OBOS sin rolle i utvikling av drabantbyene

1. OBOS sin rolle i utvikling av drabantbyene Konsernsjef Martin Mæland, OBOS

2. Historisk tilbakeblikk på drabantbyutbyggingen • Omfattende kommunal tilrettelegging: Tomtekjøp • Rimelige tomter • Infrastruktur • Omfattende statlig tilrettelegging: Subsidierte renter • Sterk Husbank • OBOS: Gjennomføringspartner for kommunen i etter krigstidens boligbyggingsløft.

3. De etablerte drabantbyene,borettslagenes doméne • Borettslagene eier og bestemmer over sine bygninger og tomter, og tar ansvar for nærmiljøet. • Andelseierne beslutter etter demokratiske prosesser. • Andelseierne betaler for oppussing. • Romsås – stjerneeksemplet – bomiljøet er rustet opp for milliarder.

4. Ravnkollen borettslagfør rehabilitering

5. Ravnkollen borettslagTotal investering kr. 580.000 per leilighet – totalt kr. 383 mill.

6. OBOS som rådgiver og tilrettelegger • Vi forvalter ca 150 000 boliger – hvorav 41 859 boliger i drabantbyene i Oslo. • Trygg økonomisk forvaltning og rådgivning for styrene i borettslagene. • Groruddalskonsulent • Teknisk prosjektkompetanse gjennom OBOS Prosjekt. • Har, gjennom vår låne- og sparevirksomhet hjulpet borettelagene å finansiere opprustning – spesielt under finanskrisen.

7. OBOS som samfunnsansvarlig • Kunstgressbaner • Flerbrukshaller • Lokale idrettslag • GranittRock

8. Lokale idrettslag

9. Kunstgressbaner

10. OBOS som kommersiell byutvikler • Deltar aktivt i utvikling av drabantbyene på kommersielle vilkår. • Attraktive nærsentra: Tveita • Manglerud • Lambersteter • Transformasjonsprosesser: Økernområdet • Arbeider med flere utviklingsprossesser på egne eiendommer i drabantbyene: Oppsal • Bogerud • Haugenstua • Ammerud m.fl.

11. Quality Hotell 33

12. Lambertseter senterÅrets bygg 2010

13. Tveita senter

14. Forutsetninger for fremtidig utvikling av drabantbyene • Grunneierne, dvs. borettslagene og andre, må ønske utvikling av egen eiendom. • Fremdtidige planer må skape ”merverdi” dvs. en verdi som er vesentlig høyere enn dagens. • ”The Sky Is Not the Limit” – transformasjon er dyrt nok – for høye offentlige ambisjoner og kvalitetskrav skaper høyere boligpriser og sosioøkonomisk segregasjon. • Utvikling bør skje fra sentrumsranden og utover.

15. Gransdalen

16. Utfordringer • Demografi – synkende oppslutning og etniske minoriteters deltagelse. • Hvordan sikre at ressurssterke ”norske” familier blir boende i Groruddalen? • Hvordan legge til rette for samarbeid mellom private og det offentlige? • Økern: Skole og næring • Haugenstua: positive borettslag, positiv bydel, men hva med kommunale etater?

18. Har OBOS et selvstendig ansvar for byutvikling? • Vi har ingen plikt til å la noe skje – det er kommunens og statens ansvar. • Vi tar likevel et betydelig ansvar ved å investere i risikofylt eiendomsutvikling. • Ved å skape overskudd i gode år, har vi rygg også til å bære dårlige år. • Vi tar et betydelig ansvar ved å stille vår kompetanse og kapital tilgjengelig for borettslagene til deres egeninitierte opprustning av bomiljøene.

19. Våre forventninger til Oslo kommune • Kommunen må prioritere: Er boligfremskaffing en viktig velferdsoppgave for en by i vekst? • Kommunen må forstå mekanismen som utløser/stanser utvikling: Konsekvenser av krav, ideelle ønsker, behovet for å skape merverdier i transformasjonsområder. • Kommunen må tilrettelegge: Teknisk og sosial infrastruktur, spesielt kollektivtilbud, skoler og barnehager.