Bostad först i Norge

1. Bostad först i Norge Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Innledning på seminaret Utmana hemlösheten Lunds Universitet, 6. november 2009

2. Rammene for en sosial boligpolitikk: • Det sosialdemokratiske eierlandet – mellom 75 og 80 prosent eierboliger • Ca. 4 prosent offentlig eide boliger, ca. 1,5 prosent til vanskeligstilte • Et lite, uprofesjonelt og utstabilt/fleksibelt privat leiemarked

3. Tre modeller for å motvirke bostedsløshet • Normalisering: en optimistisk modell - innflytting direkte i egen bolig, hjelp og støtte om det er behov • Kjedemodell: en realistisk modell - innflytting i egen bolig etter en avgrenset overgangs-/treningsperiode, hjelp og støtte • Trappetrinnsmodell: en oppdragende modell - gradvis opplæring til å bo selvstendig, ikke alle vil lykkes

4. Stortingsmelding om utjevning(Utjamningsmeldinga) • Regjeringa vil vurdere ”trappemodellen” som virkemiddel for gradvis bosetting av bostedsløse • Hvert trappetrinn er ledd i en progresjon mot egen bolig • Juridisk regulert, kan gå inn med sanksjoner • Utkasting kan som regel skje på dagen • Dersom den bostedløse bryter en avtale eller skaper problemer, må personen ned ette eller flere steg

5. Housing first i Norge • Politisk aksept for at bostedsløse trenger permanente boliger – ingen hensikt å ”gå i trapper” • Normalisering – ikke forandre personen, men gi hjelp og støtte etter behov • Mange ulike boliger og tilbud

6. Housing first - eksempler • Egen leilighet – med støtte • Småhus – danske modellen ”skjeve huse” • Selvbyggerprosjekter – bygger eller pusser opp, leier, mål å overta/eie • Samlokaliserte leiligheter – flere leiligheter i et bygg, i en oppgang • Kategoriboliger

7. Utfordringer • Antall bostedsløse har økt (5.500 6.100) • Flere unge bostedsløse • Tallet på utkastelser i de største byene har økt • ”Rusblokka” (”droghöghus”) – det dårligste segmentet i boligmarkedet • Kommunenes vurderingen: for få boliger • Store velferdsreformer – bostedsløse kan lett bli taperne