Hundvåg skole 4.trinn Tema :Grensesetting

1. Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter, avd. Ramsvik mars. 2010 Hundvåg skole 4.trinnTema :Grensesetting

2. Hva er egentlig oppdragelse ? Bekrefte det du vil ha mer av. Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Markere tydelig hva du ikke vil ha.

3. De to viktigste pilarene i oppdragelse Å være autentiske foreldre Å være tydelige foreldre • Forutsigbare • Til å stole på • Klare • Tilgjengelige • Påvirkningskraft på barna • Støttende

4. Tydelige foreldre • Gir tydelige og klare beskjeder. • Bruker prososialt språk • Forklarer og bergrunner på en slik måte at barna forstår intensjoner. • Er klar over kommunikasjonsmønstre ( Barn-Voksen-Foreldre)

5. Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) 4 1 3 2 STRUKTURERING ( forutsigbarhet-oppfølging)

6. Dessert-generasjonen Har mange ulike navn som betegner barn/unge. • Glassurgenerasjonen • Curling-generasjonen. Grete Hersoug : ( psykolog/dr. philos. ) Dagbladet 1/2-2004 side 4 Generasjonen kjennetegnes av at de : • Kjennetegnes av ha fått mye bekreftelse og få krav. • Stilles ikke overfor krav selv, men stiller selv krav til andre. • Egne behov kommer i første rekke.Forventer at andre dekker de behov en har.

7. Gunnar Breivik : • Egosentrisiteten og selvopptattheten brer seg. • Hva som lønner seg mer enn hva som er rett og galt. • Manglende forpliktelser i forhold til regler og moral. • 72% vil beholde feil vekslepenger ( eldre gen. 6%) Oppblåste ego uten evne til å jobbe i motstand. • Bejublende foreldre • Vant til å være verdens midtpunkt • Minste motstands vei • Vil nyte, men ikke nyte • Vil ikke gjøre noe de ikke har lyst til. Ottar Hellevik Moralsk forvitret generasjon

8. 1. Å oppdra barn handler om å overføre verdier fra en generasjon til en annen.( vanlig oppfatning) Men hvilke verdier og på hvilken måte er sentralt i oppdragelse. To hovedsyn på oppdragelse : Sein-modernistisk • Tradisjonelt • Respekt • Pliktfølelse • Innordning • Lydighet • Likhet ( oppdra alle likt) Individualitet : Alle barn er ulike og må oppdras ulikt. Demokratisering : Barn skal bli hørt, lyttet til og ha innflytelse. Humanisering : Barn har rettigheter og skal tas på alvor, bli behandlet med respekt og anerkjennelse.

9. Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering 4 temperamentstiler Lette å oppdra 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 40% 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 10% Svært krevende å oppdra, utfordrer foreldrerollen. 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% Kan også være litt krevende å oppdra. 4. Blandingsstil : Variabel 35%

10. Oppdragelsens 3 prøvelser : Når ungene gjør ting vi ikke liker. Når vi blir veid og funnet for lett. Når våre barn ikke lyer oss og prøver oss ut. RELASJON VERDI STRUKTUR

11. Ulike voksenposisjoner Labilitet Uten kontroll Myndig Overkontroll Paranoid beredskap Barnet har tatt styringen Vi samhandler godt Vi maser og stresser Vi er i kamp med våre egne barn

12. Grensesetting • Er kun et pedagogisk begrep. • Brukes kun i forbindelse med oppdragelse • Foreldre,lærere og andre som skal hjelpe barn og unge er sentrale aktører innen grensesetting. • Det er ikke et juridisk begrep. • Ingen kan dømmes til 3 ukers grensesetting.

13. Årsaker til at barn er grenseutprøvende/bryter grenser. 1. Grensene er utydelige og følges inkonsekvent opp slik at barnet har problemer med å forholde seg til grensene. 2. Barnet har tidligere negative erfaringer med voksne og vil finne ut hvem du er. 3. Barnet har lite erfaringer fra tidligere med rammer og grenser. 4. Barnet har en diagnose som gjør at de enten ikke forstår reglenes intensjoner. ( Asberger,ADD, ADHD) 5. Barnet har en diagnose som har opposisjon som et kriterium ( ODD og Reaktiv tilknytningsforstyrrelse) 6. Barnet foretar bevisste regelbrudd ut fra sosial gevinst og signalisere medlemsskap. 7. Trenger ikke være noe spesiell grunn, kan være en måte å oppnå goder/ting de ønsker og har lært seg at mas og utprøving gir gevinst.

14. Grenserref. Ditt kompetente barn, Jesper Juul,Pedagogisk forum 1996 3 hovedtyper : • 1. De generelle grensene : • Er stabile og ofte knyttet til rutiner. • Eks. Ta av deg skoene dine før du går inn i stua. • Vask hendene før du spiser. • 2. De personlige. • Nå er jeg trett, så skru ned stereoanlegget. • Nå må du vente, fordi jeg skal først snakke ferdig med mamma. • 3. De sosiale grensene. • Regulering av barns utfoldelse og deltakelse utenfor hjemmet.

15. 4- faktormodell for arbeid med barn ref. Astrid Slåttøy : problematferd i klasserommet, Cappelens Akademisk forlag, Oslo 2002 • Oversikt • Vite hva som skal skje og hva som skal gjøre.Forutsigbarhet • Trygghet • Klare rammer, tydelige voksne. Grensesetting. • Deltakelse • Opplevelse av å bli hørt, lyttet til, få være med i planlegging/innflytelse. • Mestring • Oppleve å få til, å lykkes.Må ha forutsetninger for suksess.

16. 4 syn på grensesetting :ref. Voksnes syn på barn og barneoppdragelse, Ped Forum 1997 Sigsgård og Varmin • 1. Som handling • Stoppe • Si nei • Bestemme • Stille krav • 2. Som holdning • regler • rutiner • verdier • normer • True • Sette inn konsekvenser • Konfrontere • 3. Som utslag av den voksnes angst. • Redd for å miste kontroll • Redd for å tape • Redd for at barnet skal ta kontroll • 4. Som resultat av avmakt • Redusere egen avmakt gjennom å kunne utøve makt over andre.

17. Grunnmodell innen grensesetting i et konsekvensperspektiv. Tilføre noe bra/positivt Tilføre noe negativt Ta bort noe positivt Ta bort noe negativt

18. Grensesetting Ignorere : Å overse den atferden du ikke ønsker å ha. Bygge : Å fokusere på, bekrefte, gi eleven forståelse av hvor viktig, hva de kan oppnå gjennom ….. og forsterke den type atferd du ønsker å ha. Omdirigere : Når du er ferdig med å mase om/ hyle/skrike etc………. så kan du og jeg i stedet ta og spille………..Jeg venter til du er ferdig. Konfrontere Markere tydelig stopp og tydelige konsekvenser ved å fortsette, hakk i plata.

19. De viktigste kvalifikasjoner den voksne har i forbindelse med grensesetting er evnen/ferdighetene som unngår at situasjoner spisser seg og låser seg og der tanken er at situasjoner handler om å tape eller vinne og evnen til å unngå å havne inn i negative gjensidige mønstre.

20. Grenser som basis for utvikling : ref. Voksnes syn på barn og Oppdragelse, Ped. Forum 1997, Sigsgård&Varmin • Grenser gir trygge barn • Grenser er nødvendig for å unngå uønsket atferd • Grenser er nødvendig for å hindre uønsket personlighetsutvikling. • Grenser gir identitet. • Grenser beskytter andre mot overtramp • Gjennom grenser lærer man å kjenne og å bli bevisst egne grenser. • Grenser forhindrer indre kaos. • En positiv utvikling hos barn krever grenser. • Barn liker å ha grenser. • Det er viktig for barn å ha noe å bryne seg på. • Å lære seg voksenlivets grenser foregår i barndommen. • Grenser og motstand fremmer utvikling av selvstendighet.

22. Hva kjefter foreldre mest for? Ref. Sigsgård : Kjeft mindre: Fortellinger om oppdragelse s. 15, Cappelen Akademisk 2008 • At barna ikke lyer oss ( bryter spilleregler og avtaler) • At de spør og maser. • At de er stae og vil ha sin vilje. • At de er klengete/sutrete/klagete. • Barns glede og entusiasme • Barns utholdenhet • Barns konsentrasjonsevne Grad av opplevd kjefting fra foreldre

23. Verdisyn og barneoppdragelse Ref. Erik Sigsgaard og Ole Varmin: Voksnes syn på barn og oppdragelse, Pedagogisk forum 1996 Vektlegging av kjærlighet og følelser Vektlegging av regler, rammer, orden og konsekvens 40% 40% Vektlegging av frihet, selvstendighet og utfoldelse 7% Kombinasjoner av de 3 andre oppdragelses-profilene Et stort flertall har to kombinasjoner, 12% har 3 kombi-nasjoner.

24. Om negative samspillsmønstre Ref. Gerald Patterson og Marion Forgatch : Å leve sammen, Pax forlag. Tre søyle-modell JA NEI Kan forhandles om

25. Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson De 6 hovedstrategiene Alle har plikter for fellesskapet Vi har felles møtepunkter Vi gjør noe sammen Vi har felles rutiner/spilleregler Vi bekrefter det positive Vi følger med barna våre

26. Grunnmodell innen konsekvensutredning : NB!!!!!Alvorlig samtale med begrunnelser og forklaring. Behovs-konsekvenser Utviklings-konsekvenser Varsom Pass på Start Fortsett Naturlige konsekvenser Privilegie-konsekvenser

27. Grunnmodell innen grensesetting i et konsekvensperspektiv. Tilføre noe bra/positivt Tilføre noe negativt Ta bort noe positivt Ta bort noe negativt

28. Oppdragerstil KJÆRLIG OG NÆR • Ettergivende • Aksepterende • Beskyttende • Samarbeidende • Overbærende • Demokratisk • Dominerende • Gir stort frihetsrom Svært streng Foreldrestil Tillater mye • Autoritær • Fjern • Diktatorisk • Likegyldig • Krevende • Forsømmende • Avvisende Avvisende/negativ

29. I hvilke situasjoner bruker foreldre straff/konsekvenser/sanksjoner overfor egne barn : 27% 1. Ikke overholde regler 2. Ikke holde innetider 3. Ikke gjøre plikter 4. Frekkhet 5. Løgn 6. Mobbing av andre barn 7. Stjele/naske 8. Ikke ringt som avtalt 9. Drikking 10. Røyking 11. Tagging/hærverk 12. Dårlige skoleprestasjoner 13. Melding hjem 14. Omgang med feil miljø 15. Skulk ( fra trening/aktiviteter) 16. Bruker ikke sanksjoner 17. Annet. 20% 16% 15% 10% 8% 8% 6% 6% 5% 4% 2% 2% 2% 1% 23% 5 10 15 20 25 30 13%

30. Hva bruker foreldre som sanksjoner? 33% A. Husarrest B. Inndragelse av lommepenger C. Alvorlig samtale D. Kjeft/irettesettelse E. Innskrenke bevegelsesfrihet F. Nekte deltakelse i faste fritidsaktiviteter. G. Nekte/inndra TV, PC, spill etc. H. Nekte penger. I. Nekte nyinnkjøp av klær, utstyr etc. J. Nekte sosial omgang med gitte personer. K. Nekte sportslige aktiviteter. L. Annet 19% 17% 13% 11% 9% 7% 6% 4% 3% 1% 9% 5 10 15 20 25 30

31. KONSEKVENSTRAPPA Mediering Ansvars-overføring Den voksne setter klar standard for atferd. Barnet får selv ansvar for å finne løsninger på problemet og velge løsning. Hvilke muligheter ser du…..? 2. Den voksne gir barnet valgalternativer eleven kan velge mulighet. Hvilken av disse alternativene velger du? 3. Den voksne gir valgalternativer og velger selv løsningsalternativ fordi barnet ikke tar eget ansvar. Her er din mulighet, jeg må velge for deg fordi…... 4. Den voksne tilfører naturlige konsekvenser fordi ungdommen ikke tar ansvar og heller ikke bryr seg om den voksnes valgalternativ. Er du villig til å ta denne konsekvensen i stedet for å…...