Fse NEK EN 50110-1

1. FseNEK EN 50110-1

2. KMH Elektro kan tilby opplæring/ rådgivningstjenester innen følgende områder: • Forskrift om elektriske lavspenningsinstallasjoner, fel og NEK 400 • Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) • Internkontroll og kvalitetssikring • Fordelingssystemer, IT-, TT- og TN-system • Dimensjonering av kabler og vern • Selektivitet og backupbeskyttelse • Jordfeilbryter/jordfeilvarsler/isolasjonsovervåkning • Lynvernanlegg • Beskyttelse ved hjelp av overspenningsvern • Kortslutningsberegninger og dokumentasjon ved hjelp av bla. FEBDOK • Eltakst tjenester • Prosjektering av elektriske høy- og lav- spenningsanlegg

4. Agenda • Ulykkesstatistikker • Skader ved strømgjennomgang • Skader ved lysbue • Gjennomgang av sentrale paragrafer i fse • Verneutstyr • Førstehjelp

5. Hovedoppgaver • Sikkerhetsforskriftene har to hovedoppgaver • Redusere antallet og konsekvensene av personulykker • Redusere materielle skader

7. Hierarki generelt Lov Bindende Forskrifter Veiledning Frivillig Norm/Standarder Spesifikasjoner, bransjestandarder etc.

8. Nødvendige ”publikasjoner” Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg med vedlegg NEK EN 50110-1:2005 – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Brukerguide for FSE og NEK EN 50110-1:2005 – Lavspenning Brukerguide for FSE og NEK EN 50110-1:2005 – Høyspenning

9. Årsak til ulykker • Tretthet • Svekket konsentrasjon • Umotiverte bevegelser • Misforståelser • Feilinformasjon • Lite bevisst holdning til faremomenter • Stress

10. 242 el-ulykker i 2004-2007

11. 60 el-ulykker i 2007

12. Årsak til ulykker 2007

13. Hvor skjedde ulykkene?

14. Hva var årsaken til skadene?

15. Hvilke faggrupper ble skadet?

16. Arbeidsoperasjoner

17. Hvor langt skadefravær medførte ulykkene?

18. Aldersfordeling på høyspentulykker 2006-2007 Totalt 13 høyspentrelaterte ulykker i 2006-2007

19. Energimontør/linjemontør ble skadet ved at kjøretøy veltet på linjebefaring 24. april ble en 57 år gammel linjemontør skadet ved at kjøretøyet han førte (6-hjuling) veltet i forbindelse med at han utførte linjebefaring. Under linjebefaringen måtte han av en eller annen grunn foreta rygging i skrått terreng. Da veltet 6- julingen og montøren ble skadet, blant annet fikk han ribbensbrudd. Personskaden førte til 14 dagers skadefravær. Ulykken viser at det også kan være andre farer enn de elektriske å ta hensyn til ved arbeid knyttet til elektriske anlegg.

20. Energimontør utsatt for skade på grunn av lysbue i 230 V anlegg 4. juli ble en 47 år gammel energimontør ved et everk utsatt for sterkt lys i øynene som følge av lysbue i et 230 V anlegg. I forbindelse med jordfeilsøking skulle energimontøren koble til en lekkasjestrømstang under en sikringslist. Under tilkoblingsarbeidet oppstod kortslutning mellom 2 faser i underkant av sikringslisten. Dette medførte en kraftig lysbue. Kortslutningen ble automatisk frakoblet av forankoblet 630 A kurssikringer. Energimontøren brukte hjelm med visir, flammesikker bekledning og hansker da ulykken skjedde. Han var sykemeldt i 1 uke på grunn av lysrelaterte øyeskader.

21. Energimontørlærling brannskadet ved kapping av kabel En energimontørlærling fikk brannskader under kapping av en inntakskabel for montasje av kabelskap. Ansvarlig montør hadde koblet ut kabelen som skulle kappes. Under kappingen oppsto kortslutning med lysbue som resulterte i skaden. Kabelen ble ikke spenningsprøvd (pigget) før kapping. Lærlingen fikk 1.grads forbrenning på høyre hånd og var sykemeldt i to dager. Opplysninger som foreligger synes det å ha vært feilmerking i nettstasjonen

22. Montør alvorlig skadet av strømgjennomgang i 22kV anlegg Arbeid pågår En montør ble alvorlig skadet av strømgjennomgang da han skulle foreta en visuell inspeksjon i en 22 kV celle i en kraftstasjon. Montøren jobbet alene på lavspenningsanlegget i kraftstasjonen, da han over telefon fikk i oppdrag fra en planleggingsingeniør å undersøke mulighetene for å skifte måletrafoer for de to utgående 22 kV linjer i en høyspenningscelle. Undersøkelsene gikk ut på å se om det var tilstrekkelig plass for måletrafoer i cellen. Montøren gikk inn i høyspenningsrommet og så at høyspenningsbryteren i en celle lå ute. Han fjernet deretter et deksel i front under bryteren for å kikke inn i kabelrommet under bryteren. Her var det imidlertid spenningsførende deler, da bryteren var på en avgang som var spenningssatt fra en annen stasjon. Montøren kan ikke huske mer før han kom til sans og samling igjen på utsiden av kraftverket og fikk varslet en kollega. Sannsynligvis har han enten falt inn i cellen mens han kikket inn, eller bevist beveget seg inn i cellen i den tro at anlegget var spenningsløst. Forhold på ulykkesstedet tyder i retning av det siste. Montøren hadde brannskader på en skulder og i ansiktet, og ble sykemeldt i ca. 3,5 mnd. Ulykken skyldes brudd i krav på fsh, men den må også sies å ha bakgrunn i menneskelig svikt. Saken etterforskes av Politiet.

24. Skader ved strømgjennomgang

25. Kroppens impedans ZT som funksjon av berøringsspenning

26. Kroppens impedans ZT som funksjon av berøringsspenning

27. Virkninger av strømgjennomgang

28. Virkninger av strømgjennomgang

29. Virkninger av strømgjennomgang En undersøkelse som STAMI har foretatt blant elektrikere i et energiverk, viste at 42 prosent hadde hatt nakkeplager siste år. 75 prosent av de som selv mente at de hadde vært utsatt for en alvorlig strømulykke i løpet av de siste 7 årene, hadde hatt slike plager siste år. Av de som ikke hadde vært rammet av en alvorlig ulykke, var det kun 36 prosent med tilsvarende plager. Dette gjaldt også skulderplager.

30. Virkninger av strømgjennomgang Samme undersøkelse viste at 38 prosent hadde hatt skulderplager siste år, hvor 75 % av de utsatt for strømgjennomgang hadde lignende skulderplager

31. Skader ved lysbuer

32. Risiko ved lysbueskader • Kraftige trykkbølger • Sterk varmestråling • Giftige gasser • Metallsprut • Blending og sjokk

33. Utkobling i et høyspenningsnett Utkoblingstidene er lengre enn i lavspenningsnett Ett til tre sekunder er vanlig Vær også oppmerksom på tilbaketransformering

34. Lysbueeksponering All eksponering av ubeskyttet hud mot lysbue i mellom og høyspenningsnett gir mer eller mindre alvorlige skader! En kraftig eksplosjon med utslynging av deler er vanlig ved lysbue! Den eneste virkningsfulle tiltaket er barrierer eller avstand

35. Kortslutningseffekten i et lavspenningsnett bestemmes av: • Kortslutningseffekten på høyspenningssiden av transformatoren • Transformatorens størrelser og impedanser • Lavspenningsnettets utforming, hvor langt ut i nettet kortslutningen inntreffer

36. Hvorfor oppstår det lysbue? Verktøy, kordeller, mennesker eller dyr mellom faser eller mellom fase og jord Forurensing av isolasjon (for eksempel isolatoroverflater i atmosfærisk luft) Det brukes utstyr som ikke er egnet Apparatet brukes feil Anlegget eller apparatet har innebygde feil Anlegget eller apparatet har fått defekter eller er utslitt. For eksempel etter glimming, skader eller lekkasje

37. Skadeomfanget ved en lysbueulykke Strålings-tetthet

38. FseNEK EN 50110-1

39. Sikkerhetsbarriere 1 Sikkerhetsbarriere 2 Sikring mot innkobling (merking, låsing, kortslutning) §§ 14 og 15 Arbeid på frakoblet anlegg Sikkerhetsfilosofi Overordnet planlegging Planlegging før arbeid Valg av arbeidsmetode Valg av arbeidsmetode Sikkerhetsbarriere 1 Sikkerhetsbarriere 1 Frakobling og spenningsprøving Personlig beskyttelse (visir, hjelm, bekledning, hansker, sko) Personlig beskyttelse (visir, hjelm, bekledning, hansker, sko) Sikkerhetsbarriere 2 Sikkerhetsbarriere 2 Anleggsbeskyttelse (avskjerming, verktøy) Anleggsbeskyttelse (avskjerming, verktøy) § 16 Arbeid under spenning §§ 17og 18 Arbeid nær ved spenningssatte deler

40. §1 Formål Forskriften skal ivareta sikkerheten ved arbeid på eller nær ved samt drift av elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.

41. §2 Virkemåte Forskriften gjelder for arbeid på eller nær ved elektriske anlegg som er under spenning eller er tilrettelagt for å komme under spenning, samt for drift av elektriske anlegg. Forskriften gjelder videre for elektriske anlegg under bygging eller demontering selv om de ikke er tilrettelagt for å komme under spenning, dersom anleggene kan komme under spenning på annen måte.

42. §2 Virkemåte Forskriften gjelder for arbeid på eller nær ved elektriske anlegg som er under spenning eller er tilrettelagt for å komme under spenning, samt for drift av elektriske anlegg. Forskriften gjelder videre for elektriske anlegg under bygging eller demontering selv om de ikke er tilrettelagt for å komme under spenning, dersom anleggene kan komme under spenning på annen måte. NB! Forskriften gjelder også ved praktisk opplæring, undervisning, forskning, utvikling, laboratoriesammenheng og for instruert personell

43. §2 Virkemåte Forskriften gjelder ikke for: a) Elektriske anlegg på innretninger for utnyttelse av petroleumsforekomster i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk jurisdiksjon. b) Enkelte integrerte petroleumsanlegg og tilknyttede rørledningssystemer på land. c) Elektriske anlegg i luftfartøyer. d) Elektroniske telekommunikasjons- og informasjonssystemer som ikke kun er etablert for og brukt til drift av elektriske forsyningsanlegg. e) Elektriske anlegg hvor effekten er så lav at den ikke medfører fare for personskade. f) Drift av anlegg eller utstyr som tilfredsstiller relevante installasjons- og utstyrsnormer og som er konstruert for bruk av ukyndige personer.

44. §3 Ansvar Hvem forskriften retter seg mot Eier av virksomhet og eier/driver av anlegg som omfattes av denne forskriften skal sørge for at aktiviteter som reguleres av forskriften utføres forsvarlig.

45. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) § 3: Ansvar – hvem forskriften retter seg mot: Eier av virksomhet og eier/driver av anlegg som omfattes av denne forskriften skal sørge for at aktiviteter som reguleres av forskriften utføres forsvarlig. I henhold til Internkontrollforskriften skal den ansvarlige for virksomheten sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter

46. FSE § 3 forts Driftsleder (høyspenningsanlegg) / driftsansvarlig (lavspenningsanlegg) er en funksjon som knytter seg til et konkret anlegg, og det er den som eier/driver anlegget som ansetter/utpeker en person til å ivareta denne funksjonen. Driftsleder/driftsansvarlig blir delegert myndighet og dermed også ansvar for å påse at anlegg bygges, drives og vedlikeholdes i henhold til forskriftenes krav. Det fratar imidlertid ikke eier/driver fra det overordnede ansvaret de er tillagt.

47. FSE § 3 forts Eier/driver skal sørge for: At det utøves internkontroll i samarbeid med arbeidstakerne Stille nødvendige økonomiske midler til rådighet At drift og vedlikehold av elektriske anlegg og elektrisk utstyr forestås av kvalifisert person Driftsleder for høyspenningsanlegg Driftsansvarlig for lavspenningsanlegg

48. Ditt ansvar?? Selv om det er eier av virksomheten og eier/driver av anlegget som har hovedansvaret er også arbeidstakere pålagt visse plikter og har således et medansvar. Arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, fse, fel m.m.

49. §4 Dispensasjon Tilsynsmyndigheten kan gi dispensasjon fra denne forskriften dersom særlige forhold tilsier det.

50. §5 Definisjoner Leder for sikkerhet Utpekt person som har fått ansvar for sikkerheten på arbeidsstedet. (Lavspenning: ”Ansvarlig for arbeidet”) Leder for kobling Utpekt person som har fått ansvar for at nødvendige koblinger i høyspenningsanlegg blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.