Bakgrunn 1- filosofi

1. Bakgrunn 1- filosofi • Psykologiens tema er bevisstheten • Metoden: spekulasjon og selvbetraktning • Eksempel: Empiristene I engelsk filosofi (Hobbes, Locke, Mill, Baine) • All kunnskap gjennom sansene + assosiasjon

2. Inntog av empiriske metoder • Inspirert blant annet av eksperimentets suksess i naturvitenskapene • Ideen om at psykologi kunne sees på som en vitenskap på linje med andre, og at de samme metodene dermed er anvendbare

3. Bakgrunn 2 - fysiologi • Klarlegging av kroppens apparat – spesielt nervesystemets virkemåte • Eksempel: Skillet mellom sensoriske og motoriske nervebaner (Bell & Magendie) • Loven om spesifikke nerveenergier (sanseenergier (Müller) • Måling av nerveoverføringshastigheten (Helmholz)

4. Fysiologi – forts. • Oppdagelsen av flere sanser • Muskelsansen (Bell) – senere den kinestetiske sansen • Likevektssansen (Flourens) • Berøringssans, temperatursans

5. Bakgrunn 3 - fysikken • Fysisk beskrivelse av forhold som påvirker oss utenfra • Lys og farge (Newton) • Lydbølger

6. Forholdet mellom fysiske og psykologiske begivenheter • De sensoriske tersklene • Absolutt terskel • Forskjellsterskel • Weber’s lov • Fechner’s lov

7. Nervesystemet og psykologien • En gryende oppfatning av en nær tilknytning mellom fysiologi og psykologi, bl.a. ideen om psykisk energi • Reaksjonstider som måling av hastigheter av overføring av informasjon i nervesystemet • Individuelle forskjeller i reaksjonstider

8. Helmholz og persepsjonspsykologien • Helmholz og andre var opptatt av hvordan fysiske stimuleringer ble bearbeidet i nervesystemet (for eksempel fargesyn) • Sterkt påvirket av Müllers lov om spesifikke sanseenergier • Skiller mellom sansning og persepsjon • Ubevisste slutninger • Nativisme-empirisme debatten

9. Wundt: ”Den første psykologen” • Skillet mellom ”ufortolkede” og ”fortolkede” opplevelser • Fysikeren tolker sine opplevelser ”hvilken partikkel er dette” • Psykologen er interessert i opplevelsen som sådan • Psykologien som eksperimentell vitenskap

10. Wundt’s prosjekt • Metode: Introspeksjon under kontrollerte betingelser, og variasjon av betingelsene (eksperiment) • Skillet mellom de enkle og de sammensatte mentale prossesser • De kompliserte kan bare undersøkes ved ”spor” etter dem (Völkerpsychologie)

11. Forskningsområder • Sansepsykologi (syn, hørsel med flere) • Psykofysikk (forholdet mellom påvirkning og sanseinntrykk) • Oppmerksomhet • Opplevelse av rytme • Enkle følelser • Mental kronometri

12. Wundt’s etterfølgere • Wundt hadde mange elever, men få etterfølgere • Titchener’s strukturalisme (i motsetning til funksjonalisme) • Tre typer mentalt innhold (sansninger, forestillinger og følelser)

13. Andre tilnærminger • Motsetningen mellom bevisstheten som innhold og bevisstheten som handling (akt) • Det typiske er ikke hva vi ser, hører etc, men at vi ser, hører • Bevisstheten er objektrettet, har en intensjonalitet (Franz Brentano) • Også følelser er intensjonale

14. Ebbinghaus og hukommelse • Inspirert av Fechner • Kan man måle hukommelse? • Problemet med tidligere læring • Løsning: Meningsløse stavelser (trebokstavsord) • Lærte seg lister med meningsløse stavelser • Forskjellige mål på hvor mye en husker