1 / 29

Alle vil eie

Alle vil eie. Det trygge og gode liv Økonomisk supergunstig investering Høy sosial status. Mange må leie. Boutrygghet Katastrofeøkonomi En taper på boligmarkdet. Kan vi oppgradere leiesektoren så den representerer et godt og attraktivt botilbud?. KBL-Boligkonferanse 22-24 mai 2012

farrah-diaz
Download Presentation

Alle vil eie

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Alle vil eie Det trygge og gode liv Økonomisk supergunstig investering Høy sosial status

  2. Mange må leie Boutrygghet Katastrofeøkonomi En taper på boligmarkdet

  3. Kan vi oppgradere leiesektoren så den representerer et godt og attraktivt botilbud? KBL-Boligkonferanse 22-24 mai 2012 Lars AasenLeieboerforeningen

  4. Hvordan utvikle leiesektoren så den blir et velfungende supplement til boligeiersektoren?

  5. Leieboerforeningen • Medlemsorganisasjon • 4 000 medlemmer • Juridisk bistand - spisskompetanse • Prosjektorganisasjon • Boligsosiale prosjekter • Utredninger • Interesseorganisasjon • Organisasjon/økonomi • 4-5 årsverk • Omsetning 4-5 mill. • Medlemskontingenten ca. 1 mill. • Advokatinntekter ca. 1 mill. • Prosjektinntekter ca. 1 mill. • Driftsstøtte ca 1,5 mill. • 3 nettsteder: • www.leieboerforeningen.no • www.boligjegeren.no • www.utkastelse.no • facebook og twitter

  6. Økt nasjonal leieboerorganisering 2 årig prosjekt: • Avdelingskontor i Trondheim • Leieboermobilisering nedenfra i 4 storbyer • Samarbeidspartnere/nettverk i alle fylker • 1,5 årsverk

  7. Hvor er vi?

  8. Hvor er vi?

  9. Leiesektoren i dag • 60 % under 30 år • 20 % av leieboerne er vanskeligstilte • 60 % av de vanskeligstilte leier • Halvparten av leieboligene er sokkelboliger • Studentsamskiponaden har en dekningsgrad på 16% • Leieboligene er små og har dårlig kvalitet • Høyt konfliktnivå • Boutrygghet

  10. Utfordringer • Antall unge vokser med 10.000 pr år • 25.000 ikke nordiske arbeidsimmigranter pr år • Urbanisering – i Oslo øker f eks folketallet fra 13 - 16.000 i året • Økt mobilitet – flere flytter til studie- og arbeidsplasser • Prisene på leiemarkedet stiger dramatisk • Prekær situasjonen for vanskeligstilte i leiesektoren

  11. Økt profesjonalisering

  12. Hvorfor mer profesjonalisering • Over halvparten av utleierne er uprofesjonelle • Bygge nye utleieboliger • Mer langsiktighet • Forvaltning, drift og vedlikhold • Økt kunnskap om rettigheter og plikter • Andre krav til profesjonelle utleiere • Mindre diskriminering

  13. Hvem er de profesjonelle? • Dagens utbyggere • Tjener nok på å bygge og selge eierboliger • Mangler kunnskap om drift og forvaltning av utleieboliger • Andre aktører • Boligsamvirket • Nordiske aktører • Samskipnader • Fagbevegelsen? • Pensjonsfond? • Et nytt nasjonalt initiert utleieselskap?

  14. Flere utleieboliger

  15. Flere utleieboliger • Hva trenger vi: • Ikke-kommersielle utleieboliger • Kommunale boliger • Studentboliger • Boliger for arbeidsinnvandrere • Ordinære utleieboliger

  16. 50’’ x 10 program • 30.000 ikke-kommersielle utleieboliger og 20.000 studentboliger de neste 10 årene • Ikke-kommersielle utleieboliger kan • finansieres med 80 % Husbankens grunnlån over 50 år • 20 % tilskudd til utleieboliger over 20/30 år • Studentboliger • Finansieres med min. 50 (35)% av utbyggingskostnadene

  17. 50’’ x 10 program Leilighet 50 kvm: • 40’’ pr kvm = 2.000.000 • Grunnlån: 1,6 mill • Tilskudd utleieb.: 400.000 • FDV: kr 700,- pr kvm pr år • Avkastning/profitt 2% • Mnd husleie: 9.800,- • Totale rentekostn 862.000 (30 år) • Rentefradraget (28%) settes på leieboers BSU-konto eller til å redusere husleia ytterligere?

  18. Økt botrygghet for leieboere • Begrensninger i adgangen til å inngå tidsbestemte leieavtaler • alternativt gis rett til fornyelse • Leienivå og -økning bør avgjøres etter forhandlinger mellom utleiere- og leieboerorganisasjoner. • Leieboere bør gis en lovbestemt rett til medvirkning og innflytelse • Rett til å utføre forsømt vedlikehold på utleiers regning • HTU i hele landet • Flere forslag: • Se Sammenliknende analyse av nordisk husleielovgivning, Oxford Research, november 2011

  19. Stoppe verstingene • Formulere klare (minste)standarder til bolig • Endringer i lovverket • Frivillig sertifisering • Kompetanseoppbygging • Informasjonsmateriell • Register over ulovlige/uakseptable boliger

  20. Kommunale boliger Riksrevisjonen dokument nr. 3:8 (2007–2008) • Ca. 100.000 kommunale utleieboliger • Mange vanskeligstilte får ikke den hjelpen de trenger • 76 % har for få boliger til rusbrukere • 68 % har for få boliger tilpasset store barnefamilier • 53 % har for få boliger for personer med nedsatt funksjonsevne • 74 % av de store kommunene oppgir ventetid på opp til ett år • De som har stått lengst på venteliste, har i snitt ventet i 3 år • 83 % av kommunene oppgir at de kommunale boligene er i dårlig fysisk stand

  21. Oslo kommune • Boligbygg KF 10.000 boliger: • Vedlikeholdsetterslepet 1400 millioner • Husleieinntekter 889 millioner (2011) • Kapitalkostnader : • Ca. 210 millioner i renter og avdrag (22% av omsetningen) • Ca. 230 millioner i konsernbidrag (25 % av omsetningen (80 millioner mer enn 2011) • Konsekvenser: • Umiddelbare kutt i vedlikeholdsmidler • Redusert standard ved istandsettelse av boliger • Ingen midler til planlagt/verdibevarende vedlikehold! • Nytt vedlikeholdsetterslep • Minimal “buffer” for uforutsette/akutte forhold • Ressursbruk for å ivareta fysisk bomiljø reduseres • Rehabilitering over drift reduseres til et minimum

  22. Uhyggelige tall

  23. De farlige skattesubsidiene • Boligskattesubsidier gir økt etterspørsel og økte boligpriser. • Boligskattesubsidier blir kapitalisert inn i boligene. • Boligskattesubsidier har ofte en motsatt fordelingseffekt. • Boligskattesubsidier gir økt risiko for prissvingninger. • Nøytral skattesystemer gir bedre balanse mellom leie og eie og mer stabile boligmarkeder. • Velfungerende utleiemarkeder bidrar til å redusere prissvingninger i boligeiermarkedet.

  24. Tenk om … • Innst. S nr 100 (1998-99): • ” Komiteen mener at det er nødvendig med en konkret opptrapping fra år 2000 når det gjelder ulike typer boliger. Disse boligene bør være fordelt på utleieboliger, lavinnskuddsboliger, bokollektiv, studentboliger og små nøkterne eierleiligheter. Hovedmålet må imidlertid være å prioritere de vanskeligst stilte på boligmarkedet. • Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør settes i gang minst 1.000 flere nøkterne og rimelige utleieboliger i år 2000 enn det som bygges i dag, og hvor en sannsynligvis må opp mot 4.000-5.000 flere pr. år i de kommende år.

More Related