”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”

1. ”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE” Del II Dysleksi Norge ÅMA

2. BEGYNNEROPPLÆRING: • Språktrening + motorisk trening • Visuell trening (Kims lek) • Auditiv trening (lytteleker) • Trigg ”krysset i kroppen” • Rim og regler • Speilvendt bokstav kan stå til vår år 2. • I dette arbeidet knekkes lesekoden, alle røde lamper lyser høsten i 2.klasse! Dysleksi Norge ÅMA

3. Elever med dysleksi har nytte av: • Undervisning bygd på grundig diagnostisering. • Tidlig identifisering og tidlig hjelp. • Fonologisk Grunnarbeid. • Direkte undervisning. • Multisensorisk stimulering. • Mestring, overlæring og automatisering. • Godt læringsmiljø. Dysleksi Norge ÅMA

4. 1. UNDERVISNING BYGD PÅ GRUNDIG DIAGNOSTISERING. • Hjelpen eleven har fått tidligere. • Effekten av hjelpeundervisningen. • Om lesevanskene finnes hos andre familiemedlemmer. • Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen. • Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. • Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elvenes skolearbeid Dysleksi Norge ÅMA

5. Bygger undervisningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene? • Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? • Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden? • Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet? • Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? • Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov? • Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven? Dysleksi Norge ÅMA

6. Hva er forskjellen på dysleksi og andre lese og skrivevansker? • andre språkvanske • mangelfull opplæring • feil metodebruk • fysiske skader, syn, hørsel, nevrologiske skader • problemer i oppveksten • generelle lærevansker • Uansett så skal eleven ha hjelp! Dysleksi Norge ÅMA

7. 2. TIDLIG IDENTIFISERING OG TIDLIG HJELP: • ”MATTEUS-EFFEKTEN”: De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere…. • Viktig å fortsette å kartlegge hvis en ikke finner ut av hva som er problemet. • Diagnostisering. Logos, 2.klasse. • Sett inn tiltak raskt, før eleven er meldt opp. • Intensivt opplegg over for eksempel 3.mnd. F.eks,First step,Carol Santa. Må være målretta! Dysleksi Norge ÅMA

8. 3.FONOLOGISK GRUNNARBEID. SYSTEMATISK JOBBING MED: • Rim og regler • ”analysere setninger”, klappe ord, telle ord, og markere ord. • Morfemer • Siste og første lyd • Lundberg: ” God skriveutvikling” • Lesestrategier! Viktig helt ut videregående skole. Skoleipraksis.no, gode eksempler! • Hagtvedt,Frost og Refsdal:”Den intensive leseopplæringen. Dialog om mestring når lesing har låst seg” Cappelen - ”Lyd-fargemetoden”, Maike Wisser. Dysleksi Norge ÅMA

9. 4. DIREKTE UNDERVISNIG: • Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen. • Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev. • Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!! Dysleksi Norge ÅMA

10. 5.MULTISENSORISK INNLÆRING: • Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile. • Sette i gang og styrke assosiasjonene. • Hvordan lærer barnet mest effektivt? • Læringsstiler • Læringsstrategier • Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund Dysleksi Norge ÅMA

11. BEGRUNNELSE: ”Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis.” s.57 Sitat Rønhovde Dysleksi Norge ÅMA

12. 6. MESTRING, OVERLÆRING OG AUTOMATISERING: • Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse. • Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker. Dysleksi Norge ÅMA

13. 7. GODT LESEMILJØ • Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) • Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker. • Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing) • Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker) • Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving) • Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning) • Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback. • Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer) Dysleksi Norge ÅMA

14. Elever med dysleksi har lite nytte av: • At en venter på at de skal vokse problemene av seg. • At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi. • Straff og trusler. • Nedsettende merknader, for eksempel ”dum”, ”lat”, ”mistilpasset”. • Visuell og auditiv persepsjonstrening • En rekke utradisjonelle metoder. • Fortsatt Høien og Lundberg! Dysleksi Norge ÅMA

15. 5. – 8.klasse: • All utredning skal være ferdig. • Tekniske hjelpemidler på plass. • Lese- og skrivekurs på rett nivå. • Start opp med utprøving av lydbok. • Tilpass ukeplaner hvis nødvendig. • Minimer gruppearbeid. • Ved retting: en feiltype av gangen! • Vurder fritak for vurdering i sidemål. Dysleksi Norge ÅMA

16. Hvordan få til mestring? • Nivået MÅ ligge der eleven er! • Eleven må ikke gå videre til neste nivå før mestring er oppnådd på et nivå. • Viktig: Drilling av nye begreper hver dag! • Eleven må beherske 90% av en tekst for å kunne bruke den til ledetrening. • Vær tålmodig! Unngå mas. • Leksejobbing: intensivt 30 min.hver dag. Dysleksi Norge ÅMA

17. Hva gjør du som lærer? • Skaff deg kunnskap om elevens kapasitet (kan kartlegges av PPT). • Jobb ut fra den kunnskapen du har om elevens minnespenn/arbeidsminnekapasitet. • Ikke overskrid denne kapasiteten, da husker ikke eleven noe. • Lær eleven effektive hjelpeteknikker: som f.eks: å dele opp ord/tall • Gi visuell støtte når informasjon gis muntlig. (gjerne på høyre side øverst på tavla) • Bruk muntlig gjennomgang som støtte til skriftlige oppgaver. • Ha flere ”knagger” å henge stoffet på. • Del opp informasjonen slik at den hele tiden er innenfor elevenes kapasitet. • ”Fatt deg i korthet”. • Pugg som ”enheter” så mye som mulig av det som skal læres. Eks. telefonnr. 3-5-0-1-3-9-4-0- som 35 01 39 40 • Studieteknikk og læringsstrategier er avgjørende for denne gruppe elever! Dysleksi Norge ÅMA

18. Den dysleksivennlige lærer: • Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. • Bruker korte setninger. • Gjentar viktige utsagn. • Forklarer nye ord/begreper. • Forklarer ting på flere måter • Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. • Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin. • Lærer elevene studieteknikk • Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig. • Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen Dysleksi Norge ÅMA

19. Suksesskriterier: • Lærere med kompetanse • Dysleksiproblemet tidlig identifisert • Foreldre som var støttende • Kjente sin egen måte å lære på-metakunnskap • Selvregulert læring • Andre sterke områder • God selvtillit • Fellestrekk hos en gruppe dyslektiske studenter som hadde suksess på universitet. • Barbara Riddick Dysleksi Norge ÅMA

20. Tilrettelegging: • Fritak • Prøver • Datatekniske hjelpemidler • Tilrettelegging i klasserommet • Lekser og arbeidsplaner • Samarbeid med foreldrene Dysleksi Norge ÅMA

21. HVORFOR IKT? • Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg • Kan gi eleven betydningsfull mestring • Bli selvstendig • Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) • Gi en sjanse til å få gode produkter Dysleksi Norge ÅMA

22. UTFORDRINGER: • IKT-VERKTØY GJØR IKKE AT DU BLIR KVITT PROBLEMET. • RESULTATET ER AVHENGIG AV NETTVERKETS KOMPETANSE. • FORTSATT BEHOV FOR TILRETTELEGGING, MÅLRETTET VEILEDNING, HJELP TIL Å FINNE FRAM TIL STRATEGIER! • KAN IKKE ERSTATTE LESETRENING • FORDEL MED UNIVERSELLE LØSNINGER! Dysleksi Norge ÅMA

23. HVA FINNES: Læremidler: • Drillprogrammer (Drillpro, Lexia) • Aski-Raski, mange andre • Forlagenes sider • Skoleskrift Hjelpemidler: - for skriving • For lesing • For å forstå • Hjelpemidler til å organisere og strukturere • Hjelpemidler for å presentere Dysleksi Norge ÅMA

24. FOR SKRIVING: • HJELPEPROGRAMMER : - Cd-ORD,Mikroverkstedet - Lingdys/Lingright/Lingdys på tysk, Lingit. - Textpilot, Include. - ClaroRead (nytt) • TEKSTBEHANDLINGSVERKTØY (FOR EKSEMPEL: Word, Openoffice osv) • NB: VI MÅ LÆRE ELEVENE Å UTNYTTE PROGRAMMENE! Dysleksi Norge ÅMA

25. Suksesskriterier for IKT: • God utredning om behov for utstyr og programvare • Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre • Gode rutiner for opplæringen • Forankring i den individuelle planen. • Rutiner for overganger mellom skoleslag, og når læreren slutter. • Ansvarsforankring for tiltak på skolen • Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr • Gode samarbeidsrutiner • Skogseth,2002 Dysleksi Norge ÅMA

26. HUSK • Vi finnes på facebook, der legger vi ut alt nytt! • Vi har en utmerket nettside! • www.dysleksinorge.no • Vi har nettkurs for lærere og foreldre. Mer på vår nettside. • Vi oppfordrer alle skoler til å bli medlem hos oss! Dysleksi Norge ÅMA