450 likes | 630 Views
Hvilken rolle spiller semantiske kart i lingvistikk?. Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill janda@unc.edu www.unc.edu/~lajanda. Hovedideen. Vi vet ikke om alle språk er basert på de “samme” parametrene Vi kan ikke bygge opp teorien på en sånn antagelse
E N D
Hvilken rolle spiller semantiske kart i lingvistikk? Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill janda@unc.edu www.unc.edu/~lajanda
Hovedideen • Vi vet ikke om alle språk er basert på de “samme” parametrene • Vi kan ikke bygge opp teorien på en sånn antagelse • Semantiske kart er en diskret modell og blander kanskje data som kan ikke sammenlignes
Oversikt • Lingvistiske enheter med flere betydninger. Hvordan man kan sammenligne dem over flere språk? • Hva er et semantisk kart? – Eksempler • DISKRET vs. KONTINUERLIG (Langacker 2006) og hva det betyr for semantiske kart • Lingvistiske forskjeller som ikke passer inn i semantiske kart • Konklusjoner: Hva betyr lingvistisk sammenligning?
Lingvistiske enheter med flere betydninger • Alle språk har sånne enheter • Adposisjoner, bøynings- og avledningsmorfem, osv. • De realiserer lingvistiske kategorier • Tempus, aspekt, kasus, osv. • Kategoriene reflekterer hvordan mennesker forstår opplevelser som fysisk beliggenhet, tid og forhold mellom ting
Lingvistiske enheter med flere betydninger • Hvordan kan man beskrive sånne enheter? • Kognitive lingvister bruker • Skjema • Prototyper • Radiale kategorier
Lingvistiske enheter med flere betydninger • Et eksempel: • Genitiv i Slavisk • Skjema: Noe som beveger seg eller ligger nær til noe annet • Prototyper: ‘gå til’, ‘gå fra’, ‘være nær’, ‘være en del av’ • Radial kategori (med metaforiske utvidelser)
Lingvistiske enheter med flere betydninger • De er mer sammensatte enn man tror • Det finnes ikke et en-til-en forhold mellom sånne enheter og begrepene de realiserer • De overlapper ofte med hverandre • De kan brukes i forskjellige kombinasjoner • Se polske eksempler 1 og 2
Lingvistiske enheter med flere betydninger • Det blir bare verre når man sammenligner flere språk • Se eksempel 3 og 4 • Polsk, tsjekkisk og russisk arvet de “samme” preposisjons- og kasussystemene • Hva med ulike, ubeslektete språk? Semantiske kart må sammenligne store mengder av dem
Hva er et semantisk kart? • De viktigste teoretikerne er • Croft • (2001, 2003, Croft and Poole forthcoming) • Haspelmath • (1997a, 1997b, 2003) • Andre viktige bidrag • Anderson (1982), Clancy (2006), Kemmer (1993), van der Auwera & Plungjan (1998), van der Auwera, Dobrushina & Goussev (2004), van der Auwera & Malchukov (in press), van der Auwera & Temurcu (in press)
Hva er et semantisk kart? • Terminologi • Begrepsrom (“conceptual space”) • Alle mulige forskjeller som et menneske kan sanse • Bakgrunnen for et semantisk kart • Semantisk kart • Fordelingen av forskjellene som observeres i ett eller flere språk, over parametrene i et begrepsrom
Hva er et semantisk kart? • Forskning går fra individuelle språk til semantiske kart til begrepsrom • Semantiske kart hevder at det er mulig å finne • Parametrene til et universelt begrepsrom (hvilke forskjeller mennesker både kan sanse og grammatikalisere) • Universelle mønstre (hvilken funksjoner kan kombineres i en lingvistisk enhet) • Diakrone retninger for grammatikalisering
Har semantiske kart begrensninger som lingvistisk modell? • Når semantiske kart sammenligner flere språk, innebærer modellen en viktig antagelse: • Alle språk er basert på forskjellige undergrupper av universelle parametre • Kan man virkelig finne ut hva som er mulige begrepsparametre gjennom semantiske kart? • Først trenger vi å se på et eksempel…
‘Tiden da noe foregikk (eller skal foregå)’ (Haspelmath 1997b) time år del av dagen årstid måned dag
Engelsk at time år del av dagen årstid måned dag in on
Norsk [ingen preposisjon] i time år om del av dagen årstid måned dag på
Polsk lokativ o time år instrumentalis del av dagen årstid akusativ måned dag [ingen preposisjon] genitiv w
Semantisk kart “tiden da” • Det fungerer – her finner vi typologiske mønstre • Alle språk bruker bare sammenhengende deler av kartet • I sammenhengende deler av kartet finner vi • lengre tidsperioder vs. kortere tidsperioder • deler av dagen og dagen vs. deler av år og år • Men dette er ikke “dype” konklusjoner
DISKRET vs. KONTINUERLIG • Langacker (2006) • Alle modeller er metaforiske • Alle metaforer tydeliggjør noen faktorer og skjuler andre • Når en modell er for diskret eller for kontinuerlig, skjuler den noe • Lingvistiske modeller pleier å være for diskrete • Til og med en misvisende modell kan gi gode resultater når den som bruker den, er klar over dens begrensninger
Fordeler med diskrete modeller • Man kan finne “ting” og “grupper” i en kontinuerlig virkelighet (galakser, øygrupper, bygder, cf. Langacker 2006) • Man kan se hvordan lingvistiske enheter overlapper med hverandre • Man kan finne mønstre over flere språk • Man kan forestille seg rotete data som sammenhengende helheter (mer organisasjon enn en liste, og mer detaljer enn abstrakte grunnbetydninger, cf. Haspelmath 2003)
Ulemper med diskrete modeller • Semantiske kart ser bare diskrete punkter og ignorerer kontinuerlige felter mellom dem • Denne effekten forsterkes når man sammenligner flere språk • Et semantisk kart over flere språk er to ganger mer diskret enn en radial kategori (eller en fjellkjede)
Flere ulemper med diskrete modeller • Når vi sier in November, i november og w listopadzie, har in, i og w “den samme betydningen”? • Til og med når in, i og w brukes i “den samme betydningen”, har de forskjellige ting i bagasjen sin (forskjellige prototyper og utvidelser) • Et semantisk kart viser bare “avstander” mellom enheter – det sier ingen ting om betydning selv (Langacker, pc 2006)
Langackers alternativ: fjellkjede diskrete punkter kontinuerlige felter
Forskjeller som ikke passer inn i semantiske kart • Hittil har vi bare snakket om kvantitative forskjeller mellom modeller (diskret vs. kontinuerlig) • Vi antok også at det som sammenlignes, kan sammenlignes…
Kvalitative forskjeller • Forskjellige parametre • Ett språk bruker noen parametre og et annet språk bruker helt andre parametre for det “samme” området • Forskjellig status • I ett språk er en distinksjon grammatikalisert og obligatorisk, men i et annet uttrykkes den leksikalsk og valgfritt • Forskjellige metaforer • I forskjellige språk er den “samme” grammatiske distinksjonen motivert av forskjellige metaforer
Forskjellige parametre • Genus eksisterer ikke i finsk, men er komplisert og obligatorisk for substantiver, adjektiver, pronomen, og verb i tsjekkisk og polsk • Beliggenhet kan uttrykkes på forskjellige måter • Tzeltal bruker himmelretninger for små ting, mens andre språk bruker bare høyre vs. venstre, bak vs. foran
A: Eplene er inneholdt - bollen B: Eplene er løstsittende - bollen C: Eplene er konkav dal som vender mot meg - bollen D: Eplene er magen - bollen
A: Eplene er inneholdt - bollen B: Eplene er løstsittende - bollen Kommer alle disse uttrykkene fra bare ett begrepsrom? C: Eplene er konkav dal som vender mot meg - bollen D: Eplene er magen - bollen
Semantiske kart over beliggenhetsuttrykk • Levinson et al. (2003): 71 uttrykk for beliggenhet fra 9 språk • Formål: å finne hvilke uttrykk som danner grupper (avviser at sånne grupper er universelle kategorier) • Croft & Poole (forthcoming): brukte Levinsons data og mer sofistikert matematikk (Multi Dimensional Scaling) • Formål: a finne universelle kategorier
Andre problemer • Levinson et al. (2003) brukte data fra 9 språk, men det er kanskje 7000 språk i verden • Kan vi bygge opp en teori som er basert på bare 0,13% av de mulige dataene? • Levinson et al. (2003) undersøkte 71 uttrykk for beliggenhet • Vet vi at disse 71 beliggenhetene er nøyaktig de som viser alle de forskjeller som et menneske kan sanse?
Forskjellig status • Et begrep kan uttrykkes gjennom en grammatisk kategori i et språk, men bare leksikalsk i et annet språk • Evidentialis verbparadigmer i makedonsk, albansk vs. angivelig, allegedly, rzekomo • To (eller flere) begrep kan ha forskjellig status i forskjellige språk • verb-innrammet vs. satellitt-innrammet
El perro entró corriendo Hunden løp inn På et semantisk kart forsvinner sånne forskjeller
Forskjellige metaforer • Mennesker kan ikke sanse tid direkte, kanskje bruker alle språk metaforen TID ER ROM • Men forskjellige språk bruker forskjellige versjoner av metaforen • Uttrykk for før vs. etter • Aspekt i russisk
Haspelmath (1997b: 56-57) Mange språk bruker FORAN for å uttrykke ‘før’ Tysk vor, latinsk ante, polsk przed, albansk para Færre språk bruker BAK for å uttrykke ‘etter’ Latinsk post, albansk pas BAK JEG FORAN
Aspekt i russisk: tre (par av) metaforer • Konkret gjenstand vs. Substans => Perfektiv vs. Imperfektiv • Reise vs. Bevegelse => Tolkning av Fullførbarhet • Granulert vs. Flytende => Tolkning av Individualiserbarhet
Konkret gjenstand vs. Substans => Perfektiv vs. Imperfektiv Konkret Gjenstand => Perfektiv Substans => Imperfektiv vs. Ja napisal roman ‘Jeg har skrevet en roman’ Hendelsen har form, kanter,osv. Ona gotovilas’ k èksamenam ‘Hun forberedte seg til eksamenene’ Hendelsen har ingen form, ingen kanter, osv.
Reise vs. Bevegelse => Tolkning av Fullførbarhet Professor rabotaet v universitete ‘Professoren arbeider ved universitetet’ Verb kan ha en Sammensatt Handling: porabotat’ ‘arbeide en stund (uten resultat)’ Pisatel’ pišet knigu ‘Forfatteren skriver en bok’ Verb kan ha en Naturlig Perfektiv: napisat’ ‘skrive (til et resultat)’
Granulert vs. Flytende => Tolkning av Individuerbarhet Mal’čik igral vo dvore ‘Gutten spilte ute’ Mal’čik čixal ‘Gutten nøs (flere ganger)’ Verb kan ha en Engangshandling: čixnut’ ‘nyse (en gang)’
Metaforiske forskjeller passer ikke inn i semantiske kart • Det metaforiske systemet for aspekt i russisk er veldig sammensatt • Andre språk bruker trolig andre metaforer for aspekt • Et semantisk kart må ignorere metaforiske forskjeller • Hvordan kan en mengde av forskjellige metaforiske systemer sammenlignes?
Semantiske kart over aspektuttrykk • Dahl (1985): uttrykk for 250 handlinger fra 64 språk • Formål: å finne hvilke uttrykk som danner grupper (avviser at sånne grupper er universelle kategorier) • Croft & Poole (forthcoming): brukte Dahls data og mer sofistikert matematikk (Multi Dimensional Scaling) • Formål: a finne universelle kategorier
Andre problemer • Dahl (1985) brukte data fra 64 språk, men det er kanskje 7000 språk i verden • Kan vi bygge opp en teori som er basert på bare 0,9% av mulige dataene? • Dahl (1985) undersøkte uttrykk for 250 handlinger • Vet vi at disse 250 handlingene er nøyaktig de som viser alle de forskjeller som et menneske kan sanse?
Konklusjoner • Noen teoretikere (Croft, Poole, Haspelmath) hevder at • a) Det eksisterer et universelt begrepsrom • b) Grammatikken til hvert språk er samlingen av “linjene” som deler opp begrepsrommet i dette språket
Hva betyr lingvistisk sammenligning? • Vi vet ikke om det eksisterer et universelt begrepsrom • Kanskje forskjellige språk “bor” i forskjellige begrepsrom • Et semantisk kart må ignorere kildene til sine punkter og kontinuerlige felter mellom dem • Vi vet ikke om det som et semantisk kart sammenligner, kan sammenlignes i det hele tatt
Oppsummering • Semantiske kart kan • Hjelpe oss med å visualisere komplekse data • Hjelpe oss med å finne mønstre over flere språk • Men vi må være forsiktige og huske • At vi fortsatt vet veldig lite om begrepsrom og om de er universelle eller ikke • At semantiske kart er en relativt diskret modell og kanskje blander data som ikke kan sammenlignes
Tusen takk til: • Steven Clancy, William Croft, Östen Dahl, Martin Haspelmath, Ronald Langacker, Johan van der Auwera, som delte tankene sine med meg