Resultater Folkehøgskole

1. Resultater Folkehøgskole Ove Haugaløkken Geir Karlsen Agneta Knutas Trond Solhaug

2. Prosess-Rektordata: • hvilken nytte anså rektorene at elevene skulle ha av et år på folkehøgskole? • entusiasme til å aktivt leve sitt eget liv, lære folkeskikk, bremse opp karrierejaget, reflektionsår – rundt verdier og etiske problemstillinger – ta valg/standpunkt – eksistensialisme, lære mer om det å vare menneske, kjenne ”internatproblematikken” på kroppen og lære av det, speile seg sølv i andre, dyktiggjøres for livet og forberedes for evigheten, utvikle heile seg med ånd, sjel og kropp, en dannelsereise en prosess til å være oppmerksom på seg selv.

3. Rektorer II • hvordan skolen ønsker at bidra til egenutvikling? Oppdage sine sterke sider – grenser begrensinger, gjennom skolens sosiale liv, gi elevene anledning til å drøfte livssynsspørsmål og åndelige spørsmål, bo tett sammen med mange forskjellige mennesker, øve kritisk tenking om kring livsstil, forbruk og globale utfordringer, fri og likverdig samtale mellom lærer og elev, stimulere til valg, til handling - handling er frihetens manifestasjon, ansvar for prosjekt

4. Rektorer III • hvordan det ”faglige” og den sosiale fellesskapet vil kunne fungere i praksis. • Støttende – utfordrende – grensesperengende - at viet er større en alle jegene, Som en smeltedigel der det totale læringsmiljøet preges av fleksibilitet-innovation og trivsel, en spiral det fag/sosialt miljø virker positivt inn på hverandre, målet er innsikt og toleranse – utfordringen er at få det til – våre motkrefter er individuell egoisme i dagens postmoderne samfunn

5. Rektorer IV • hvordan skal en mulig ”dannelseeffekt” kunne beskrives? • Individuell egenvurdering, vurdere opp mot videre val i livet-kvalitativt i samtale, med skriftlige og muntlige evalueringer, gjennom intervju og sjølvmedling, umulig, tilbakemelding fra elevene selv, velge ut ei gruppe elever for å ha djupere intervju med disse.

6. Valg av fokusskoler • Kristne og frilynte • Geografisk spredning • Faglig spredning

7. Tabell 1. Utvalget; fylke og kjønn. Tall er respondenter og %

8. . Tabell 2. Respondentene fordelt på skoleår og fylke. Tall er individer.

9. Tabell 3. Respondentenes alder fylkesvis. Tall er individer og prosent.s54

10. Tabell 5. Hvordan har elever først fått kjennskap til tilbudet fra folkehøgskolen og søkte de opptak til annen utdanning samtidig

11. Tabell 6 Søkte mer enn folkehøgskole? S 66

12. Tabell 7. Grunnene til at respondentene har søkt ett år på folkehøgskole – rangert. Tall er gjennomsnitt og standardavvik. min 1, maks 4. N=885

13. Tabell 8. Hvilke faktorer angir elever være viktige når de valgte folkehøgskole Tall gjennomsnitt og standardavvik. min 1, maks 10. N=885

14. Søknadsgrunner • Faglig profil er helt avgjørende – folkehøgskolen et sted for å dyrke interesser.. • Livssynt – frilynt eller kristent er vesentlig

15. Tabell 9 Kjennetegn ved folkehøgskolen. Enkelt item. Tall gjennomsnitt og standardavvik. Min 1 maks 16 N=892

17. Tabell 10 Kjennetegn ved folkehøgskolen gruppert. Tall gjennomsnitt og standardavvik. Min 1 maks 16 N=891

18. Tabell 11. Kjennetegn ved folkehøgskole fordelt på skoleår. Tall gjennomsnitt og standardavvik. Min 1 maks 10. *signifikant 5% nivået **Signifikant 1% nivået

19. Gruppering av kjennetegn • Undervisning viktigst • Sosiale aspektet • Medvirkning • Fest – viktigere med årene??!!

20. Tabell 12. I hvilken grad anser elevene at følgende faktorer bidratt til deres generelle utvikling. Tall gjennomsnitt og standardavik. min 1, maks 10. N=884

21. Bidrag til individuell utvikling • Folkehøgskolen rangeres høyt. • Effektstudier følger……………….

22. Tabell 13. I hvilken grad anser elevene at folkehøgskolen bidratt innen følgene områder. Tall gjennomsnitt og standardavik. min 1, maks 10. N=887

23. Tabell 14. I hvilken grad anser elevene at internatlivet vært viktig for deres læring uti fra nedstående spørsmål. Tall gjennomsnitt og standardavik. min 1 maks 10. N=887

24. Tabell 15. I hvilken grad anser elevene at folkehøgskolen har bidratt til at de har fått økt selvtillit uti fra nedstående spørsmål. Tall gjennomsnitt og standardavik. min 1 maks 4. N=890

25. Tabell 16. I hvilken grad opplever elevene at folkehøgskolen bidratt til deres personlige modning. Tall gjennomsnitt og standardavik. min 1 maks 10. N=892

26. Effekt faktoranalyse.2.Tall er faktorladninger 0-1

27. Tabell 17. Utbytte av folkehøgskole beskrevet med 4 faktorer. Samlet variabel for utsagn fra tabell 11-13 Tall gj.sn. standardavvik. Min 1 maks 10. N=880

28. Faktoranalyse - Effekter • Bekrefter at aspektene er distinkte sider ved folkehøgskolen • Personlig utvikling klart viktigst • Bidrag til utdanningsvalg, vesentlig men rangeres lavest. • Samfunnsengasjement – er tilstede, men gir ikke en bestemt faktor..Lader på alle.

29. Tabell 18. Utbytte av folkehøgskole beskrevet med 4 faktorer fordelt på Skoleår. Tall gjennomsnitt og standardavvik. Min 1 maks 10. *signifikant 5% nivået **signifikant 1%nivået

30. Effekter sammenliknet på grupper • Innbyrdes rangering av effekter er stabile hos elever i ulike skoleår. • Den absolutte verdien varierer noe, men vanskelig å tolke.

31. Tabell 19 Fordeling på kjønn i folkehøgskolene: Fødselsår: 1961, 1965, 1970, 1975, 1979 Kilde registerdata SSB. Tall i % og individer N.

32. Tabell 20 Fordeling av foreldres utdanningsbakgrunn og for elever i folkehøgskole sammenliknet med elever som ikke har folkehøgskole Tall i %. Kilde registerdata SSB. Fødselsår: 1961, 1965, 1970, 1975, 1979

33. Tabell 21. Gjennomstrømming: Har elevene begynt på utdanning som de senere har sluttet på?

34. Tabell 22 . Gjennomstrøming: Mener elevene att de har gjort feil utdanningsvalg.

35. Omvalg • Et antall – 20% har begynt og senere sluttet • 10% oppgir at de har valgt feil utdanning – årets elever svaret ’ikke relevant’.

36. Tabell 23 Gjennomsnittlig tid brukt i høyere utdanning – sammenliknet. Tall er N antall år og standardavvik.

37. Tabell 24. Multippel regresjon – avhengig variabel: år i bachelor programmet, uavhengige variable: kjønn, foreldres utdanningsnivå og deltatt i folkehøgskole.

38. Gjennomstrømming Register data N=389147 • Elever med folkehøgskolebakgrunn bruker kortere tid i det nye Bachelor-programmet. • I de øvrige programmene bruker de lengre tid. • Det er en viss effekt av folkehøgskole på utdanningslengde når en kontrollerer for utdanningsbakgrunn

39. Effekter • Folkehøgskolen har betydning for studiegjennomføringen på bachelornivå. • Folkehøgskolen er viktig for egen utvikling (modning) • Dagens søkere til folkehøgskolen legger større vekt på folkehøgskolens faglige sider enn tidligere søkere til folkehøgskolen

40. Oppsummering • Folkehøgskolens tilbud retter seg stadig mer mot ferdigheter, aktivitet, opplevelse • Det er godt samsvar mellom intensjon og realitet i folkehøgskolens virksomhet. • Viktigste utbytte og effekter trolig ikke målt i studien og er mer langsiktig.