Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i

1. Desentralisert terminal omsorg og kreftbehandling i Finnmark. Erfaringer etter 1. prosjektår. Erik Langfeldt Nordkapp erlangf@online.no Alta 9. juni 2010

2. Finnmark: fordelingen av 40 sykestueplasser på 16 kommuner Nordkapp: 3 Gamvik: 1 Måsøy: 1 Hammerfest: 0 Berlevåg: 1 Hasvik:1 Båtsfjord: 2 Kvalsund: 0 Lebesby: 1 Vardø: 2 Loppa: 1 Vadsø: 6 Tana: 2 Nesseby: 1 Porsanger: 2 Alta: 9 Sør-Varanger: 0 Karasjok: 4 Kautokeino: 3

3. Sykestuepasient Pasient innlagt til diagnostisering, observasjoneller behandling, som alternativ til sykehusinnleggelse. Pasient utskrevet fra sykehus, som måtte ha forlenget sitt sykehusopphold, dersom sykestueplass ikke fantes: - 11 % av innleggelsene - 50 % av liggedøgn

4. Nordkapp helsesenter: korttidsenheten • Sykestuesenger: 3 • Kommunale korttidsplasser: 2 - 4 • Akuttstua: 1 • Palliativ enhet: 1 • Sum: 7 - 9

5. Onsdagsmøtet • Ukentlig fellesmøte mellom legene, • hjemmebaserte tjenester, • institusjonstjenesten, • rehabiliteringstjenesten og • kreftsykepleier.

6. Pasientgrupper, som prioriteres til sykestueplass: • Geriatriske pasienter under utredning/ behandling. • Kreftpasienter under aktiv behandling. • Rehabiliteringspasienter som et alternativ til forlenget sykehusopphold. • Akuttmedisinske innleggelser (> 3timer). Produksjon 2009:Liggedøgn: 9 258 Opphold: 2 509 Gj sn liggetid: 3.7 døgn

7. Pasienter med funksjonssvikt Smertebehandling Lindrende behandling Akutt forverring av KOLS Infeksjoner Ernæringssvikt Medikamentjusteringer Pasienter med psykiske lidelser Pasienter med rusproblemer Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse

8. Medisinsk ø-hjelp, alder 80 år og eldreAntall liggedøgn per 1000 innbyggere.Bosted Helse Nord 2003-2.tertial 2009 8

9. «Just to be on the safe side, I`m putting both of us in hospital»

10. ”Du store, herr Kjønniksen. Er det virkelig en nesetipp jeg ser der nede?”

11. Oppgaver innen kreftbehandling og terminal omsorg vokser • Kreft er en vanlig forekommende sykdom. • Forekomsten av kreftsykdom øker. • Stadig flere lever videre etter gjennomgått kreftsykdom. • Flere av de som dør av sin kreftsykdom, har sykdoms- forløp med langvarige behov for helsehjelp. • Vesentlige deler av behandlingen kan ofte gis der pasienten bor. • Terminal omsorg må ytes i nærmiljøet.

12. Kreftdødsfall i Norge 1990-94 (Statistisk sentralbyrå)‏ • Norge Finnmark • SamletSykestuekommune • Ja Nei • Antall dødsfall 45 717 437 185 • Dødssted (%-fordeling): • I. Utenfor institusjon: 14 % 17 % 8.5 % • II. Sykestue/ sykehjem: 26 % 57 % 13.5 % • III.Sykehus: 60 % 26 % 78 %

13. Desentralisert terminal omsorg og kreft-behandling i Finnmark: «Fill out this tag and attach it to your big toe.”

14. Desentralisert kreftbehandling Cytostatika gitt av kreftsykepleier/ annen sykepleier.

15. Prosjektmål lindrende behandling 1. Gjøre cellegiftbehandling tilgjengelig lokalt. 2. Utvikle økt faglighet i nettverk. 3. Systematisk styrke rehab-aspektet. 4. Et sideordnet hovedmål: Utvikle telematikkbruken. 5. Pilotprosjekt for utvikling av andre typer nettverk. 6. Foreta felles risiko- og sårbarhetsanalyser. 7. Dokumentere, evaluere og forbedre virksomheten.

16. Prosjektorganisering: • Et Tre-kommune-nettverk. • Tilbud om tilslutning til Vadsø-, Alta- eller Nordkapp-nettverket. • Drøfte anonymiserte narrativer og søke råd i nettverkene. • Avvikle en årlig fagkonferanse. • Gjøre spesifiserte kompetanseoverføringer. • Hospitere på kreftavdelingen, UNN. • Et ALL-nettverk for samarbeid m/ Lindrende behandling i Nord, aktuelle sykehusavdelinger og andre.

17. Følgende kommuner deltar ikke i elektronisk nettverk per i dag: Hasvik Loppa Karasjok Kautokeino Tana Nesseby Båtsfjord Måsøy Kvalsund Hammerfest Sør-Varanger Vadsø-Nordkapp-Alta nettverkene • Deltakere i elektroniske • nettverk: • Lebesby • Gamvik • Berlevåg • Vardø • Porsanger

18. Cellegiftkurer gitt av sykestuekommuner • 2009: • Alta: 204 • Vadsø: 44 • Nordkapp: 57 • 2010: • Nordkapp første kvartal 2010: 41

19. Nye tilfeller av kreft i Nordkapp 2009 • Bukspyttkjertel: 5 • Lunger: 2 • Bryst: 2 • Hjerne: 2 • Spiserør: 2 • Blod: 1 • Magesekk 1 • Sum: 15

20. Telekommunikasjon med spesialisthelsetjenesten • Videokonferanse • Pasientdrøftelser • VAKE • Legenettverk • Lindrende-nettverkene • Undervisning • Kompetansegivende utdannning Rapport fra faggruppen - sykestuefunksjonen i Finnmark

21. Prosjektelementer • Fagutvikling: - Konferanser - Opplæring - Utdanning • Nettverksdannelse: - Trekommune-nettverket - Småkommune-nettverkene - All-nettverket - Lindring i Nord-nettverket • Planarbeid. • Felles risiko- og sårbarhetsanalyse/ felles prosedyrer.

22. Noen forbedringsmuligheter i samarbeidet om kreftpasientene: • Villighet til å lære å bruke telemedisinsk utstyr. • Standardisering av samhandlingen mellom spes.helsetj. og kommunene om kreftbehandling. • Enhetlig praksis for plassering av utgifter knyttet til forbruksmateriell, medikamenter og apotek-leveranser. • Ferdige pakker for delegert cellegiftbeh følger aktuelle pasienter ved utskrivelsen fra sykehus.

23. Behovet for kvalitetssikring: formalisert samhandling i nettverk mellom nivåene og mellom kommunene «This is a second opinion. At first, I thought you had something else!

24. Fokus i moderne sykestuetenkning • Likeverdigere helsetilbud for grupper av kronisk syke. • Pasientforløp som enheter for samhandling. • Nyttegjøre medisinsk teknologisk utvikling. • Gjøre kompetanseoverføring mellom nivåene. • Omgjøre transportøkonomi til helsetjenesteproduksjon.

25. Sykestuemodellens muligheter for å understøtte samhandlingsreformens mål • Skape synlig sammenhengende pasientforløp. • Styrke kommunehelsetjenesten faglig og med ressurser. • Kvalitetssikringssystem som kan buffre for ulike individuelle feilforståelser/ feilpraksis o.l. • Har sykestueplassene de riktige pasientene? • Får de aktuelle pasientene plass på sykestua?

26. Suksesskriterier for sykestuekonseptet • Bedre tilbud for pasienter med lang vei til sykehus. • Dokumenterbar faglig bruk av sykestuene for definerte pasientgrupper. • Færre innleggelser i sykehus fra sykestuekommuner. • Bedret samhandling mellom nivåene ved styrket infrastruktur. • Gjennomføring av BEON-prinsippet/ en god samfunnsøkonomisk modell.

27. Forutsetninger for å lykkes med sykestueprosjektet • Bemanning, kompetanse og definerte ansvars-posisjoner. • Organisering som fremmer måloppnåelse. • Utstyr og prosedyrer. • Fungerende kommunikasjon internt og mellom nivåene: - Hensiktsmessig verktøy. - Gode rutiner. - Innhold som fremmer faglig kommunikasjon. - Felles dokumentasjonssystemer.

28. Kvalitetsforutsetninger • Gode pasientregistreringsdata. • Dokumenterbar standardisering av faglig drift. • Finansieringsordningen må tjene målsettingene for sykestuesatsingen. • Gode, praktiserte rutiner for å fange opp og håndtere avvik.

29. Kapasitetstilpasninger ved sykestuedrift knyttet opp mot dokumentasjon av bruk og kvalitet • Romslighet til å ivareta de oppgavene en har kompetanse og kapasitet til ut fra BEON-prinsippet: • Det er en raskt økende tilgang på potensielle sykestueoppgaver: Økt tilgang på sykestueplasser. Økonomien ledes dit pasientoppgavene ivaretas best.

30. - Lindrende behandling - Rehabilitering - Geriatriske funksjoner - Akuttmedisin Prosjektformen som arbeidsredskap for kvalitetsutvikling: