • Betydningen av kunnskap • Betydningen av mot • Betydningen av tålmodighet - Betydningen av styrke